Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har i lang tid blokkert prosessen med svensk og finsk Nato-medlemskap. Nå sier Erdogan at han er positiv til finsk Nato-medlemskap, men nekter fortsatt svenskene innpass i forsvarsalliansen.

Finland var først ute med å ta beslutningen om å søke Nato-medlemskap. Deretter kom Sverige også på banen.

Finlands statsminister Sanna Marin og Sveriges statsminister Ulf Kristersson møttes i Stockholm torsdag denne uken for å drøfte søknadsprosessen. Begge regjeringssjefene sier at Finland og Sverige har en felles ambisjon om å fullføre prosessen sammen.

Les også: Jussprofessor om politiets nei til koranbrenning: – En gavepakke til Erdogan og et svik mot Sverige

På hjemmebane står imidlertid statsminister Marin overfor et riksdagsvalg allerede 2. april. En ny meningsmåling viser at 53 prosent av finnene mener Finland bør bli medlem av Nato uten å måtte vente på Sverige.

Bare 28 prosent mener Finland bør fullføre Nato-prosessen sammen med Sverige, viser målingen som ble publisert i den finske avisen Ilta-Sanomat.

Enkelte trodde Erdogan skulle dempe retorikken og slutte opp om svensk og finsk Nato-medlemskap under Nato-toppmøtet i Madrid i fjor sommer. Derimot har tyrkisk motstand til svensk Nato-medlemskap bare vokst i omfang utover høsten.

Et hypotetisk utfall kan være at Finland velger til slutt å gå inn i alliansen uten Sverige.

– Krevende og komplisert

Karsten Friis er seniorforsker ved Nupi med ekspertiseområder innen sikkerhets- og forsvarspolitikk og internasjonale militæroperasjoner. Han tror Sverige omsider vil få Nato-medlemskap.

Men dersom Sverige skulle bli stående alene utenfor Nato, vil det kunne by på flere problemstillinger.

– På den ene siden vil ikke dette bety så mye politisk. Sverige vil uansett havne på vestlig side i tilfellet hvor det er en konflikt med Russland. Men for svenskene er selvfølgelig det å ikke ha Natos artikkel 5 å lene seg på noe annet enn å være Nato-medlem. Da vil de ikke være like sikre på at de får hjelp fra allierte land hvis det oppstår en krise. Da vil de kanskje ikke bli prioritert like høyt, sier Friis til Nettavisen.

Les også: Støre bekrefter enormt stridsvogn-kjøp. Ekspert: –⁠ Reduserer faren for krig med Russland

Natos artikkel 5 innebærer i korte trekk en garanti om militær hjelp fra alliansens medlemsland dersom ett medlemsland selv er under angrep. Artikkel 5 har blitt anvendt kun én gang tidligere, og det var etter terrorangrepene mot USA i 2001.

– Militært så vil det bli mer komplisert. Militære organisasjoner planlegger veldig mye, og har felles planverk for blant annet logistikk og forsyninger. Nato skal revidere planene og se helhetlig på Norden. Hvis Sverige ikke er med i Nato, er det mer krevende for dem fordi da vil de ikke kunne være med i disse planene, sier Friis.

Flere Nato-land har gitt sikkerhetsgarantier om å bistå både Sverige og Finland dersom de skulle bli angrepet før de blir innlemmet i Nato.

– USA, Storbritannia og de nordiske Nato-landene har gitt Sverige sikkerhetsgarantier selv om de er utenfor Nato. Det er ingen tvil om at Sverige vil være en del av alliansen, men allikevel er dette løfter om sikkerhetsgarantier som er gitt av en politisk administrasjon. Om ti år kan det være en ny politisk administrasjon. Dette er ingen tung traktat. Et medlemskap veier tyngre, sier Friis.

– Vurderingene til Sverige og Finland er at de ønsker å gå inn i Nato for å være enda sikrere på at de får hjelp. Det er ikke optimalt hvis Sverige ikke får medlemskap, og de vil være mer utsatt, sier han.

Les også: Slakter Norges kjøp av stridsvogner

– Veldig vrient for Sverige

Utenrikspolitisk forsker og kommentator, Asle Toje, sier at Sverige vil havne mellom to stoler dersom de hypotetisk sett skulle havne utenfor Nato.

– Dette er i ferd med å bli veldig vrient for Sverige fordi de har fattet en beslutning om å slutte seg til Nato, og har satt i gang hele maskineriet med forberedelser, og spesielt med Norge opp mot forsvarsplaner i Nato-sammenheng. De faller på en måte mellom to stoler – den gamle selvstendighetslinjen og allianselinjen, sier Toje til Nettavisen.

– Jeg er nok av den oppfatning at dette vil løse seg til slutt, og at det blir et diplomatisk kompromiss mellom Tyrkia og Sverige, sier han.

– Men det er også verdt å merke seg at denne prosessen har nå pågått i snart ett år. Og det er klart at man må tenke på hva gjør man hvis Sverige ikke kommer i havn med Nato-medlemskapet. Da vil Sverige ende opp som alliert og nøytral samtidig. Det er noe de fleste vil forstå er en veldig vanskelig posisjon å stå i – en nøytral stat som er knyttet til verdens mektigste forsvarsallianse. Der ligger Sveriges problem, sier Toje.

Les også: Jens Stoltenberg nominert til Nobels fredspris

Tror på godkjenning til høsten

Eksperter Nettavisen har snakket med, tror at Tyrkia omsider vil falle på en beslutning om å godkjenne svensk Nato-medlemskap. President Erdogan stiller til gjenvalg i Tyrkia i mai måned.

Magnus Christiansson, som er lektor i krigsvitenskap ved den svenske Försvarshögskolan, tror Tyrkia vil omsider godkjenne svensk Nato-medlemskap straks en ny nasjonalforsamling tar plass til høsten.

– Jeg tror kanskje at Erdogan vil lykkes med å beholde makten, og at man får en turbulent periode etter det. Enkelte mener at det ryktes om at Tyrkia vil sende signaler til Sverige om at de er klare til å ratifisere svensk Nato-medlemskap straks det nye tyrkiske parlamentet er på plass en gang i september eller oktober, sa Christiansson til Nettavisen tidligere denne uken.