Statistisk Sentralbyrås byggetall for mai viser en økning på 14,5 prosent i antall igangsettelsestillatelser for boliger sammenlignet med mai 2011.

– Det er grunn til forsiktig optimisme, men ser vi hele året under ett ligger vi fortsatt 10 prosent bak tallene fra 2011, sier Thor Eek, administrerende direktør i Norske Boligbyggelag (NBBL).

Ifjor ble det bygget 28.000 nye boliger. Det må jobbes hardt, skal man ta igjen dette i år.

Stor innvandring
- Norge har et behov for cirka 35-38.000 boliger per år fram mot 2020 for å dekke boligbehovet, men så langt i år viser tallene kun 11.304, sier Eek.

En av de viktigste grunnene til det store boligbehovet er den økte innvandringen til Norge.

Hvis igangsettingstallene i 2011 skulle dekket opp for befolkningsveksten ifjor, har NBBL beregnet at det i Oslo skulle vært bygd 6.800 flere boliger, 1.800 i Akershus, 400 i Bergen og 300 i Stavanger/Sandnes-området.

Håper på politikerne
Med en årlig befolkningsvekst på om lag 60.000 kommer dette underskuddet på boliger til å øke hvis det ikke skjer betydelige økninger i igangsettelsesstallene for boligbygging ut året, mener NBBL.

De mener stortingsmeldingen om bygningspolitikken som kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) presenterte fredag 15. juni har flere gode tiltak, blant annet forenkling av plan- og bygningsloven.

- På sikt forventes det at 20 prosent av ressursene til saksbehandling kan frigjøres fra de enkle og mindre viktige sakene, til større utbyggingssaker. Dette er positivt for gjennomføringen av større boligprosjekter, men det vil ta tid. Effekten av dette kan vi tidligst merke noe til i 2014, sier Eek.

Han foreslår følgende kortsiktige tiltak for å holde takten opp i nybyggingen:

1. Differensiering av krav til tilgjengelighet i boliger.

Tekniske forskrifter har fastsatt at alle boliger fra og med tre etasjer skal ha heis og være tilgjengelige for rullestolbrukere. Dette er et ideelt mål. Eek mener de fleste ser på heis i tre etasjers bygninger som et naturlig krav i dag. Noe annet er kravet om at alle boliger og alle rom i boligen må være tilgjengelig.

- For de aller minste boligene er dette spesielt utfordrende. Det er stor etterspørsel etter sentrumsnære småleiligheter, og vi synes det er beklagelig at det ikke blir mulig å bygge kostnadseffektive småleiligheter som følge av tilgjengelighetskravene, sier Eek.

Regjeringen har tilpasset kravene til tilgjengelighet for studentboliger slik at det er tilstrekkelig at 20 prosent av disse oppfyller alle krav for tilgjengelighet. Begrunnelsen er at disse boligene er midlertidige.

- Vår erfaring er at de fleste småleiligheter er midlertidige for kjøperne. Det er inngangsbilletten til boligmarkedet for veldig mange unge, sier han.

Eek mener det bør lempes på kravet om tilgjengelighet i småleilighetene. Slik får flest mulig anledning til å skaffe seg sin første bolig.

- En rask forskriftsendring her, vil kunne gi en effekt på antallet igangsatte nye boliger, sier Eek.

2. Bruk Husbanken

Norske statsrenter er rekordlave og betydelig under renten i kredittmarkedet for øvrig. Husbanken tilbyr veldig lave renter, ikke minst på lån med lang bindingstid. Dette fortrinnet bør brukes til å øke boligbyggingen.

- Regjeringen bør gi Husbanken i oppdrag å være mer aktive med å tilby husbanklån til større deler av nybyggingsmarkedet enn det som gjøres i dag. Ved siden av at dette kan få fart på boligbyggingen vil det også få positive effekter ved at de nye prosjektene må oppfylle de kvalitetskrav Husbanken setter, mener NBBL-sjefen, som også mener Husbanken bør brukes til bygging av utleieboliger.

- Normalt vil det være vanskelig å få økonomi i utleieboligbygging uten økonomiske tilskudd, men med dagens lave renter i Husbanken er situasjonen annerledes. Absolutt alle er enig at det er behov for flere utleieboliger i de større byene, så her har man en boligpolitisk mulighet som relativt raskt kunne gitt resultater, ikke minst i boligprosjekter som i utgangspunktet var planlagt for noe annet, sier Eek.