Gå til sidens hovedinnhold

Dronningen havnet i hendene på en healer

Dronning Juliana og hennes familie sto for skandale etter skandale.

(SIDE2): Mens dronning Wilhelmina styrte Nederland gjennom krig og depresjon, var det kongefamilien selv som forårsaket de største krisene for datteren, dronning Juliana. Mer om det siden, vi starter fra begynnelsen.

Da lille prinsesse Juliana Louise Emma Marie Wilhelmina så dagens lys 30. april 1909, var det ingen tvil om at hun var et kjærkomment og etterlengtet barn. Hennes foreldre hadde allerede opplevd en spontanabort, og å få et dødfødt barn - og i tillegg var fødselen svært viktig for å sikre tronfølgen i Nederland.

Jaktet på passende ektemann
Lille Juliana vokste opp i Apeldoorn og i Haag, hvor det ble opprettet en egen liten skoleklasse for at hun skulle få utdanning sammen med tre jevnaldrende jenter. I 1927 fylte Juliana 18 år, og to dager etter myndighetsdagen møtte hun første gang i statsråd.

Tidlig på 1930-tallet begynte dronning Wilhelmina jakten på en passende ektemann til datteren. Den nederlandske kongefamilien var imidlertid regnet som en av Europas mest religiøse, og det var slett ikke enkelt å finne en protestantisk prins som oppfylte Wilhelminas krav. Både britiske og svenske prinser ble vurdert, men takket enten nei, eller ble funnet uegnet.

Falt pladask for tysk prins
Under vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936 møtte imidlertid prinsesse Juliana en tysk aristokrat, prins Bernhard av Lippe-Biesterfeld. Prins Bernhard var en galant, ung forretningsmann, og selv om han ikke var en playboy, var det kjent at han likte å svinge seg på byen.

Samtidig hadde han både tittelen i orden og riktig religion, og det holdt for dronning Wilhelmina. Det unge paret ble forlovet 8. september 1936, og giftet seg i Haag 7. januar året etter. De fikk datteren Beatrix i januar året etter, og sommeren 1939 kom datter nummer to av til sammen fire, Irene.

Prinsesse Juliana hadde falt pladask for Bernhard, og kjærligheten overlevde både adskillelse under 2. verdenskrig, og den senere ektemannens utroskap - som resulterte i (minst) to barn født utenfor ekteskap.

Krigseksil i Ottawa
Da 2. verdenskrig brøt ut, ble den nederlandske kongefamilien evakuert til London. En måned senere tok Juliana sine to små døtre med til Ottawa i Canada, hvor de ble boende til krigen var over, mens prins Bernhard ble værende i London for å støtte sin svigermor, dronning Wilhelmina.

Bernhard besøkte imidlertid Juliana i Ottawa, og et av besøkende resulterte i at prinsessen igjen ble gravid. Da fødselen nærmet seg, måtte generalguvernøren i Canada trå til.

Julianas rom på sykehuset i Ottawa ble erklært for utenlandsk territorium, og dermed ble datteren Margriet født med nederlandsk statsborgerskap, og ikke canadisk, noe som ville ha utelukket henne fra arverekken til den nederlandske tronen.

Fikk synshemmet datter
I 1946 ble Juliana gravid igjen, men under svangerskapet pådro hun seg røde hunder. Kort tid etter at datteren Marijke Christina ble født, ble det klart at hun var nesten blind på det ene øyet, og hadde sterkt svekket syn på det andre.

Etter krigen var dronning Wilhelmina syk og sliten, og høsten 1947 fungerte Juliana i flere uker som regent for moren. Det samme gjentok seg året etter, og selv om Juliana innstendig ba moren om å bli sittende på tronen til hun hadde regjert i seksti år, valgte Wilhelmina høsten 1948 å abdisere, etter nesten 58 år som nederlendernes dronning. Juliana ble tatt i ed som dronning 6. september 1948.

Droppet «majestet»
Den ferske dronningen var svært bekymret for sin synshemmede yngste datter, og klamret seg til alle håp om at noen kunne hjelpe lille Christina, som hun til daglig ble kalt. Dette førte dronning Juliana i armene på Greet Hofmans, en healer og håndspålegger som etter hvert fikk sto innflytelse over dronningen.

Greet Hofmans og hennes ektemann flyttet inn på slottet og paret fikk stadig sterkere makt over Juliana, som i denne perioden anla en svært avslappet stil. Hun viste seg stadig offentlig i hverdagsklær. Hun syklet mye for å få frisk luft, og insisterte i en periode på å bli tiltalt med «fru» i stedet for «Deres Majestet».

Juliana kunne finne på å dukke opp uannonsert på sosiale institusjoner og skoler i nærheten av der hun bodde, og hennes forfriskende jordnærhet gjorde henne svært populær.

Hofmans-skandalen
I flere år unnlot mediene å omtale det som skjedde innenfor slottets vegger, men til slutt endte saken som en nasjonal debatt om Julianas egnethet som dronning.

Hofmans-skandalen toppet seg i 1956, og truet med å velte hele det nederlandske monarkiet. Hoffet var splittet i en fraksjon som støttet prins Bernhard og mente dronningen var en religiøs fanatiker og pasifist som burde avsettes, og en annen fraksjon bestående av ekteparet Hofmans og dronningens lojale tjenerstab.

Den nederlandske statsministeren skar til slutt igjennom for å få slutt på krisen. Ekteparet Hofmans ble kastet ut av slottet, og deres støttespillere ved hoffet ble enten sparket eller pensjonert. Samtidig var prins Bernhard klar for å skille seg fra Juliana, men ombestemte seg da han, som han fortalte en amerikansk journalist, «fant ut at kvinnen fortsatt elsket ham».

Datteren skapte nytt bråk
I 1963 oppstod enda en krise, da dronning Julianas nest eldste datter, Irene, i hemmelighet konverterte til katolisismen. Irene lot være å be om parlamentets samtykke for å få giftet seg, og inngikk i august 1964 ekteskap med prins Carlos Hugo av Bourbon, hertugen av Parma - en av pretendentene til den spanske tronen, og leder for det spanske karlistpartiet.

Nederlenderne mintes fortsatt landets åtti år lange kamp for å frigjøre seg fra spansk herredømme (på 1500-tallet) og fra den tyske krigsokkupasjonen, og prinsesse Irenes handlinger førte til at det vokste fram et hat mot monarkiet. Flere mente dronning Juliana burde abdisere, men hun overlevde takket være sin mangeårige innsats for landet.

Raste mot tysk kjæreste
Det var imidlertid ikke slutt på krisene, og raseriet blusset opp igjen da tronarvingen Beatrix i 1965 forlovet seg med en mann fra den gamle okkupasjonsmakten Tyskland. Diplomaten Claus von Amsberg hadde i likhet med alle tyske menn på hans alder vært medlem i Hitlerjugend, og hadde i tillegg tjenestegjort i de tyske styrkene mot slutten av 2. verdenskrig.

Sinte nederlendere tok til gatene og demonstrerte mot denne «forræderske» handlingen. Ingen krevde dronning Julianas avgang, fordi det ville resultere i at Beatrix ble dronning, men spørsmålet om landet skulle fortsatt skulle være et monarki ble nok en gang aktualisert. Dronning Juliana skal ha forsøkt å avlyse bryllupsplanene, men ga til slutt etter.

Bryllupet sto i 1966, under en storm av demonstrasjoner, men da det unge paret året etter fikk en sønn, Willem-Alexander, var det horder av jublende mennesker som samlet seg i gatene. For første gang på 116 år var det født en mannlig tronarving.

Tok imot millionbestikkelse
Problemene var imidlertid ikke over med dette, for i 1976 rystet en ny skandale det nederlandske monarkiets grunnvoller. Denne gangen var det dronningens ektemann, prins Bernhard, som ble avslørt for å ha tatt i mot 1,1 millioner dollar fra det amerikanske flyselskapet Lockheed Martin, mot å løfte om å påvirke den nederlandske regjeringen til å kjøpe Lockheeds kampfly.

Statsministeren beordret gransking, men prins Bernhard nektet å svare på spørsmålene, og hevdet at han «var hevet over den slags». I august 1976 ble prinsens aktiviteter omtalt i en sterkt sensurert og nedtonet rapport, men saken endte med at Bernhard trakk seg fra en rekke verv, både militære og sivile, og med det unngikk å bli stilt for retten.

30. april 1980, på sin 71-årsdag, abdiserte dronning Juliana. Eldstedatteren Beatrix ble landets nye dronning, og Juliana fikk igjen prinsessetittelen.

Kjente ikke igjen sin egen familie
Juliana hadde alltid vært opptatt av velgjørenhet, og var involvert i en rekke veldedige formål til langt etter at hun hadde passert åtti år. Fra midten av 1990-tallet ble imidlertid helsetilstanden stadig svekket, og hun ble gradvis dement.

I et intervju i 2001 fortalte prins Bernhard offentligheten at kona led av Alheimers, og at hun ikke lenger var i stand til å kjenne igjen sin egen familie.

Prinsesse Juliana døde mens hun sov 20. mars 2004, noen uker før hun ville fylt 95 år.

Åtte måneder senere døde prins Bernhard, 93 år gammel.

(Kilde: Wikipedia mfl.)

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis

Kommentarer til denne saken