FOLKETS HUS (Nettavisen): Selv om oljenedturen har sendt norsk økonomi inn i en nedgangskonjunktur, vokser fremdeles gjeldsgraden i husholdningene.
Samtidig som boligprisene har steget mye gjennom mange år, har husholdningene gjeld som andel av disponibel inntekt skutt i været, fra rundt 130 prosent for femten år siden til rekordhøye 230 prosent ved utgangen av 2015.
Det bekymrer NHO-direktør Dag Aarnes.
- Man bør være svært bekymret, fordi man har sett i andre land at når gjeldsutviklingen blir såpass sterk som den har vært i Norge nå, kommer det til et punkt hvor veksten i husholdningenes bruk av varer og tjenester flater ut og stopper opp. Privat konsum er 50-60 prosent av BNP og en viktig drivkraft i økonomien, sier Aarnes til Nettavisen.
Les også: Slår alarm om gjeldskrise
Med høy gjeld kan selv små renteøkninger medføre kutt i annet forbruk. Det betyr fare for den økonomiske veksten.
- Da kan vi få en effekt på konsumet med varig lav vekst, med påfølgende svak vekst i økonomien, sier han.
Høy gjeld legger i tillegg bånd på fremtidige renteøkninger fra Norges Bank.
- Når gjelden blir så høy, innskrenker også det mulighetsrommet i pengepolitikken, mener Aarnes.
- Det er ikke helsvart
På kort sikt er det fortsatt oljenedturen som dominerer i beskrivelsen av norsk økonomi.
NHO anslår at norsk økonomi, der veksten stanset helt opp på slutten av 2015, vil være i lavkonjunktur i flere år. Ikke før i 2018 er fastlandsøkonomien tilbake på trendvekst på rundt to prosent, lyder prognosen. NHO-bedriftenes vurdering av markedssituasjonen er den laveste siden finanskrisen.
- Vi er i en periode der det går tregt, med en fortsatt økning i arbeidsløsheten. Men det er ikke helsvart. Store deler av landet har ikke økning i arbeidsløsheten. Vi har fått en gunstig utvikling i kronekursen og politikken bidra til å dempe nedgangen, sier sjeføkonom Stein Reegård i LO.
Les også: Storbank: - Bunnen er nådd i norsk økonomi
Effektene av svekket kronekurs og ekspansiv rente- og finanspolitikk virker likevel som en støtdemper.
- Totalt sett kunne det gått verre. Den fornuftige tilpasningen på valutaområdet har dempet krisen, men den er ille nok for de som blir berørt. Vi har rigget for vanskelige tider gjennom etableringen av oljefondet og handlingsregelen, mener han.
Spenning før oljetoppmøte
Nedgangskonjunkturens utspring, oljeprisen, har den siste tiden gjort et lite comeback. Det er delvis drevet av håp om at store produsentland skal ta initiativ for å få bukt med den store overproduksjonen som har sendt oljeprisene i kjelleren. Den siste uken er oljeprisen opp over 11 prosent og siden bunnen i februar er oppgangen på 64 prosent.
Les også: - Oljemarkedet nærmer seg balanse
I Qatar skal flere medlemmer av oljekartellet OPEC, samt andre produsenter som Russland, møtes søndag for å diskutere en frys i produksjonsnivåene. Møtet har bidratt til håp om begrensninger i et oljemarked som tynges av høyere produksjon enn etterspørsel.
Les mer: Norge kan tjene milliarder på hemmelige oljemøter
- Det vil kunne gi et lite bidrag til stabilisering. Alternativet, økt produksjon, vil øke gapet. Hvis det materialiserer seg et vedtak som er positivt tror jeg vi vil fortsette trenden. Derimot, skulle det blir skuffelse, bikker oljeprisen ned igjen, sier samfunnsøkonom Eystein Gjelsvik i LO.