(SIDE2:) På få år er røykingen blant unge halvert, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

Færre røykere
Det er nå 15 prosent unge i alderen 16-24 år som sier at de røyker daglig, mot 16 prosent i 2007. Røykingen i denne aldersgruppen er halvert siden 2003. I tillegg til de som røyker hver dag, røyker 13 prosent av og til.

Hvorfor tror du at det er færre ungdommer som begynner å røyke?

- Det er for det første veldig flott at vi i løpet av noen ganske få år har redusert røyking blant ungdom til det halve. I 2002 var det 29 prosent mellom 16 og 24 som var daligrøykende. Tallet er nå 15 prosent. Det er ytterligere én prosent ned fra i fjor. Det er vi glade for. Det skyldes nok at det er mye mer generelt negativ holdning til sigarettrøyking i ungdomskulturen. Det skyldes både trender internt i ungdomsmiljøet og at vi har vært aktive fra myndighetene i det tobakksforebyggende arbeidet. De fleste ungdomsskoleelever i Norge går gjennom dette antirøykeprogrammet som heter «Fri,» sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i Helsedirektoratet til Side2.

Helsedirektoratet jobber kontinuerlig med å gjøre tobakken mindre tilgjengelig.

- Vi jobber også mot røyking gjennom kampanjer, høye priser, markedsføringsforbud og røykfrihet på serveringssteder, for å redusere ungdomsrøykingen. Og vi mener at det er god grunn til å fortsette dette arbeidet. Vi har foreslått for helseministeren at aldersgrensen bør heves til 20 år. Både det og begrense antall salgssteder, er forslag som ligger i helsedepartemenet. Det var et forslag fra legeforeningen som gikk på at man bare bør selge tobakk der man selger alkohol, for der har man bedre trening med å overholde aldersgrensene. Det betyr at bensinstasjoner og kiosker ikke får selge tobakk. Man skal gjøre aldersgrensen mer reell, for den overholdes ikke i dag. De fleste ungdommer får kjøpt røyk selv, sier Larsen.

I forhold til på 70-tallet er det langt færre ungdommer som begynner å røyke nå.

Også blant voksne er røykingen avtakende.

Blant daglige røykere er den største andelen personer i alderen 35-64 år. Den laveste andelen er blant de yngste og eldste.

Helsedirektøren kommer med gode råd til de som har planer om å stumpe røyken i 2009.

- Det er lurt å bestemme seg for at nå skal man slutte. Man lykkes bedre hvis man allierer seg med noen andre, ringer røyketelefonen og får tips og bruker nikotinerstatning i en overgangsperiode. Da har man større sjanse for å lykkes, sier Larsen.

Kan gi depresjoner
Og hvis vi skal tro på amerikansk forskning, så er det lurt å holde seg unna nikotin.

- Denne studien er unik fordi den er den første som viser at å bli eksponert for nikotin tidlig i livet kan ha langvarige nevrobiologiske konsekvenser som er bevist i humør forstyrrelser, sier professor i psykologi Carlos Bolanos til health24.com.

Men helsedirektøren mener man bør være forsiktig med å sammenligne rotter med mennesker.

- Vi har allerede en lang liste med gode grunner til hvorfor ungdom ikke skal begynne å røyke. Det fint at hjerneforskerne prøver å kartlegge sammenhengen mellom røyking og psykiske lidelser. Det aller viktigste perspektivet for oss er å forhindre at ungdom begynner å røyke, sier Larsen.

Larsen synes ikke dette forskningsresultatet bør tas seriøst.

Amerikansk forskning på rotter viser nemlig at ungdom som røyker har større risiko for depresjoner senere i livet. De ga nikotin til rotter i «tenårene» og det ledet til et depresjonslignende stadium i voksen alder. Forskerne tror at nikotin kan ha samme innvirkning på mennesker.

Reagerer forskjellig
Rottene fikk enten nikotin eller salt to ganger daglig i femten dager. Etter behandlingsperioden var over, så ble rottene utsatt for forskjellige eksperimenter, for å finne ut hvordan de ville reagere på blant annet stressende situasjoner. Forskerne fant ut at endringer i oppførselen symptomatisk for depresjon kunne oppstå én uke etter at tilførselen av nikotinen opphørte. Det mest overraskende funnet var at kun én dag med eksponering av nikotin i ungdomstiden kan ha langvarig effekt, ettersom noen av rottene kun fikk nikotin én gang.

Tror du at ved å kun bli eksponert for nikotin én gang i ungdomstiden kan føre til depresjoner i voksen alder?

- Tydeligvis var det tilstrekkelig for rotter, men man skal være forsiktig med å sette for store likhetstegn mellom en rottehjerne og en menneskehjerne. Så selv om det har hatt en bestemt effekt på rotter, så trenger det ikke å ha den samme effekten på mennesker, sier helsedirektøren.

Voksne rotter reagerte ikke med depresjon på nikotinen.

Tror du det er forskjell på hvordan ungdommer og voksne reagerer på nikotin?

- Ja, det vil jeg tro, for det er klart at alle som er i oppvekst og ikke ferdig utviklet er mer påvirkelig for alle typer kjemiske substanser, sier Larsen.

Ettersom signalsubstanssystemene i hjernen fortsetter å utvikle seg gjennom ungdomstiden, så er en av teoriene til forskerne at nikotin kan ha negativ innvirkning på disse systemene og resulterer i endret funksjonalitet senere i livet. Forskerne understreker at det trengs ytterligere forskning for å finne ut hvordan denne prosessen oppstår.

Studien viser at nikotin kan medføre symptomer på depresjon, men paradoksalt også kan være med på å håndtere disse symptomene og dermed også øker sjansene for å bli avhengig.

Det mener helsedirektøren kun er spekulasjoner langt utover det som det er grunnlag for etter en studie på rotter.