Som en del av budsjettforliket mellom Regjeringen, Venstre og KrF, vil det fra 15. mars bli innført en «miljøavgift» på 1,5 krone per papir- og plastpose.
Begrepet «miljøavgift» benyttes selv om Statens forurensingstilsyn tidligere har slått fast at bæreposer ikke var et problem i Norge. Forbruket av plastposer i Norge er på rundt én milliard bæreposer i året, der rundt 80 prosent benyttes til avfall eller annet gjenbruk.
I løpet av de neste 9,5 månedene i 2015 avgiften vil gjelde, regner Stortinget med at staten vil ta inn én milliard kroner i poseavgift, hvilket er mer enn 100 millioner kroner per måned.
Fordi merverdiavgiften kommer i tillegg, betyr det at hver eneste pose nå vil bli 1,87 kroner dyrere. Dermed vil en normal pose i butikken koste 3-4 kroner.
En pose er ikke en pose
Men hvilke poser er det nå som blir dyrere?
Det finnes svært mange poser som er laget i papir og plast - alt fra plastposer på matbutikken, til brødposer i brødavdelingen til avfallsposer til fryseposer til svært små handleposer.
Hva som er en pose er ikke definert, men som en note til forslaget, står det følgende:
«[...] innføring av avgifter på poser gjelder poser i forbindelse med handel i dagligvare- og detaljhandelen».
Dermed er det sikkert at fryseposer og rene avfallsposer faller utenfor avgiftsforslaget. Stortinget vil derimot at det skal være Finansdepartementet som skal komme med regler og avgrensninger.
- Nytt for oss
Nettavisen har vært i kontakt med Finansdepartementet for å høre hva de anser som en pose.
- Dette er like nytt for oss. Vi ser at det presiseres at det skal være i forbindelse med handel i butikker, men reglene for dette har vi ikke sett på, sier pressevakt Hong Pham til Nettavisen.
En avklaring på hva som er en avgiftsbelagt, skal være klart før 15. mars.