The New York Times kunne tirsdag opplyse om at relativ ny etterretningsinformasjon, som er vurdert og gjennomgått av amerikanske offisielle tjenestepersoner, antyder at det var en pro-ukrainsk gruppe som sto bak sabotasjen mot Nord Stream-rørledningene i Østersjøen i fjor høst.
Avisen, som henviser til anonyme kilder, skriver at det foreligger ingen bevis for at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj eller hans «løytnanter» var involvert i operasjonen, eller at noen handlet på ordre fra den ukrainske regjeringen.
Kildene sier de tror sabotørene var ukrainske eller russiske, eller en kombinasjon av de to nasjonalitetene, og at de var kritikere av president Vladimir Putin.
Videre opplyser kildene til avisen at eksplosivene ble trolig plassert av erfarne dykkere, som ikke synes å ha jobbet for etterretningstjenester eller militære tjenester.
Les også: Spor peker i ukrainsk retning etter Nord Stream-eksplosjonene
Den tyske avisen Die Zeit fulgte opp med en artikkel samme kveld, som supplerte med flere detaljer om de påståtte sabotørene og fartøyet som angivelig ble brukt under sabotasjen.
Professor og lektor ved Forsvarsakademiet i Danmark, Peter Viggo Jakobsen, tror ikke det er helt tilfeldig at anonymiserte offentlige kilder i USA velger å fremme påstander om at det tilsynelatende kan være en pro-ukrainsk gruppe som står bak sabotasjen.
– Jeg har ikke teknisk innsikt til å kunne bedømme om hvorvidt denne operasjonen lar seg gjøre på denne måten – om seks personer kan være i stand til å sprenge disse to gassrørledningene. Men det jeg har bitt mer merke i, er at amerikanerne går ut og kommenterer denne saken i The New York Times, sier Jakobsen til Nettavisen.
– Når jeg leser The New York Times får jeg inntrykk av at amerikanerne prøver å lage en historiefortelling om at det ikke er noen forbindelse til president Zelenskyj og den ukrainske regjeringen. Det er viktig for amerikanerne at Tyskland ikke begynner å bli sure på Ukraina. Tyskland er en viktig alliansepartner som sender mye militær og økonomisk støtte til Ukraina, sier Jakobsen til Nettavisen.
Les også: Russland krever full etterforskning av Nord Stream
– Det ville vært en katastrofe
Reparasjonen av Nord Stream-rørledningene, som er eid av både Russland og Tyskland, anslås å koste 500 millioner dollar. Tyskland har akseptert skyhøye gasspriser i solidaritet med ukrainernes forsvarskrig, og enhver antydning om at Ukraina kunne stå bak sabotasjen ville kunne svekke forholdet mellom de to landene.
– Det ville vært en katastrofe om Tyskland sier at «siden dere har ødelagt gassrørledningene, vil vi ikke støtte dere lenger». Men dette er spekulasjoner, påpeker Jakobsen.
– På den andre siden gir USA også et signal til Russland om at de tror heller ikke at russerne står bak sabotasjen. De prøver å si at de ønsker å begrense krigen, og at det ikke skal spre seg til andre land, hverken horisontalt eller vertikalt, sier Jakobsen.
– Jeg er litt skeptisk
Ståle Ulriksen, som er forsker og lærer ved Forsvarets høgskole/Sjøkrigsskolen, stiller seg skeptisk til informasjonen som framkommer i The New York Times-artikkelen.
Påstandene som fremmes i artikkelen er hovedsakelig basert på informasjon fra anonymiserte offisielle amerikanske kilder.
– Jeg er litt skeptisk til The New York Times siden de har smelt ut denne Seymour Hersh-artikkelen. Den var litt eventyrfortelling. Jeg vil gjerne høre om de nye påstandene direkte fra de amerikanske offisielle kildene, sier Ulriksen til Nettavisen.
Ulriksen viser til den amerikanske journalisten som nylig påsto at det var USA med bistand fra den norske marinen som sto bak sabotasjen av Nord Stream-rørledningene.
Les også: Hevder Norge og USA sto bak Nord Stream-eksplosjonene: – Fullstendig usant
Tyske medier, som henviser til informasjon fra tyske granskere, skriver at sabotasjen kan ha blitt utført av seks personer fra en innleid yacht, som tilhører et polskregistrert selskap som igjen eies av to ukrainske statsborgere.
– Men er det praktisk mulig for én kaptein, to dykkere, to dykkerassistenter og én lege å gjennomføre en sånn sabotasje, Ulriksen?
– Hvis de har kompetanse på dykking, eksplosiver og sprenging, så går det an. Men å gjøre det uten å bli tatt, er noe helt annet. Man må ha de rette folkene og den rette informasjonen og etterretningen til å gjennomføre noe sånt, sier han.
Fakta om Nord Stream-sabotasjen
* Nord Stream 1 og 2 er navnet på to gassrørledninger som går mellom Russland og Tyskland via Østersjøen.
* Nord Stream 1 består av to rørledninger som åpnet i 2011 og 2012. Den er over 120 mil lang og går fra Vyborg nordvest i Russland til Greifswald nordøst i Tyskland, der den kobles på en tysk oljerørledning.
* Den var verdens lengste undersjøiske rørledning da den ble bygd.
* Nord Stream 2 består av to rørledninger som går parallelt med Nord Stream 1. Den ble bygd mellom 2018 og 2021 for å doble kapasiteten på russisk gasseksport til Europa.
* 27. september ble det meldt om et uvanlig trykkfall både i Nord Stream 1 og 2.
* Eksperter fastslo ved hjelp av seismiske målinger at det skyldtes eksplosjoner på havbunnen ved den danske øya Bornholm dagen før.
* Dette resulterte i alt i fire ulike lekkasjer, hvorav to var i svensk farvann og to i dansk.
* Knapt to måneder senere bekreftet Sverige at eksplosjonene skyldtes sabotasje, og at det er funnet sprengstoff på fremmede gjenstander hentet opp fra åstedet.
* Verken Sverige eller Danmark har konkludert med hvem som sto bak.
Kilde: NTB
– Utelukker ingen
Ulriksen sier at han på nåværende tidspunkt kan utelukke verken en pro-ukrainsk gruppe, Russland eller Ukraina som mulige sabotører.
– Det eneste som er sikkert, er at det ikke er Norge som står bak. Det er snålt at svensker, dansker og tyskere har vært stille om dette så lenge. Det får en til å lure på om det er noe her som gjør at de ikke vil gå ut med det. Jeg tror fremdeles at det er Russland som har sterkest motiv til å gjennomføre en sånn sabotasje, og da er det i så fall en falskt flagg-operasjon, sier han.
Svenske, tyske og danske myndigheter iverksatte egne uavhengige granskninger etter sabotasjen, men har så langt holdt kortene svært tett til brystet.
– Hvis det er Ukraina som har gjort dette med viten og vilje, ville det vært en ekstrem risiko. Da risikerer de å miste støtte i Vesten til de grader. Jeg sliter med å tro at den ukrainske regjeringen ville tatt en sånn risiko, sier Ulriksen.
– Hva er i så fall motivet til Ukraina, Ulriksen og Jakobsen?
– Det er pengestrømmen fra Vesten inn til Russland. Med kjøp av russisk gass følger også en politisk avhengighet, sier Ulriksen.
– Jeg kan ikke si annet enn at de har motivasjon og interesse for å sprenge disse ledningene for å svekke de økonomiske båndene mellom Tyskland og Russland, og forhindre Russland fra å selge gass til Tyskland, slik at de ikke kan finansiere krigen med gassinntektene, sier Jakobsen.
Ukraina har i årevis vært motstandere av Nord Stream-prosjektet, og omtalt det som en sikkerhetstrussel fordi det tillater Russland å selge enda mer gass til Europa.
– Jeg vil si at det er veldig mye vi ikke vet om denne saken, og at veldig mye er spekulasjoner. Jeg ser på dette som et amerikansk forsøk på å imøtegå historier som vil få pilen til å peke mot Ukraina. Jeg leser The New York Times-artikkelen som et forsøk på å forhindre at den ukrainske regjeringen får skylden. Og hvis det så skulle vise seg å være en pro-ukrainsk gruppe som står bak, så er det i hvert fall ikke den ukrainske regjeringen involvert, sier Jakobsen.
Les også: Kina styrker forsvaret: – Målet er å kunne erobre Taiwan om fire år
– Ikke logisk at Russland står bak
Både Polen og Ukraina var raskt ute med å rette pekefingeren mot Russland, og beskylde dem for sabotasjen, som en slags falskt flagg-operasjon med hensikt å gi andre skylden for sabotasjen.
Mats Ljungqvist, som leder den svenske granskningen av Nord Stream-sabotasjen, har tidligere uttalt til The New York Times at han anser det som ulogisk at Russland selv står bak sabotasjen på sin egen gassrørledning.
Nettavisen har spurt den svenske aktoren om det er noe grunnlag for å tro at det kan være en pro-ukrainsk gruppe som står bak sabotasjen.
– Med henvisning til den pågående granskningen ønsker jeg ikke å kommentere på nåværende tidspunkt. Når det foreligger noe mer å si, vil det gjøres gjennom pressetjenesten, sier Ljungqvist til Nettavisen onsdag ettermiddag.
Rådgiver til president Zelenskyj, Mikhailo Podolyak, opplyser i en Twitter-melding at Ukraina ikke er involvert i hendelsen i Østersjøen.
«Selv om jeg nyter å samle på artige konspirasjonsteorier om den ukrainske regjeringen, er jeg nødt til å si: Ukraina har ingenting å gjøre med hendelsen i Østersjøen, og har ingen informasjon om "pro-ukrainske grupper",» skriver han på Twitter.
Storpolitisk spill: – Bygger seg ganske kraftig opp nå
Ulriksen omtaler Nord Stream-saken som et storpolitisk spill.
– Denne kampen om narrativet (historiefortellingen) er kjempeviktig for alle parter. Jeg vil ikke utelukke noe som helst, sier Ulriksen.
Kina, som i disse dager avholder det årlige møte i Folkekongressen i Beijing, er også en stor del av det storpolitiske bakteppet. USA har nylig fremmet sterke anklager om at Beijing vurderer å forsyne Russland med både våpen og ammunisjon.
På tirsdag fikk USA et skarpt tilsvar fra Kinas utenriksminister Qin Gang, som advarte om at «konflikt og konfrontasjon» er uunngåelig dersom ikke USA endrer sin holdning overfor Kina. Qin advarte også USA mot å tråkke over grensen i det betente Taiwan-spørsmålet.
– Nå er det veldig mye som handler om å bygge opp narrativet. Det som ble sagt fra kinesisk hold i går, hvor de advarer USA og trekker samtidig paralleller til Taiwan, virker som en forberedelse til å levere våpen til Russland. Det er i ferd med å bygge seg ganske kraftig opp nå, sier han.
USA har lovet å bistå Taiwan dersom øystaten skulle bli invadert av Kina. Det er dog uklart hva slags hjelp USA eventuelt ville stilt opp med i en slik situasjon, noe som inngår i amerikanernes strategiske tvetydighetspolitikk i Taiwan-spørsmålet.