Nye bransjetall for inkassobransjen viser tidenes verste tall når de gjelder utestående inkassogjeld, med mer enn 70 milliarder i 2015. Beløpet er fordelt på 7,5 millioner inkassosaker.

Usikret gjeld, som kredittkort og forbrukslån, har per 1. februar 2016 med tall samme tid i 2015 hatt en økning i gjennomsnittlig beløp på hele ni prosent eller 3.000 kroner. Det viser tall Kredinor har hentet inn.

Den største endringen ser man blant unge mellom 18 til 25 år hvor økningen i antall saker er på 31 prosent – og økningen i utestående gjeld øker med nesten 70 prosent. Og økningen er størst blant menn i denne gruppen.

Antall saker øker med 24 prosent for kvinner og 37 prosent for menn.

- Forbruksfinansiering har økt betydelig de senere år, og vi ser bekymringsfullt på situasjonen som vil oppstå, ikke hvis, men når det kommer en renteøkning, sier administrerende direktør Tor Berntsen i Kredinor.

Han viser til at en renteøkning vil innebære at mange vil få mer enn nok med å betale på sine boliglån, noe som igjen vil gå utover betjeningsevnen til forbruksgjeld.

– Vår erfaring er at bolig – hus og hjem – er det som prioriteres høyest ved betalingsproblemer, og forbrukslån kan være noe av det som blir nedprioritert når regningene skal betales, sier Kredinor-sjefen.

Selv om økningen er fra ganske lave beløp, så er det en stor økning fordi unge mellom 18 til 25 år utgjør en gruppe som legger hele sitt økonomiske liv i «ruiner» før det egentlig har startet, mener han.

- Det har i flere år vært relativt omfattende og til dels aggressiv markedsføring av kredittkort, og vi ser at mange skyldnere går igjen med flere saker. Har du fått kredittkort kravet ditt oversendt til inkasso, så er det en relativt stor fare for at du har andre kredittkort som også vil lide samme skjebne. Når det så reklameres med at du nærmest kan løse dine kredittkort problemer ved å ta opp ett større forbrukslån, så er det en enkel utvei for mange, sier Tor Berntsen, administrerende direktør i Kredinor.

Han peker på at selv om en renteøkning ikke rammer like hardt som finanskrise og oljekrakk, så rammer det mye bredere.