Gå til sidens hovedinnhold

- Norge taper 10 milliarder kroner i året på denne tollgrensen

Netthandelsgründer Einar Øgrey Brandsdal mener Norge taper milliarder på «tollfrigrensen» på netthandel.

Som Nettavisen tidligere har skrevet, har samtlige fire partier som de siste to ukene har sittet i regjeringssonderinger enten lovet eller programfestet å øke dagens såkalte «tollfrigrense» på netthandel fra 200 til et sted mellom 400 og 1000 kroner.

Grensen er et nedre gulv for når en må betale merverdiavgift for varer importert fra utlandet, og er satt primært for å slippe et tungrodd byråkrati rundt import av småprodukter.

Grensen har stått urørt siden 1975. Om den hadde blitt justert med prisstigningen, slik stort sett alle andre offentlige satser blir justert, hadde grensen i dag vært på ganske nøyaktig 1000 kroner.

Store ekstrakostnader

At beløpet ikke har blitt justert på 38 år irriterer ikke overraskende nok mange som handler på nett. Om beløpet overstiger 200 kroner, må man betale 25 prosent merverdiavgift på produktet - inkludert fraktkostnaden - i tillegg til et «fortollingsgebyr».

For Posten er dette beløpet i skrivende stund 133 kroner for varer opp til 1000 kroner, mens UPS tar 155 kroner.

Før Stortingsvalget i 2007 var samtlige partier på Stortinget enige om å øke tollfrigrensen, men etter at den rødgrønne-regjeringen tok over, endret de mening. Årsaken er at de mente konsekvensene for norsk næringsliv ville bli for store om utenlandske bedrifter kunne slippe unna å betale merverdiavgift, som norske bedrifter måtte betale.

Har økt gebyret fire ganger så mye som prisstigningen

Siden den gang har tollfrigrensen stått stille, mens gebyrene speditørene tar for å kreve inn merverdiavgift til staten har skutt i været. I 2006 tok Posten et gebyr på 85 kroner på forsendelser fra utlandet, mens det nå altså er 133 kroner - en økning på 56 prosent. Til tross for at Posten er pålagt å ha et kostnadsbasert gebyr, har prisveksten ifølge SSB i samme periode vært på 14 prosent.

Det betyr at Posten har økt gebyret nøyaktig fire ganger så mye som prisstigningen har vært i samme periode.

- Taper enorme summer

Netthandelsgründer Einar Øgrey Brandsdal, som blant annet står bak nettbutikkene BliVakker og Netthandelen, mener at en heving av tollfrigrensen derimot vil være galskap.

Les også Det store intervjuet: - SV- og AP-folk skal bare ha og ha og ha hele tiden

- Å øke tollgrensen er det samme som å si til norske bedrifter at de bør flytte til Danmark og drive sin forretning derifra uten norsk arbeidskraft, sier Brandsdal.

- Dette gjelder ikke bare de som driver nettbutikker, men også fysiske butikker hvor snittkjøpet ofte er under 200 kroner, eller bedrifter hvor et enkelt kjøpt ofte er under 200 kroner. De aller fleste nettbutikker operer med gratis frakt, og dermed kan man enkelt kjøpe i flere omganger for å spare både moms og tollgebyr, sier han.

- Men i tillegg til dette taper trolig staten allerede rundt 500 millioner kroner i tapt merverdiavgift, bare i kosmetikkbransjen. Det tror jeg veldig få politikere egentlig tenker over. Og dette er en av de kategorien hvor det kjøpes minst i fra utlandet. Både elektronikk, sport, klær og lignende er betydelig større bransjer ifølge E-handelsundersøkelsen fra 2013.

Fordi netthandel har tatt av de siste år, anslår Brandsdal at staten taper så mye som 10 milliarder kroner i årlig merverdiinntekter, bare på grunn av 200-kronersregelen. Ifølge Brandsdal handler ekstremt mange for under denne grensen. De som handler for mer, får gjerne forsendelsen delt opp slik at hver enkelt pakke har en verdi på under 200 kroner.

Dette mener Brandsdal bør få tydelige konsekvenser.

- Både for å ikke forskjellsbehandle norske bedrifter, og sikre inntekter til staten, bør det bli moms fra første krone på netthandel, sier Brandsdal.

Vil gjøre noe med gebyrene

Han snakker likevel ikke bare for sin syke mor. For de fleste netthandlere er det fortollingsgebyret, ikke merverdiavgiften, som er den virkelige utgiften i fortollingsprosessen. For en pakke på 201 kroner, må du i dag betale en femtilapp i merverdiavgift, mens Posten skal ha nesten den tredoble i gebyr for å fortolle.

- En må få til systemer som gjør det enklere å administrere egne merverdikostnader, sier Brandsdal.

Det er nemlig ikke slik at du må la Posten eller andre fraktselskaper fortolle forsendelser. Tollvesenet tilbyr gratis fortolling på nett, men tjenesten er svært lite brukt.

- Hvis du fortoller varen selv, kan du unngå fortollingsgebyret til transportøren. I praksis er det lite eller ingenting å spare på dette, da erfaring har vist at transportørene likevel tar seg betalt for lagring og ekspedering av sendingen, skriver Tollvesenet på sine nettsider.

Posten tar i dag gebyr for «ekspedisjon» som er nøyaktig like høyt for «tollagerhåndtering ved egenfortolling», som de tar ved forenklet fortolling.

- Dyrere enn vi trodde

Postens informasjonsdirektør Mads Yngve Storvik mener på sin side at dagens ordning ikke er spesielt dyr.

- Det er riktig at prisen på dette skal være kostnadsbasert, og da vi gjorde en undersøkelse på dette i 2010 viste rapporten også at vi var billigst i det norske markedet, sier Storvik.

Han sier Posten har masse kostnader forbundet med prosessen.

- Størstedelen av kostnaden er lønn til de som gjør jobben. Det er mye jobb som må gjøres for tollen, inkludert ankomstbehandling, registrering av sendingene, pliktig tollregnskap overfor Tollvesenet og lignende, sier Storvik.

At prisøkningen på tjenesten har vært mye høyere enn prisstigningen de siste årene, avviser Storvik at har noe å gjøre med at de skal tjene penger på tjenesten.

- Da vi lanserte tjenesten var det med en forventning om at kostnaden skulle være lavere enn de kom til å være. Det har altså vært et behov for å øke prisen fordi kostnaden i utgangspunktet har vært for lav, sier Storvik.

- Men det virker jo litt uproposjonalt at det koster 133 kroner for dere å samle inn 50 kroner i moms til staten?

- Det jeg kan si er at dette er en kostnaden for tjenesten, sier han.

Posten vil ikke dele informasjon om hvor mange forsendelser de gjennomfører forenkelt fortolling på i året.

- Dette er et tall vi ikke går ut med, fordi konkurransen er veldig hard, og noe som våre konkurrenter ville hatt stor nytte av, informasjonsdirektøren.

Reklame

I dag: Knalltilbud på populære turbukser

Kommentarer til denne saken