OSLO: Vi kan nesten garantere at flesteparten av Oslos befolkning ikke vet hva som ligger bak det lille «plinget» som varsler en ny holdeplass på byens kollektivruter.

For mens byens busser og trikker har hatt det lenge, fikk t-banen denne uka endelig bruke plinget. Dermed har samtlige av byens kollektivruter erstattet stemmen som sier «neste stasjon» med et lite pling.

Spesialkomponert

Og plinget, ja, det er faktisk spesialkomponert.

- Hensikten med å bruke dette lydsignalet er at det skal forstås av alle våre passasjerer; både voksne, barn, turister og andre som ikke forstår norsk, slik at det er lettere å følge med på reisen, og få med seg hva neste holdeplass/stasjon er, forteller kommunikasjonsrådgiver i Ruter, Gro Feldberg Janborg til dittOslo.no.

Og joda, vi har vel alle opplevd det når vi har vært utenlands. Det skvaldres i vei på et språk vi ikke forstår inne på t-banen, og sa de egentlig et navn midt i, eller ikke?

- Et lydsignal er «ikke-språk» og da forstås det av flere, sier Janborg.

Enkelt å skjønne

Og hun får støtte av en av dem som har vært nærmest utviklingen av det nye plinget.

- Jeg opplever at den gjør den jobben, og det betyr at den ikke bruker opp lytterens norsktalende energi på å forstå. Du har sikkert merket det selv, om du for eksempel er i Spania, og så er det veldig mye snakk på spansk over høytaleren, og da får du jo ikke med deg om de sa «Barcelona» midt inni der. Hvis det derimot bare er et pling før «Barcelona», så får du jo med deg hvor du skal gå av, sier John Holager i Livework.

Livework er firmaet bak plinget. De hyret inn en frilanser, Håkon Brynjulvsrud, som har en master i industridesign, der han spesialiserte seg på lyd. Nå jobber han både som musiker, komponist og interaktiv lyddesigner.

Mer perfekt for rollen til å lage et pling alle kollektivreisende kan trives med, skal du lete lenge etter.

Les også: - Røkla rotter seg sammen mot Oslo

Vennlig og skandinavisk

Sammen med Holager begynte jobben med å finne hva Oslos kollektivreisende liker å høre på.

- Jeg har vært med i desingprosessen, og noe av det vi satte opp først, var ambisjoner rundt hvem vi hadde lyst til å nå. Vi hadde lyst til at lyden skulle fremstilles som noe vennlig og skandinavisk, og noe litt lett og enkelt, forklarer Holager.

Dermed gikk prosessen videre ved å teste ut ulike klangdybder og tonearter.

- Vi begynte å spille skisser, der vi utforsket lyder i form av klang, sier han videre. Utgangspunktet er en slags pianolyd, men vi ønsket at den skulle ligge midt mellom organisk, det vil ekte instrument, og metallyd, det vil si en synthesiser, sier Holager.

Stille normenn - behagelig lyd

Det endelige plinget, består av tre små toner. Men slikt kommer ikke av seg selv. Man må nemlig kjenne sitt marked.

I Asia for eksempel er det mye støy på t-banen. Der trenger de maksimalt med lyd, for å trenge gjennom og få folkets oppmerksomhet. I Oslo, derimot, er vi litt mer lavmælte.

- Her er kulturen litt annerledes. Vi sitter jo som regel helt stille, og vil helst ikke snakke med hverandre. Dermed var det viktig for oss å komme inn med en lyd som er god å høre på, samtidig som den skal fange oppmerksomheten, sier Holager.

Les også: - Vi er aldri på Grønland, vi trenger ikke å dra dit

Research i hele verden

For å finne den lyden som passer perfekt for Oslo-folk, gikk turen rundt i hele verden.

- Vi har gjort mye research, og samlet inn veldig mange lyder fra t-banelinjer rundt om i verden. Vi fikk tilsendt noe, og så gjorde vi mye desktop-research, i tillegg til at vi reiste til enkelte steder og tok opptak, sier Holager, og nevner blant annet København og Sverige.

- Det er viktig å ta inn over seg at dette skal høres bra ut i nasjonal og internasjonal tilnærming.

Alt for et lite pling, altså.

- Ja, vi var gjennom veldig mange variasjoner. Til slutt var det en «runners up» mellom tre, som vi testet ut en dag ved å kjøre buss rundt sammen med Ruter. Rett og slett for å høre på lyden i kontekst, sier Holager.

Trøtte og irriterte

Og så hadde de en vinner. I 2012 ble den for første gang testet ut på busser og trikker, og etter hvert ble den også implementert. Mandag denne uka ble verket fullført, da også t-banen byttet ut «neste stasjon» med et plinget.

- Det var veldig gøy de første gangene jeg hørte den selv. Den aller første gangen tror jeg var på 76-bussen, og da tok jeg et lydopptak og sendte til Håkon, forteller Holager, som ikke vil være med på at lyden er irriterende å høre på.

- Det er klart at det er litt forskjell på om du kjører med linje 21 eller 37 her i byen, eller en av de lange linjene fra Drøbak og inn til Oslo. Det er helt ulike kundegrupper, sier Holager.

For mens sentrumsbussene har hyppige avganger, med folk som skal av og på langs hele linja, lastes ofte langdistansebussene opp i begynnelsen, med folk som skal inn til Oslo.

- Det har vært noen kunder som sier «herregud hvorfor skal det være mer lyd på bussen, vi vil jo bare sove». Det synes jeg er et litt navlebeskuende argument. For hvis det er én person som er på denne bussen, og som kanskje ser dårlig eller snakker dårlig norsk, og som har et jobbintervju i Vesby, så er det veldig viktig at denne personen kommer seg av på riktig holdeplass, sier Holager.

- Man kan selvfølgelig argumentere med at vedkommende skal snakke med bussjåføren, men dette handler om universell utforming, der alle skal ha det samme tilbudet, fortsetter han.

Les også: «Oslo er et sosiologisk fullskala eksperiment med usikker fremtid»

Ingen royalties

Så langt har imidlertid kritikerne ikke vært i flertall, og både Ruter og Livework er fornøyd med tilbakemeldingene. Men kostnadene da. Så mye arbeid, for et så lite pling. Det kan da ikke ha vært gratis.

- Vi har betalt cirka 160.000 kroner til Livework for arbeidet de har hatt med å utrede, designe, teste og pilotere, kan Gry Feldberg Janborg fortelle.

- Vurderte dere royalties, Holager? Litt penger for hver gang plinget høres?

- He he, det diskuterte vi faktisk. Det kunne jo vært en bra modell det. Én krone per gang hadde vært en grei deal, når vi tenker på at Ruter har rundt 7.000 holdeplasser, som hver besøkes ti ganger i snitt per dag, smiler Holager.

Ikke noe a4-pling-plong

Men sånn ble det altså ikke. Ruter eier lyden, og får bruke den som de vil, så lenge det ikke er til kommersielle formål.

- Men det må da føles fint å ha bidratt til noe som hele byen vil ha et forhold til?

- Jeg tror nok ikke vi skal overdimensjonere dette, men når du spør, så har det jo vært gøy å være med på å lage noe til byen vår. Dette er jo ikke bare en A4-pling-plong-lyd fra internett, avslutter Holager.