I januar fikk vi høre at Oslo kommune måtte stoppe planleggingen av ny hovedbrannstasjon på Bryn, siden budsjettet da var oppe i 4,25 milliarder kroner.

Ja, dette er en rolig start på sløseåret, for prosjektet ble faktisk stoppet i sin daværende form på grunn av de uhåndterlige kostnadene. Problemet var at kommunen på det tidspunktet allerede hadde brukt 215 millioner skattekroner kun på planleggingen.

Penger man ikke fikk tilbake.

En skulle tro at man fikk mye god planlegging for 215 millioner skattekroner, men nei. Et av problemene var at de først sent i prosjektet fant ut at tegningene ikke hadde satt av plass for vegger, tekniske rom og ganger på brannstasjonen.

Inntil videre må brannvesenet bruke en midlertidig brannstasjon som ble satt opp for kun 60 millioner kroner, altså en snau tredel av hva den mislykkede planleggingen av den ordentlige brannstasjonen kostet.

Våren var ellers full av morsomme småsaker som doktorgraden i magedans (fire-fem millioner kroner) og nakenbading med laks (400.000 kroner), selv om jeg her i sløsekavalkaden skal prøve å holde meg til sakene som dro store beløp.

Helseplattformen

Utover våren skrev jeg et par ganger om Helseplattformen, det nye datasystemet som trøndere ville innføre for å registrere og utveksle informasjon mellom sykehus, fastlegetjenesten, fylkeskommunen og kommunene i regionen.

Folk i helsevesenet mistenkte at systemet som har fått forferdelige kritikker fra tilsvarende bruk i Danmark også kunne bli problematisk å få brukt her.

Prislappen på fire milliarder skattekroner var også verdt å merke seg.

Denne saken fulgte oss gjennom hele 2022. I juni kom nyheten om at konsulenter hadde fakturert for 557 millioner kroner, hele seks ganger så mye som anslått i anbudet. Dette konsulentbruken kom altså på toppen av de 234 faste ansatte prosjektet har.

Systemet ble innført i november, og resultatet ser nå ut til å bli temmelig likt det folk i det danske helsevesenet opplevde: Et komplett kaos som truer pasientsikkerheten og fører til enorm overtidsbruk.

En rolig vår

Så kom en relativt rolig vår før sløse-nyhetsflyten eskalerte utover sommeren.

I juni kom nyheten om at Koss sin «Right To Play»-stiftelse som hadde fått 445 millioner skattekroner hadde brukt mye penger på dyre flybilletter, vin og foie gras. Mye av pengene var utbetalt etter at Norad selv hadde flagget at de usikre på om noen av prosjektene til stiftelsen ga særlig gode resultater.

Samme måned ble det vedtatt å bygge Ocean Space Center til cirka åtte milliarder skattekroner, selv om flere forskere på dette fagfeltet lenge hadde argumentert for at et slikt senter ville ha svært liten nytte forsknings- og undervisningsmessig.

Fra Stavanger fikk vi høre at en sykkelvei som opprinnelig skulle koste 200 millioner skattekroner nå var oppe i 2 milliarder. Fra Rana kom nyheten om at batterifabrikken Freyr ville få fire milliarder skattekroner i lån og garantier, og kort tid etter skulle en annen batterifabrikk i Arendal få 335 millioner skattekroner.

Batterifabrikker er kraftkrevende, og fabrikken i Arendal ligger få mil nord for Rec Solar-fabrikken som rundt samme tid stengte ned nettopp på grunn av høye kraftpriser.

Hvor god er staten egentlig til å plukke slike enkeltselskaper å investere i?

I fjor lanserte Riksrevisjonen en rapport som viste at det statlige investeringsselskapet Investinor hadde hatt null avkastning fra direkteinvesteringene sine i perioden 2008–2021.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Dette var i en periode hvor Oslo Børs hadde over 400 prosent avkastning mens en bred global aksjeindeks hadde over 300 prosent avkastning. Med fire milliarder skattekroner investert gjennom Investinor har vi gått glipp av mange milliarder som kunne vært tjent om midlene våre hadde fått stå i oljefondet eller vært investert passivt i aksjer.

Fornebubanen

Juni var også måneden hvor byggingen av Fornebubanen, etter mange kamper og omkamper, ser ut til å ha blitt endelig vedtatt.

Planleggingen har foregått (minst) siden april 1898 da Aftenposten skrev at Fornebobanen utenfor Kristiania kan anlegges på tre-fire måneder. Terrenget er meget fatt på de kanter.

I 1919 planla Kristiania og Akers sporveiskomité at banen skulle gå gjennom hele fornebulandet og ut på Ostøya, men det er altså en svært nedskalert versjon av denne som nå kan koste inntil 31 milliarder skattekroner, pluss det det vil koste å tilpasse Majorstua stasjon til det nye nettet.

Om det er så håpløst vanskelig å bygge T-bane, ville det ikke vært enklere å sette opp litt flere busser?

På sensommeren kom også nyheten om at Kongo ville starte olje- og gruveutvinning i regnskogsområdene som vi hadde brukt 2,8 milliarder norske skattekroner på å verne. Klimaminister Espen Barth Eide fortalte i et intervju med Bistandsaktuelt at han satser på dialog og at han ikke utelukker at mer skattepenger kan gis til Kongo.

Statsbudsjettet åpnet slusene

Det regjeringen omtalte som «et stramt budsjett» viste en økning i statlig pengebruk på hele 10,5 prosent. Der ble det blant annet avgjort at Stad skipstunnel skal bygges. Det vil koste fire milliarder skattekroner. Hurtigruten sier at de ikke vil bruke tunnelen, og flere utredninger mener at prisen er mange ganger høyere enn den samfunnsøkonomiske nytten.

Les også: Høyre øker skattene med 36 milliarder og fortsetter den offentlige sløsingen

Statsbudsjettet var også godt nytt for Forskningsrådet, som fikk beskjed om at deres overforbruk på 1,64 milliarder skattekroner ble slettet gjennom en ekstrabevilgning fra regjeringen. Dette var midler som rådet tidligere hadde valgt å bruke, selv om politikerne egentlig hadde innført kutt. Ledelsen i Forskningsrådet antok nemlig at de uansett kom til å få pengene tilbake.

Ola Borten Moe gikk i mai hardt ut mot pengebruken som han mente var uansvarlig, men senere samme år fikk altså Forskningsrådet rett. Regjeringen etterga gjelden.

Vi får håpe ikke flere statlige aktører legger merke til hvor lønnsomt det kan være å «misforstå» hvor mye penger de har til rådighet.

Milliardene rant ut

Etter hvert som strøm- og gassmilliardene rant inn i statskassa gjennom høsten var det også god flyt ut. Staten kjøpte Meraker Brug for 2,65 milliarder kroner, noe som visstnok var milevis mer enn andre kjøpere var villig til å betale i den lukkede budrunden.

Flyttingen av Bodø lufthavn 900 meter ble vedtatt, her er det budsjettert å gå med 7,2 milliarder skattekroner. Selv om flyplassen fungerer greit i dag, selv om folketallet i Nordland er på vei ned, og selv om en annen flyplass lenger sør i fylket også skal utbygges.

Les også: Dette er de mest uforklarlige prioriteringene i årets statsbudsjett

I november skrev Aftenposten om IT-prosjektet «Felles IKT» som hadde pågått i elleve år uten å nærme seg noe sluttprodukt. Tanken var at dette skulle gi departementene et felles system for saksbehandling, men tiden fløy raskere enn utviklingen.

Ifølge et dokument avisas journalister fikk tilgang til mente UD at IT-problemene kunne løses ved å kjøpe en Microsoft Office-pakke (som de fleste av oss andre), men Forsvarsdepartementet satte ned foten og krevde at de heller skulle vente på «Felles IKT» – som ifølge et ufullstendig estimat nå skal koste 1,4 milliarder skattekroner, og som muligens står klart i 2025.

Fengslende overraskelse

I november ble det lagt fram planer om å legge ned en tredel av fengselsplassene i Agder. Dette var overraskende både fordi staten brukte 1,1 milliarder skattekroner på å opprette disse plassene så sent som i 2020, og fordi staten nå skal gjøre en tilsvarende utvidelse av et fengsel utenfor Hamar.

Hvorfor legge ned nyopprettede fengselsplasser?

Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) fortalte til VG at milliardinvesteringen i Agder kun var for å blidgjøre Kjell Ingolf Ropstad slik at KrF skulle bli mer positive til å gå i regjering.

På tampen av året ble det avgjort at Sløseriprisen for 2022 ble delt ut til Forsvarsdepartementet på grunn av deres helikopterkjøp. Åtte milliarder og 21 års arbeid gikk med i prosessen som endte med en avbestilling i år.

Vi kan riktignok håpe at en reklamasjonsprosess her kan ende med at ikke alle pengene er tapt, men hittil har både Forsvaret, Forsvarsdepartementet og Forsvarsmateriell fått skarp kritikk fra Riksrevisjonen for dårlig oppfølging av anskaffelsen.

Les også: Leserne har talt: Her er vinneren av Sløseriprisen i 2022

I desember ble det avgjort at anlegget på Melkøya skal elektrifiseres, noe som antakelig vil koste rundt to milliarder skattekroner. Det er nå temmelig etablert at dette bidrar minimalt (eller i verste fall negativt) på globale CO₂-utslipp, selv om det norske CO₂-regnskapet kan ende opp med å se bedre ut.

For å avslutte sløsekavalkaden tar jeg med den nylig publiserte saken om regnskogspengene i Brasil, hvor landets nye president Lula nå får tilgang til en konto med fem milliarder norske skattekroner som ble fryst i perioden da forrige president Bolsonaro samarbeidet dårlig med norske bistandsbyråkrater.

Det ville vært flott om vi klarte å verne regnskogen, men det er mange grunner til å tro at dette ikke nødvendigvis vil gå så bra:

  • Masse regnskog ble hogget forrige gang Lula var president

  • Han skal visstnok ikke ha gitt særlig sterke løfter om vern av regnskog i denne valgkampen heller

  • Presidenten er tidligere korrupsjonsdømt

  • Den norske støtten er egentlig “basert på et prinsipp om at land får utbetalt støtte når de kan bevise at avskogingen reduseres”. Merkelig da at president Lula som startet sin presidentperiode 1. januar i år fikk tilgang til disse pengene allerede dagen etter, og ble avbildet håndhilsende med klimaminister Espen Barth Eide i desember.

Alle vi taper 30.000 kroner

For å nyansere litt mener jeg naturligvis ikke at et prosjekt er helt bortkastet selv om det er nevnt i denne oppsummeringen.

Skogen til Meraker Brug og sykkelveien i Rogaland har en verdi – selv om staten ser ut til å ha betalt veldig mye mer enn nødvendig.

Samtidig er det god grunn til å tro at prosjekter som har knust en lang rekke av budsjetter vil fortsette å gjøre det, slik at Fornebubanen, Helseplattformen, Stad skipstunnel og ‘Felles IKT’ vil ende opp med å koste mange milliarder mer enn hva jeg har anslått her.

Alt i alt nærmer vi oss 100 milliarder sløsekroner, altså 30.000 kroner for hver eneste skattebetaler i landet, om vi summerer opp disse sakene.

Og det er altså bare fra et lite utvalg av de 200–300 sakene jeg har omtalt på Facebook-siden min i 2022. Samtidig krangler politikerne med laksenæringen om å innføre en skatt de mener skal dra inn tre-fire milliarder.

På tide at verdens rikeste stat ikke bare kjemper for å dra mer penger inn, men også tar en ørliten titt på luksusforbruket?

Her kan du lese om Nettavisens spaltister