Det er ganske vanskelig å spå. Spesielt hvis du skal prøve å gjøre det om framtiden. Det er kanskje derfor det ble litt krøll i glasskula til den gamle tanta i avisverdenen, Aftenposten, da de 5. januar kom med «100 trender som vil prege 2023.»

Listen gir seg ikke ut for å være de 100 viktigste tingene, som kanskje er greit siden det er ting som «Vinkjeller blir allment akseptert» og «Hår i to farger: Blondt på en side. Blått på den andre.» Det er fullt mulig at vinkjeller blir akseptert av mange også i 2023, og at det å ha to farger på håret blir noe du vil se både justisministere og langrennsløpere med.

Eller at «Senterpartiet vil flytte noe ut av Oslo» og «mathaller vil bli like harry som kjøpesentre.» Det første krevde nok at noen oppe i Akersgata i Oslo leste partiprogrammet, mens det andre vitner om noen som ikke har vært utenfor Oslo sentrum siden bleiestadiet.

Den arrogante betegnelsen «harry» av kjøpesentre, og at mathaller er en greie i hele Norge, er begge eksempler på det. At mange gjør noe betyr ikke at det er feil. Sykdommen Oslo-demens, hvor man glemmer at mesteparten av Norge er utenfor Oslo, er mer smittsom enn en viss korona.

Som ung sa min far at det er helt greit å kritisere ting, men ikke hvis du ikke har noe konstruktivt eller annet å komme med. Så her kommer 15 større trender som faktisk vil prege 2023. Og, selvfølgelig, Aftenpostens oversikt er om ting som vi vil se i 2023, og griper om mange hverdagslige ting. Med den som bakgrunn ble det likevel et ønske om å heve blikket bitte litt.

Definisjonen av trend her, i denne kommentaren, blir derfor slik:

En utvikling eller retning som noe følger over en viss tid. Det kan være en trend innen moter, teknologi, samfunnsutvikling og annet. En trend kan også være en generell forventning om at noe vil fortsette å øke eller redusere i fremtiden.

1. Strømsparing fortsetter å være viktig

Det kan nok sikkert være som Aftenposten hevder at smarthus blir viktigere og at vi vil bruke mer ull. Samtidig er det nok spesielt at vi i Norge har vært tidlig ute på teknologi, og i at alle fra 0–13 og over 35 bruker ull fortsatt, neppe er noe man kun kan la være å se om man er i mellomsjiktet i alder. Uansett, nok om tanta som prøver å være overkul urban.

Strømdiskusjoner handler om mer enn pris, og tiltakene vi gjør for å spare strøm er ikke kun kortsiktige. Det tettes, legges lister og plasseres solcellepanel på tak. Strømforbruket i Norge var rekordhøyt i 2021 (kilde), men høsten 2022 var vi på vei nedover (kilde).

Sannsynligvis vil ENØK diskuteres oftere i sosiale lag enn ting laget av løvetann, Aftenposten. For selv om strømprisen forhåpentligvis, går ned i 2023, så har vi lært at vi kan spare penger på å ta smartere valg.

Spådommen er at du i 2023 bruker mindre strøm, selv justert for temperaturer utendørs, enn du brukte i 2022.

2. Med hjelp av AI

Det vil ikke kreve veldig mye datakraft for å spå at 2023 blir året hvor kunstig intelligens blir noe de fleste av oss forholder oss til. Da snakker vi ikke om roboter. Roboter er tekniske løsninger som gjør oppgave A slik vi har sagt at oppgave A skal gjøres. Det har vi hatt, og brukt, lenge. Kunstig intelligens gjør noe litt mer avansert.

Eller som ChatGPT sier det selv:

– Roboter er maskinene som utfører arbeid eller oppgaver. De kan være programmert for å utføre en rekke oppgaver, fra å utføre enkle repeterende handlinger til mer komplekse oppgaver som å samarbeide med mennesker eller til å lære på egen hånd.

Kunstig intelligens, derimot, refererer til maskinenes evne til å utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens, som å løse problemer, lære, tenke kritisk og tilpasse seg nye situasjoner. Det kan inkludere alt fra enkle programmer som kan søke etter bestemte ord i en tekst til mer avanserte systemer som kan lære å spille spill eller gjenkjenne ansikter.

Så, i korte trekk, kan vi si at roboter er maskiner som utfører oppgaver, mens kunstig intelligens er maskinens evne til å utføre oppgaver som krever menneskelig intelligens.

Spådommen er at de fleste nordmenn i 2023 på en eller annen måte vil ta i bruk avansert kunstig intelligens. For så fort går dette.

3. E-sport, skjerm og gaming

9 av 10 mennesker i Norge under 18 år spiller det som kalles dataspill i offentlige undersøkelser (alderen er 9-18, kilde: Medietilsynet). SSB kan vise til at halvparten av alle under 45 år spiller hver dag. (Kilde). En hypotese er at om du utvidet begrepsbruken slik at spill som Candy Crush og annet ble oppfattet som «dataspill», ville tallene for de over 45 vært i nærheten.

Når fanden leser Bibelen blir det ofte oppslag som at skjerm ødelegger barn, men så klarer organisasjoner som Blå Kors å påpeke et iboende paradoks: Voksne mener barna spiller for mye, men interesserer seg ikke for det barna gjør. I tillegg har vi forskere som kan komme med viktige innspill som at voksne faktisk må snakke litt mer om det positive med å bruke skjerm. Digigen har vært et europeisk samarbeidsprosjekt som anbefaler at man snakker om og støtter unge menneskers digitale ferdigheter, mediekunnskap og digitale sosiale kompetanser.

For trenden er ikke mindre digital bruk, men mer. Forskningen viser også til mottrenden mot de som har laget hypoteser basert på egen barndom hvor ingen så TV og alle var ute i skogen hele tiden (leses med postironisk stemme). Voksne som også er digitale, og som prøver å bygge en hengebru mellom generasjonene.

(Og, ja, det er en trend at vi i stadig større grad slår av og så slår på igjen. Mer om det under).

Spådommen er at dommedagsprofetene blir slått ned av fakta, forskning.

4. Bærekraft og miljø som en naturlig del av hverdagen

Uttrykket «bærekraft» var lenge en helt naturlig del av hverdagen i Norge, spesielt i landbruket, uten at det var en del av dagligtalen. Tidlig på 1900-tallet ble det brukt for å beskrive samfunnsøkonomisk balanse, blant annet i omtalen av europeiske nasjoners forhold til hverandre.

Bakgrunnen til uttrykket var reell «bærekraft,» hvor mye et skip eller et byggverk kunne tåle, eller ha av tyngde på last. I tillegg var det for landbruket helt naturlig som langsiktig strategisk bruk av land, dyr og ressurser.

Man kan ikke ha bodd langt unna Grünerløkka i Oslo for å ikke se at det er de mest konservative kreftene som har kjempet mest og lengst for bærekraft. Så har dette blitt kombinert med miljøvern av naturlige årsaker, som har ført til rødmalte sykkelveier og illesmakende teskjeer i yoghurt. Pluss en god del mer.

Hos Aftenpostens trender for 2023 er det fornybar-bonanza som handler om energi, og at buffeten på sydenferie blir mindre. Begge deler kan nok være riktig (jeg vedder på 50 prosent av dem, fordi jeg tror buffeten består), men spørsmålet er om ikke vi i enda større grad tar dypere valg.

Aftenpostens eier, Schibsted, eier også det som må være Norges største nettbutikk: Finn. Et bruktmarked som bringer bærekraft og miljø fra person til person hver eneste dag. For oss i 2023 blir det først og fremst en brukt-bonanza, men også økt fokus på kvalitet. Den kommer jeg tilbake til under.

Spådommen er enkel: Vi kjøper mer brukt i 2023 enn vi noen gang har gjort.

5. Skolene utvikles videre for kortere fokusperioder

Eventuelt kan en trend kanskje være at vi i 2023 finner et godt norsk uttrykk for «attention span.» Samtidig, kanskje er det norske uttrykket mer korrekt. Mange av oss har hørt uttalelser om at vi nå har mye kortere konsentrasjonsevne enn tidligere. Faktisk målt at den tidligere var 15 sekunder, og nå bare 8 (kilde). Problemet er at det etter all sannsynlighet er helt feil (kilde).

Den største feilen om man er på dyrenes side er kanskje at det sammenlignes med den korte hukommelsen til gullfisk, en biologisk feiloppfattelse (gullfisker husker godt). For de unge, som oftest brukes som eksempler på den korte konsentrasjonsevnen, så er det sikkert for gæmliser (som denne skribenten) å huske på at det å raskere kunne vurdere og absorbere informasjon ikke betyr at man ikke tar noe til seg. Unge vet mer, kan mer og kan også bruke flere kilder enn noen gang før.

Lærerne skal nok ikke lage TikTok-undervisning, men det vil stilles nye krav. Ikke fordi de unge ikke følger med, men fordi de følger med fortere.

For 2023 er spådommen at lærerne vil kreve, og må få en (eller flere) bedre digital(e) plattform(er) for å lære opp de neste generasjonene.

6. Butikkene utvikler seg videre som/til møteplasser

I det store landet over havet sies det at det utvikles fra å være murstein og mørtel (Brick and mortar) til klikk og mørtel (click and mortar). Det vil si butikker som er en hybridmodell mellom nettbutikker og fysiske butikker slik vi kjenner det. Den fysiske butikken blir den viktigste merkevarebyggeren, og et sted hvor folk kanskje bare handler produktet levert hjem. Likevel et produkt de har tatt og følt på i en fysisk butikk, uten eventuelle problemer med å sykle vaser hjem fra sentrum. For oss konsumenter betyr det nok at en del butikk-kjeder kan bli borte, men blir erstattet av butikker som selger kvalitet vi må ta og føle på eller oppleve.

Spådommen er at vi i 2023 fortsatt har fysiske kjøpesentre (det som Aftenposten mener er «harry»), og butikker. Vi har likevel kanskje noen færre kjeder, og litt flere unike butikk-konsepter.

7. «Abokalypse»

Med framveksten av digitale tjenester har mye av den økonomiske logikken gått fra kjøp til abonnement. For mediene, som først og fremst elsker å skrive om seg selv, så har man flyttet mer eller mindre fysiske abonnement til digitale. Det er likevel ikke her den store «abokalypsen» skjer.

Den skjer med fisjoner, og utvalg. Flere tjenester går sammen, slik at du får med X når du kjøper Y (slik du får med Disney+ og Britbox om du kjøper TV 2-abo digitalt), og vi gjør et større utvalg av hvilke tjenester og programmer vi ønsker. Det krever at alt fra yogahus til lydboktjenester klarer å levere gode nok verdier til deg og meg.

For færre abonnement kommer vi til å ha. For selv om for eksempel antall abonnenter på strømmetjenester økte i USA (kilde) så blir konkurransen stadig hardere med flere tilbud. Når økonomien i tillegg er i press så vil vi smale inn utvalget der vi kan og vil.

Amedia har lansert sin «Alt,» hos Schibsted får man «Full tilgang.» Det er nok bare starten på den såkalte bunnlinjen. Den vil garantert komme andre steder enn hos mediene.

For vi konsumenter vil gjerne ha mest mulig, selvfølgelig nok. Illojale abonnenter koster mer enn at man får litt mindre av mange over tid. Det er et enkelt regnestykke, om økonomene orker å regne langt nok.

Spådommen er enkel: Ved utgangen av 2023 har du færre abonnement enn du hadde ved inngangen av året, men du har kanskje tilgang til like mange tjenester og like mye innhold.

8. «Age of healing»

Kondisjonsalderen til sjefen i Nettavisen er 52 år. Det er mulig jeg avslører litt for mye her, men siden han har vært såpass åpen på det (dog i lukkede pluss-saker) lar vi det gå. Det er noen år under hans egentlige alder. Aftenposten mener trenden er at «i 2023 vil mer nyreligiøsitet sive ut i allmennheten.» Jeg tror nok ikke flere av oss vil følge sjamaner, men at vi i enda større grad blir fokusert på vår egen helse.

År med pandemi, og oppfølgere i deilige influensaer kombinert med at vi faktisk blir enda eldre betyr at vi helt naturlig blir mer opptatt av vår egen helse og hvordan vi beveger oss og hva vi putter i kroppen. Selv om bare noen få prosent er vegetarianere i Norge (opp mot fem prosent om man tror på undersøkelsene), så spiser vi mer grønt enn på mange år. Det er også mer fokus på hva som egentlig er i maten, og det er også mindre søppel i søppelmaten. Som den berømte musa sa da hen tok en liten avlevering i havet: Alle monner drar.

I 2023 vil vi i enda større grad se på innholdet i maten vi kjøper, og det blir garantert enda bedre leveranser fra de store produsentene på bærekraftig mat. Også bærekraftig for våre kropper.

9. Moro

Den viktigste verdien til generasjon z er ikke bærekraft, nå egne mål, helse eller annet. Det er moro (kilde). Selve utviklingen i hvor seriøse vi er går i gjenkjennbare daler. Spådommen om en post-korona med 1920-tallsstemning ble ødelagt av en krig i Europa, men svaret til de yngste er likevel mer humor.

Spådommen i denne saken er at det vil smitte over på oss eldre grinebitere også.

10. Vertikal globalisering

Dette er en av de tingene som høres abstrakte ut, og som noe som kanskje ikke påvirker deg og meg. Det vil det i høyeste grad gjøre. Selv om du og jeg ikke påvirkes av at Saudi-Arabia krever at selskaper som skal drive forretninger med dem har sitt regionale kontor i landet deres, at EU vil at europas skybaserte systemer skal være basert i Europa eller at nettet stenges og lokaliseres så vil det gradvis bety noe.

Norge er ett av få land utenfor EU i Europa, men påvirkes av avgjørelser som tas i EU, USA, Russland, Kina, India og i de styrtrikene landene i Midtøsten. Der regioner i stadig større grad har blitt mer og mer avhengig av hverandre har det blitt tatt skritt, både ønskelige og påkrevde om å gå andre veier.

Spådommen er at i 2023 vil vi alle oppleve å bli påvirket av den økte regionale fokuseringen. Glasset er halvfullt: Selvstendighet og selvberging. Halvtomt: Oljenasjon med mange penger, men uten mulighet til å kjøpe noe.

Så får vi se om metaverdenen som bygges av Meta (Facebook) blir noe, eller ei. Det vil nok neppe redde den globale landsbyen, men kan kanskje være det neste sosialiserende mediet.

11. Demografiens avslutning

Det har lenge vært en slags kortslutning i hvordan selskaper og markedsførere, ikke alle, har kommunisert med deg og meg. Sekkeposter som skulle gjøre det enklere å kjøpe reklame, eller utvikle produkter til oss. Utfordringen er at vi ikke lenger er så lette å putte i sekker. Som oftest hvis markedsførere, produktutviklere eller tjenestetilbydere prøver seg med sekker nå vil de oppleve at de får en katt. I tillegg er det hard kamp fra typiske demografiske stereotypiske grupper om å fjerne seg fra historiske håndjern.

Spådommen er at i 2023 vil identitetsdiskusjonene gå et hakk videre til å dreie seg enda mer om individuelle valg, og at du istedenfor å være mann 50+ er en «skiinteressert, boklesende internasjonalist med ønske om å komme i bedre form.»

12. Norsk på norsk

Skal vi tro Aftenposten var fjorårets trendlåt for kidsa sangen keeg. Sannsynligvis mener Aftenpoften «Stay Keeg.» En sang med 206.000 avspillinger på YouTube og 14,3 millioner på Spotify. Som selvfølgelig er høyt, men noe bak låten som Spotify kåret til årets nykommer: «Dans på bordet» av Balenciaga med litt over 24 millioner.

De tre mest strømmede låtene i fjor var:

1. Balinciaga - Dans på bordet

2. Vinni - Glorie

3. Karpe - Paf.no

Så der Aftenposten mener at låten «Stay Keeg» er en indikasjon på at det er greit å være rik igjen, så kunne vi kanskje sagt at det er en trend å danse på bordet, men trenden er at vi hører stadig mer på norsk musikk. Den internasjonale trenden heter kalles «lokal oppmerksomhet.» Den kommer fordi i et stadig mer åpent, internasjonalt samfunn blir vi enda mer oppmerksomme på det som er nære oss. Som kan være gode nyheter for alle partier som skal ut i lokalvalgkamp (som jeg uten krystallkule kan spå vil prege 2023 for oss i Norge).

Spådommen er at i 2023 fortsetter denne lokale oppmerksomheten, og at vi i enda større grad blir opptatt av «de nære ting.»

13. Super-apper

Vi har i snitt over 80 apper på telefonen, men bruker kun rundt åtte hver eneste dag. Vi bruker nesten 90 prosent av tiden på mobilen på apper. Det har ført til framveksten av det som kalles super-apper. I praksis apper som gjør mye på et sted. Det kan være bestilling av fly, buss, restaurantbestillinger, banktjenester og nyheter i en og samme app.

(Internasjonalt er for øvrig Google Play (Android) mye større enn Apple Store, noe som kanskje vil overraske enkelte i Norge. Utviklingen har vært mot mer Android de siste årene, og hos Nettavisen er for eksempel 6 av 10 besøk på mobil fra en Apple-dings). Superappene kommer til å prege hverdagen vår, enten de kommer fra CirkleK eller annet fordi de vil avgjøre så mye hva vi gjør.

Spådommen er at i 2023 vil Vipps, og andre, ta store skritt mot å bli super-apper.

14. Kvalitet

Lars Sponheim fikk for en del år siden kritikk da han sa at det var lurt om folk kjøpte dyrere ting. Bakgrunnen var enkel: De holdt lengre, og var dermed bedre investeringer for personene og verden. Sannsynligvis var det en av de få gangene Lars var for tidlig ute. Kritikken hadde neppe vært der i 2023 hvor de fleste av oss vender ryggen til billige løsninger som varer for kort tid, og heller kjøpe det litt bedre laget som holder lenger.

Det er en grunn til at selv i dårligere tider så øker bruken av fiskebutikker og spesialforretninger, og ikke bare fordi de som har mye penger fortsatt har det eller skriver bøker om det de ikke lærte i medisinutdannelsen. Folk flest, den såkalte hen i gata eller på landeveien, har ofte gjort de samme tingene: Valgt å kjøpe gode kvalitetsting fordi som buksemerket sier: Kvalitet går aldri av moten.

Om Sponheim får rett i at hver mann får sin høne som han sa under eggkrisen, får tiden vise.

15. Arbeidslevende

Det har etter pandemien blitt vanskeligere å skaffe søkere til jobber, men samtidig har halvparten vurdert å skifte jobb i 2022 (kilde). Norske selskaper jobber fortsatt i en fortid med free seating, clean desk og åpent landskap for å spare penger mot en verden hvor stadig mer blir fleksibelt og automatisert.

Økonomene og teknologene har ikke snakket nok sammen med virkelige HR-ressurser for å se at det som kreves er å gjøre arbeidsplassene til et sted folk vil være. To år med delvis tvang for å være innestengt har gitt nye krav, og ny redsel for å gå inn i stillinger man ikke føler at man har kontroll over.

Spådommen er at 2023 blir HR-året hvor arbeidsplassene tar skritt mot moderne løsninger som tar hensyn til mer enn pris per kvadratmeter hos de ansatte.

PS!

Det er mange ting som påvirker oss i dagliglivet, men hvor stor lommeboken er (eller i mer moderne variant: Hvor mye vi har på kortet) styrer mer enn mye. Sentralbanken setter styringsrenten, og det at det kommer utsagn som «Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 2,75 prosent» påvirker din lommebok. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sa at de trodde styringsrenten ville ligge på tre prosent i 2023. Det er en sentralbank som er hauk, men som normalt med en inflasjon fører til en slags vekst også.

Eller som Norges Bank selv skrev det:

«Dersom presset i økonomien vedvarer, og det blir utsikter til at inflasjonen holder seg høy lenger enn vi nå anslår, kan det bli behov for en høyere rente enn det vi nå ser for oss. Dersom inflasjonen avtar raskere eller arbeidsledigheten blir høyere enn ventet, kan renten bli lavere enn anslått.»

For det er ingen tvil om at de økonomiske trendene også er viktig for oss.

PPS! Så er jeg helt enig i at mange av de 100 tingene på Aftenpostens liste sannsynligvis slår til, selv om jeg ikke vet noe særlig om det kommer felles pusteøvelser på kontoret. Jeg har derimot bestilt ferie til Sicilia.