14 GULLEMDALJER I Pyeongchang ble til 16 i Beijing. Det er det som teller. Norge har gått fra å være verdens beste vinteridrettsnasjon til å bli verdens suverent beste vinteridrettsnasjon.

For fire år siden var vi likt med Tyskland hva gullmedaljer angår, men vant statistikken på totalen - 39 (14-14-11) mot 31 (14-10-7).

At Tyskland har femten ganger så mange innbyggere løfter prestasjonene ytterligere noen hakk.

Les også: Enorm norsk OL-bragd: - Har aldri skjedd før

I BEIJING HAR det ikke vært snakk om saken. Norge (16-8-13) reiser hjem med fire gull og ti flere medaljer enn Tyskland (12-10-5). Avstanden til Kina (9-4-2) med sine 1,4 milliarder Innbyggere er enda større. Og til USA (8-10-7) som i vanlige OL-år er topp tre - og med vanlige år menes når det ikke satses med ekstrem politisk vilje i Kina - er avstanden åtte gull og ti medaljer totalt.

Målt opp mot dobbelt så store Sverige er vi også dobbelt så gode.

Det siste smaker selvfølgelig best.

ALDR HAR EN nasjon vunnet 16 gullmedaljer i olympiske leker. Aldri har noen vært bedre enn Norge. Det sier alt om det norske idrettsunderet. Samtidig sier det en del om skreddersydde (norske) øvelser som stadig legges til OL-programmet. Det er ikke meninga å ta fra noen noe som helst, men som en god kamerat sa - han som for et par måneder siden påpekte Idrettsgallaens skjevdeling når det kom til prioriteringen av 02-øvelser over ballsport:

- Det er ikke lenge til det blir arrangert skirenn der utøverne går med bare en stav, eller hopperne skyter på ballonger i svevet.

- Vi kommer til å vinne dem og.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

PROVOSERENDE OVERFOR UTØVERE på vei hjem etter tidenes OL? Ja, selvfølgelig. Men han har et poeng. Igjen. Vinter-OL er skreddersydd for den norske idrettsmodellen. Vi elsker det alle sammen. Det spiller ingen rolle hvor mange som deltar bare vi vinner.

Vi satser på det, mer enn noen andre, og står sammen om det fra slottet via regjeringskontorene, til Stortinget, Norges Idrettsforbund, Olympiatoppen og ned til mannen i gata.

Vi vinner medaljer og høster kapital, både politisk, sportslig og økonomisk.

Alt annet enn å være god er atypisk norsk.

ETTER IDRETTSGALLAEN I januar kritiserte jeg utdelingen for kriteriene og mangel på mangfold, og skrev at en verdensstjerne som Erling Braut Haaland aldri vil nå opp fordi han er norsk lagidrettsutøver uten muligheter for å vinne medaljer i EM, VM eller OL. Bodø/Glimt-trener Kjetil Knutsen ble ikke engang nominert til prisen årets trener.

Det blir i hvert fall ikke lettere i januar 2023.

16-8-13 sørger for det.

Her kan du lese flere kommentarer fra MortenP

VAR KANDIDATLISTA TIL årets idrettsutøvere lang etter VM-triumfene i 2021, blir den enda lenger nå. Uten at det spiller noen rolle. På den neste Idrettsgallaen når ikke en gang to OL-gull (Marte Olsbu Røiseland, Johannes Høsflot Klæbo og Jørgen Graabak) opp.

Årets kvinnelige idrettsutøver 2022 blir vunnet av Therese Johaug (3), derom hersker ingen tvil.

Å si at Johannes Thingnes Bø (4) tar hjem de mannlige utøvernes pris er også «midt i», stående som liggende.

SÅNN ER DET i verdens beste vinteridrettsnasjon. Vi dyrker det for alt det er verd. Tre gull er mer enn to gull. Det er derfor vi aldri blir mette. Vi elsker å være verdens beste. Og når store amerikanske nyhetskanaler løfter de norske prestasjonene opp og fram - og kongen, dronninga og regjeringsmedlemmer møtes med ærefrykt på sine reiser, da vet vi at det virker.

Les mer fra Norsk debatt her

I Beijing har vi vunnet medaljer i alle de ni idrettene vi har deltatt i.

Det har heller aldri skjedd før.

Men det føyer seg inn i rekken av framganger og suksess.

I 2022 er det typisk norsk å være bedre enn best.