Venstre har kommet med flere forslag som skal gi barn bedre beskyttelse og personvern i sosiale medier og på nett. Forslaget om at influensere skal få forbud mot å bruke barna sine i reklame, kan vel trygt sies å være det som har fått mest oppmerksomhet.

Først tenkte jeg at det er synd, for det er vel så viktig at alle barn blir beskyttet. Så tenkte jeg meg om én gang til, og smakte på ordet: «Influenser». Kanskje vi både kan skjerpe oss, og influense andre foreldre til å være mer forsiktige med barna sine på nett.

Les også: Forslaget om foreldre og barn splitter kjendisene: – Hvor går grensen?

Denne debatten smaker uansett ikke godt. Den gir meg ubehag.

Og det er fortjent.

Jeg var ignorant

Jeg har levd av og for mine sosiale medier siden jeg var 16 år gammel. I dag er jeg 32, og jeg kjenner ikke noe annet liv.

Da jeg ble mor for første gang for to år siden, var jeg ignorant. Jeg valgte å ikke sette meg inn i temaet.

Den overveldende følelsen av stolthet, drev meg til å rapportere live fra fødestua på insta story, og det lille nøstet mitt var ikke mer enn et par dager gammelt før han ble vist frem. Jeg forsvarte det med at: «Han er bare en baby, han kommer jo til å forandre utseende annenhver uke uansett».

Og det gjorde han. Men, det forandrer ikke på at dette er hans liv og hans historie.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

172 953 mennesker har vitnet det mest intime og private øyeblikket i barnet sitt liv hittil. 18 198 mennesker har likt.

Bildet hans, fødselsdatoen hans – og selvfølgelig hvor lang og tung han var.

Jeg kommer til å unnskylde meg til ham når han blir stor nok til å forstå.

I hvilken grad han skulle eksponeres ble for øvrig også diskutert i et møte før han ble født. Mitt daværende management måtte vite. Blir det:

A) full anonymitet

B) bakhode, føtter og hender er ok

C) vi bjudar på

Noe forvirret svarte jeg: «B sånn generelt. Men jeg kommer aldri til å love noen at han skal synes i en reklame». Det var helt i orden – de måtte bare høre.

I dag lar jeg meg provosere på etterskudd, av at mitt ufødte barn ble snakket om på denne måten.

Bleiebilder og sykdom hører ikke hjemme på mammas Insta

De store, tunge aktørene som bestemmer hvilke influensere som skal tjene penger – burde ikke de nevnes i debatten?

De burde i det minste ikke ha lov til å fremlegge krav mot influensere om at man får jobb hvis man garanterer at barnets kroppsdeler kommer til å synes.

Ja, det skjer. (Og for ordens skyld: I disse tilfellene har jeg alltid takket nei. Den eneste grunnen til at det dukker opp en barnehånd eller et bakhode i mine reklamer, er fordi han har vært til stede når jeg jobber. Vi må gå over rutinene våre, som bedrifter pleier å si. Forsvarstale slutt.)

Les også: Arbeidslivet må tilpasse seg familielivet, ikke omvendt

Jeg ser at influenser-kollega Monica Nyhus uttaler at Venstre sitt forslag «oppleves litt som et yrkesforbud». Det er jeg ikke enig.

For det lar seg fint gjennomføre å reklamere for en barnestol, uten å sette barnet oppi stolen.

Men det avhenger jo av at management og annonsører er positive til at barna ikke synes. Hvis ikke havner pengene i kurven til influenseren som byr mest mulig på barna sine, og da er vi like langt.

Jeg er dog enig med Nyhus i at retningslinjer som kommer burde gjelde barn generelt. Ikke bare i reklame, og ikke bare influensere sine barn.

Jeg sier ikke at det burde bli forbud mot å legge ut bilder av barn generelt, men vi må snakke om hvordan vi kan gjøre det trygt og i tråd med personvern.

Bleiebilder og sykdom hører ikke hjemme på mammas Insta, uansett hvor mange følgere mor har.

Skremmer mødrene tilbake i skapet

Kristin Gjelsvik har også uttalt seg, og hun sparer ikke på kruttet.

Hun kaller det for «barnearbeid satt i system», og med dette begrepet syns jeg hun forsøpler debatten en smule. Det er harde ord mot mødre, som når sant skal sies vil det aller beste for barnet sitt. Som ikke har tenkt seg godt nok om. Og som jo mest sannsynlig er villig til å gjøre det bedre fremover.

Noen som vil rekke opp hånda og melde seg på debatten som forelder av en barnearbeider? Det frister nok de færreste.

Jeg blir ikke overrasket om Gjelsvik sin harde retorikk skremmer mødrene tilbake i skapet, og at vi går glipp av viktig innsikt som trengs for å lage gode retningslinjer som fungerer i praksis.

La oss heller lokke influenser-mødrene ut av skapet ved å si at: Det er helt okey at man ikke har gjort alt riktig. Vi kan gå veien sammen. Utdanne oss, snakke sammen, utveksle erfaringer – og gjøre det bedre i fremtiden.

Les også: Kriminelle jålebukker

Gjelsvik har nok rett i at noe er satt i system. Men det er ikke mødrene selv som rangerer hvor villige eller kjipe influenser-mødre er når det kommer til å vise frem barna.

Influenser-bransjen er satt i system for lenge siden – av de som gir influenserne jobb.

Ny innsikt har rokket ved mine meninger

Tilbake til bildet jeg postet fra fødestua. 18 198 likes. Jeg slettet ikke dette bildet før i går.

Der hadde jeg sittet noen timer tidligere, og sett på meg selv som en fornuftig type fordi jeg setter hjerte-emoji over ansiktet og ikke forteller om personligheten hans.

Så møtte jeg meg selv i døra. Det er ikke godt nok. Visste du for eksempel at lydopptak av noen sin stemme er en personopplysning? For ikke å snakke om navnet deres?

Venstre sine forslag, Debatten på NRK og ytringer fra influenser-kollegaer har gitt meg ny innsikt og rokket ved mine meninger.

«Vi må bli enda strengere. Vi må tenke mye mer, hele tiden», sa jeg til barnefar mens jeg slettet bilder på Instagram i rekordfart.

Heldigvis er barnefar eier av mitt nåværende management, og han kunne ikke vært mer enig.

Jeg er takknemlig for at denne debatten er satt i gang. Og jeg skal følge den med åpenhet, nysgjerrighet og med fokus på barnets beste interesse.

Jeg håper også at politikerne vil ta imot innspill og innsikt fra oss som debatteres, slik at vi kan få regler og retningslinjer som fungerer i praksis. Å utdanne oss og involvere oss, vil også gi oss et bedre grunnlag for å påvirke følgerne våre til å følge i samme fotspor.