Gå til sidens hovedinnhold

2000 bodøbarn i fare for å bli påført varige skader

Opp til 2000 bodøbarn kan bli påført varige mentale skader av våre koronatiltak.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Avisa Nordland)

At sårbare barn og unge er de som rammes aller hardest av koronapandemien har det lenge vært enighet om. Konkrete tiltak for å forebygge skadene har det derimot vært færre av. En av årsakene er utvilsomt at dette er en gruppe det er svært vanskelig å identifisere, men vi vet likevel mye mer generelt om hva som faktisk påfører dem skade.

Det handler i stor grad om å frarøve barna sosial kontakt, og særlig den de har gjennom skoler og barnehager. Vi vet at dette rammet ekstremt hardt da landet stengte ned i mars, likevel innførte regjeringen på nytt rød sone på alle skoler fra nyttår, uavhengig av det lokale smittetrykket.

Det viser at regjeringen har lært lite, eventuelt ikke lar det den vet styre det den gjør. Heller ikke opposisjonen viste noen stor iver etter å ivareta barnas interesser. Ingen protesterte mot de røde sonene, i stedet ventet man litt og tvang regjeringen til å oppheve den nasjonale skjenkestoppen i stedet. Det kan i beste fall kalles en interessant prioritering.

Les også: Redd Barna vil at tilbudene til barn og unge skal åpne

En av de som reagerte på vedtaket om røde soner var direktør Marit Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). I Aftenposten kalte hun det et «uforholdsmessig inngrep» som vil ramme rundt 200.000 norske barn svært hardt. Det er det antall man antar befinner seg i gruppen «sårbare barn».

Det tallet kan til og med være for lavt. Dette er en gruppe som er svært vanskelig å identifisere, sier barneombud Inga Bejer Engh til NRK. Mange hadde foreldre som akkurat klarte omsorgen før pandemien. Noen av dem klarer ikke det lengre, fordi deres situasjon er blitt forverret. Deres barn er ikke registrert som sårbare noen steder, men er definitivt blitt det nå.

Er tallet 200.000 og disse fordeler seg jevnt utover landet vil det si at vi har rundt 2.000 slike barn og unge i Bodø. I formannskapet torsdag kommer deres situasjon opp, som del av et høringssvar Bodø kommune gir kommunenes interesseorganisasjon KS. Der kommer det fram at rådmannen har satt ned en egen arbeidsgruppe som har vurdert de unges spesielle situasjon under korona. Det mangler heller ikke på forslag til tiltak, men mye av dette er relativt løst og lite nytenkende. Dette er neppe nok i dagens situasjon.

Man skal være forsiktig med å bruke tall fra andre land, særlig land der skolene har vært stengt mye lengre enn hos oss, men i Storbritannia har man registrert en dobling i forekomsten av selvskading blant barn helt ned i femårsalderen, og en tredobling i antall i tilfeller av spiseforstyrrelser. Også antall svært små barn med selvmordstanker har økt dramatisk.

Center for Mental Health anslår at 500.000 engelske barn som tidligere overhodet ikke hadde mentale problemer vil trenge hjelp fra psykiatrien pga. korona. Og det behøver ikke bli med det. En metastudie av forskning på tidligere pandemier som Sars viser at barn kan få mentale problemer opptil ni år etter at de havnet i sosial isolasjon.

Les også: Bruk hodet. Avlys øvelsen og send soldatene hjem

Nå er det ikke slik at alle barn rammes like hardt. Noen får det faktisk bedre, ved at stressnivået i familien senkes og de får mer tid sammen med sine foreldre. Men dette gjelder de ressurssterke barna, de som har en familie som stiller opp og et bredt sosialt nettverk. De som kommer fra ressurssvake, ofte voldelige hjem, der foreldrene har rusproblemer eller har mistet jobben opplever koronaen på en helt annen og mer negativ måte.

Ifølge barneombudet har mengden familievold økt kraftig under pandemien. Antall henvendelser tyder på at 1 av 6 barn har vært utsatt for vold i familien, og mengden unge som har kontaktet alarmtelefonen for barn har eksplodert. Forskning viser også at disse barna, som får liten hjelp hjemme, takler fjernundervisning svært dårlig.

Dermed bidrar koronapandemien til å forsterke allerede økende, sosiale forskjeller i Norge og forlenge dem inn i neste generasjon. For det disse barna taper nå tar de aldri igjen, viser forskningen. De fleste havner i køen bak sine jevnaldrende for evig, og risikerer å havne permanent utenfor arbeidsstyrken.

Velferdsforskningsinstituttet NOVA begynte i mars å følge en gruppe barn tett, og deres konklusjon er at fjernundervisning aldri kan erstatte de fysiske møter skolen gir. Særlig gjelder dette barn i viktige overgangsfaser, som den fra barne- til ungdomsskolen, inn i videregående skole og første år som student. Dette er perioder der deres selvforståelse og forståelse av egen plass i samfunnet endres raskt, og det blir svært vanskelig i isolasjon.

Les også: Korona-krangelen drar norsk politikk ned i søla, og skaper uro og tvil om tiltakene er nødvendige

Jeg frykter at vi får en tapt korona-generasjon, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre under onsdagens spørretime i Stortinget i et spørsmål til statsministeren. Det handlet primært om permittert ungdom, men Gahr Støres poeng gjelder også de som er enda yngre. Tiden er derfor overmoden for nye og mer handlekraftige tiltak for sårbare barn og unge, både fra Bodø kommune og på nasjonalt plan.

Torsdagens formannskap er et godt sted å starte, men det krever mer enn en arbeidsgruppe. Når det gjelder regjeringens innsats så langt gir jeg siste ord til barneombud Inga Bejer Engh i det det nevnte intervjuet med NRK: "Vi har opplegg sier regjeringen, men hva i all verden".