Gå til sidens hovedinnhold

22. juli: Det er to ting jeg ikke greier å forsone meg med

«Bare gjerningsmannen hadde ansvaret», sier vi som regel. Men er det helt sant?

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

22. juli 2011. Skulle jazzfestivalen i Molde avlyses? Jeg var i Molde. Og musikken syntes så uendelig lite viktig.

Jeg var redaktør for festivalavisa Fire Flate den gang, liksom jeg er i år. Jeg husker jeg gikk på pianisten Jon Balke i Storgata – den eneste gata som fins i Molde. Det var seint på kvelden, og vi hadde bare en svak anelse om hva som hadde skjedd i og rundt hovedstaden.

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

Regjeringskvartalet sprengt i filler? Flere titalls ungdommer skutt og drept – av alle steder, på Utøya?

Skulle festivalen avlyses? Jeg var usikker, men Jon sa det som viste seg å være klokt tenkt: - Arild, hvis vi noen gang skal holde musikken i gang, så er det i kveld.

Hva om terroristen var muslim?

Timene i forveien hadde jeg brukt på å oppsøke et hotell der TV-en sto på. Vi samla oss foran skjermen, og uten å vite sikkert, gikk det vel et slags sus gjennom lokalet: «Det må være en gæren islamist. Norge har jo soldater i Afghanistan?!» Med et påfølgende: «Hva faen kommer til å skje i landet vårt nå?»

Så viste det seg å være «en av våre». En helt vanlig gutt, smått sær og innadvendt. Men likevel, «en av våre». Mer eller mindre bundet til internettet. Oppvokst på vestkanten i Oslo. Kritthvit i huden. Fortid i Fremskrittspartiets Ungdom.

Les også: Hvor enkelt er det å være åpen om sin legning til lagkompiser?

Det er kanskje feil ordvalg, men sannheten er at jeg trakk et lettelsens sukk da jeg skjønte at dette var «en av våre». Som vi sa til hverandre oppe i Molde foran TV-skjermen den ettermiddagen: «Hva faen kommer til å skje i landet vårt nå?»

Jeg tenker sånn fortsatt: Hva ville skjedd, hvis terroristen viste seg å være muslim? En voldelig jihadist? En mann som ville gjøre Europa til «Eurabia»? Sharialover og halshugging av kvinner som nekter å kle seg i burka? Jenter trenger ikke skolegang?

Fortsatt vanskelig å ta innover seg

Jeg har sett filmene om 22. juli, og har lest så godt som alle bøkene. Hvorfor? Fordi jeg aldri får dette ut av mitt hode. Regjeringskvartalet var grusomt, men jeg innrømmer at jeg tenker mest på Utøya. 69 mennesker drept, i all hovedsak tenåringer. 66 skadd, mange ødelagt for resten av livet.

Det er knapt til å tro, og fortsatt vanskelig å ta inn over seg. Og jeg veit ærlig talt ikke hva jeg hadde foretatt meg, om jeg var far til en av AUF-ungdommene som ble skutt og drept. Beredskapen fulgte Murphys lov: Der noe kan gå galt, der går det galt. Det er spesielt to «episoder» jeg ikke greier å forsone meg med.

Anders Behring Breivik kunne blitt stoppet

Registreringsnummeret på bilen Anders Behring Breivik kjørte i fra Oslo til Utøya ble liggende ulest i «kommandosentralen», inntil det var altfor seint. Om denne postit-lappen var blitt lest, kunne Breivik ha blitt stoppa på vei til Utøya; han møtte faktisk mange politibiler i motsatt retning.

Da politiet kom seg til Utøya, ble beredskapstroppen kommandert til feil brygge. Da de endelig kom seg opp i en gummibåt, var det for mange om bord; de måtte berges av frivillige, og tapte dyrbar tid. Mens havariet pågikk, skøyt Behring Breivik på alt som rørte seg.

Ingen veit sikkert hvor mange av de 69 drepte som mista livet i løpet av den siste halvtimen massemorderen fikk operere, men mye tyder på at det dreier seg om rundt omkring 30 liv.

«Bare gjerningsmannen hadde ansvaret», sier vi som regel. Men er det helt sant?

Lite vesentlig som har skjedd for beredskapen

10 år etter må det faktisk være lov å stille spørsmål ved hvorfor ingen ble stilt til politisk ansvar. 21 gruvearbeidere mista livet i en gruveulykke på Svalbard i 1962. Regjeringa Gerhardsen måtte gå.

Jeg har ingen klar formening om Jens Stoltenberg burde gått av. Men jeg syns det er underlig at spørsmålet aldri ble stilt. 77 mennesker mista livet 22. juli, etterfulgt av en knusende rapport der beredskapen kort og godt slaktes. Gjørv-kommisjonen mener at terrorangrepet kunne og burde vært unngått.

Før stortingsvalget i 2013 gikk Erna Solberg til valg på et program der hun lovte å bedre beredskapen. Lite tyder på at noe vesentlig har skjedd. Men det er kanskje lov å håpe at koronapandemien har lært vårt styre og stell et og annet?

Var ikke et angrep mot «oss alle»

Fra flere hold ropes det nå på et «oppgjør med 22. juli». Jeg er litt usikker på hva dette skal bety. For tok vi ikke et oppgjør da rosetogene fylte gatene? Nei, så enkelt er det ikke. For den gang var gjennomgangstemaet at «dette var et angrep på oss alle». Det var et angrep på demokratiet, men det var slett ikke et angrep på «oss alle».

22.-juli-terroristen angrep ikke alle. Hans angrep var ikke retta mot ytre høyre i politikken. Det var ikke retta mot islamofobene. Det var ikke retta mot konspirasjonsideologene som via internett oppfordrer til svart terror. Det var ikke retta mot innvandringsfiendtlige blogger og nettsider av så ymse kvalitet – ingen nevnt, ingen glemt.

Anders Behring Breivik forberedte og gjennomførte et kirurgisk presist angrep på sosialdemokratiet, på «kulturmarxismen» og venstresida generelt - på AUF spesielt. Verken regjeringskvartalet, der Arbeiderpartiet holdt fortet, eller Utøya var tilfeldig valgt.

Vi må begynne i skoleverket

Hvordan hindre at dette gjentar seg, bortsett fra å heve den alminnelige beredskapen? Jeg tror vi må begynne i skoleverket, og noterer med glede at 22. juli endelig har blitt tatt inn i læreplanene. Dimensjonene er annerledes, men 22. juli må behandles på linje med Holocaust. Gasskamrene oppsto nemlig ikke plutselig, en gang etter Wannsee-konferansen i 1942, da nazistene fant «den endelige løsninga på jødespørsmålet».

Holocaust var konklusjonen på en politisk kamp Adolf Hitler og hans naziparti hadde drevet siden tidlig på ’30-tallet. Det går en direkte linje fra å banke opp kommunister, jøder og homser i Berlins gater til tilintetgjørelsesleirene i Auschwitz-Birkenau.

Les også: Tre tips til en billigere ferie med mindre krangling

Det er i denne tradisjonen Anders Behring Breivik og hans meningsfeller befinner seg. Tilintetgjøring av meningsmotstandere, av alle som er «annerledes». Og hvem er «annerledes»? Alle som ikke er av arisk/nordisk opprinnelse. Og alle som syns den demokratiske styreformen vi har utvikla i åra etter andre verdenskrig har noe for seg.

For de aller fleste av oss høres dette fullstendig vanvittig ut. Men det er dessverre helt sant – den «moderne» høyreekstremismen er Adolf Hitler opp ad dage. De er nøyaktig like forkvakla som islamistene i IS.

Jo, jeg tror vi må begynne i skolen. Kanskje burde en studietur til Utøya bli obligatorisk øvelse i ungdomskolen?

Les flere meninger fra Norsk debatt

Kommentarer til denne saken