Gå til sidens hovedinnhold

22. juli: Frps ansvar – nok en gang

Nei, jeg har ikke beskyldt «Frp for å være solidarisk med terroristen ABB og hans tankegods».

Alexander Ramse Olsen er stortingskandidat for Frp i Hedmark, og jeg siterer i ingressen fra hans debattinnlegg i Nettavisen 30. juli. Men han tar altså feil. Her er et avsnitt fra min kronikk:

«Fremskrittspartiet har ikke ansvar for terrorhandlingene 22. juli. Ikke på noe vis. Men partiet har et glassklart ansvar for å rydde i det som ganske opplagt er partiets omland. Anders Behring Breiviks tilhengere stemmer ikke på Jonas Gahr Støre. Når de velger stemmeseddel, vil mange av dem velge Sylvi Listhaug.»

Jeg må be Ramse Olsen lese dette en gang til, idet jeg unnlater å gjøre noe stort poeng av det som kanskje er en slip of the tongue. Ramse Olsen: «De med ekstreme holdninger, stemmer nok dessverre ikke Frp.» Dessverre?

Jeg har mange gode venner som stemmer Frp (det minker riktig nok i rekkene), og kunne aldri finne på å «tilregne en haug med uskyldige Frp-medlemmer skyld, for de grusomhetene som skjedde på Utøya». Men dette fratar ikke Frp – i særlig grad ledelsen, selvfølgelig – et spesielt ansvar for å være på vakt mot tankegodset som fins i partiets «bakland»; de som ifølge Ramse Olsen «dessverre» ikke stemmer Frp.

La meg ta en historisk parallell: På 70-tallet organiserte venstreekstremistene i Rote Armé Fraktion – Baader/Meinhof-banden – flykapringer, bortføringer, bankran og mord på næringslivsledere. Alt i den «gode saks tjeneste»: Fritt Palestina – en terrorisme vi her i landet fikk føle gjennom drapet på den uskyldige Ahmed Bouchiki i Lillehammer i 1973, et mord utført av den israelske etterretningstjenesten Mossad.

Da de tyske terroristene søkte venner i Norge – hvem henvendte de seg til? AKP(m-l). Ytre venstre i Norge. Ledelsen i AKP(m-l) avviste tilnærminga kontant. Men hadde m-l’erne et spesielt ansvar for å trekke opp grensene mellom fredelig, politisk arbeid for et kommunistisk Norge på den ene sida og venstreekstrem terrorisme på den andre? Selvfølgelig hadde de det. Et ansvar de heldigvis tok.

Det fins ikke eksempler på venstreekstremistisk terror i Norge. All politisk terror i Norge har vært av høyreekstrem karakter.

Jeg burde kanskje føle meg en smule beæra over at Frp i Hedmark følger med på hva jeg skriver om musikk. Da har jeg nådd et godt stykke ut med min musikkjournalistikk, tenker jeg. Men relevansen til min overskrift «Nå ruler de for alvor, de unge svartingene» er grei nok. Anmeldelsen av Kendrick Lamar og Beyoncé – to blanke 6’ere - ligger riktig nok fem år tilbake i tid, og mye «identitetspolitisk» vann er rent i havet siden den gang.

Men jeg sier som Erna – jeg ville nok ikke brukt akkurat de ordene i dag. Kanskje Frp burde tenke i samme baner, når partiet insisterer på fortsatt å bruke uttrykket «snikislamisering»? Ja, jeg har skjønt at Frp ikke er tilhenger av teorien om Eurabia, og at det ikke er dét de legger i uttrykket. De er bare imot at for eksempel jenter og gutter skilles i svømmeundervisninga og at det ikke skal være kristen jul i norske skoler.

Men hva med rett og slett si det sånn, at vi er imot særfordeler for muslimske skikker? Kunne ikke dét være et viktig og lett synlig skritt i retning av å trekke en klar, rød linje mellom Frp og ABBs tankegods?