Gå til sidens hovedinnhold

23 dødsfall taler sitt tydelige språk hvorfor disse bør få fredsprisen

23 journalister drept hittil i år. Bare det er grunn nok til at Reportere uten grenser bør utropes som vinnere av Nobels fredspris fredag.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

«Å være journalist er i alle fall bedre enn å jobbe», sies det av og til humoristisk av journalister her hjemme.

Munnhellet forteller at mange er svært engasjert i jobben sin, at noen nærmest ser på jobben som en spennende hobby. Og at norske medier i hovedsak har gode og trygge arbeidsvilkår her hjemme.

Slik er det ikke alle steder:

I fjor ble 60 journalister drept rundt omkring i verden. Hittil i år er tallet kommet opp i 23, samtidig som 350 sitter fengslet (da jeg begynte å skrive denne kommentaren, var tallet 349).

Dette vet vi fordi en idealistisk organisasjon med hovedsete i Paris følger med og aksjonerer for å gjøre livet surt for diktatorer og udemokratiske regimer verden over.

Talende nok er fronten på nettstedet til Reporters sans frontières (RSF) akkurat nå preget av Afghanistan, et land der «innfødte» journalister trues brutalt og direkte etter Talibans maktovertakelse: Vi trenger internasjonal solidaritet for å unngå utryddelsen av afghansk journalistikk! heter det.

Reportere uten grenser har vært nominert før, og i år var det stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) som var først. I sitt nominasjonsbrev påpekte han at «sannheten er krigens første offer». Han fortsatte:

«De siste åra har vi sett at bevisste kampanjer rustet med feilinformasjon har påvirket valgresultater og hatt negativ innvirkning på fredelig maktovertakelse i flere demokratier. Vi vet også at kontroll på informasjon og media er kraftfulle våpen i totalitære stater».

Også andre har den internasjonale organisasjonen som favoritt:

«Faktabasert rapportering (...) er nøkkelen til at den åpne offentlige diskursen og demokratiske institusjoner fungerer som de skal», skriver direktør Henrik Urdal i Institutt for fredsforskning (PRIO).

Mens Norges fredsråd mener at «Journalister er avgjørende i å avsløre og belyse overgrep og maktmisbruk verden over. Tilgang på tillitsfull og verifiserbar informasjon er essensielle faktorer for fred og stabilitet».

Særlig framheves journalisters rolle i konfliktfylte områder i verden, der fakta blir forsøkt skjult og aktiv feilinformasjon brukes som styringsredskap.

Jeg er ikke sikker på om alle nordmenn forstår dette. En viktig grunn til det er at vi er så godt vant:

For også i år ligger Norge på topp når det gjelder pressefrihet i verden, bedømt ut fra en rekke kriterier der både lovgivning og praktiske hindringer er vurdert.

Og når det norske folk kanskje har verdens beste tilgang på fri informasjon, kan det være vanskelig å forestille seg hvordan det er å ikke ha det. Når mediene blir kneblet, og myndighetene tar alle midler i bruk for å skjule ubehagelige fakta.

Men også vi har journalister i utenriksfart.

I 2008 ble Dagbladet-journalisten Carsten Thomassen drept i Afghanistan. En annen som ofte blir sendt til andre virkeligheter er TV 2-reporter Kadafi Zaman. Han opplevde å bli arrestert og banket opp i Pakistan for få år siden, og skriver om noen av sine opplevelser i den ferske boka Den norske drømmen.

I et intervju med bladet Journalisten sier han:

– Jeg tror det er viktig for nordmenn å forstå at norske redaksjoner gjør en innsats, at oppdragene de utfører ikke bare er risikofrie og at pressefriheten ofte blir tatt for gitt. Særlig av tastaturkrigerne, som stadig kritiserer pressen. Jeg tror mange av dem hadde pisset på seg dersom de hadde opplevd hvordan verden er der ute, sier Kadafi Zaman.

Hør Kadafi Zaman i podkast: Vil ikke se det de har i Sverige her hjemme

Men også i land som vi liker å sammenlikne oss med, i USA for eksempel, er den frie pressen under press - såpass at landet bare havner på 44. plass i rangeringen. Også her vil en fredspris være viktig for øke statusen og prestisjen til faktabasert informasjon, i motsetning til rykter og fantasifulle teorier i sosiale medier og tvilsomme nettsteder.

«En av lærdommene fra voldshendelsene som fulgte Trumps forsøk på å omgjøre resultatet av presidentvalget i USA er makten og farene som ligger feilinformasjon», påpeker Henrik Urdal i PRIO.

23 rapporterte dødsfall og 350 fengslinger vitner om at det finnes mange modige folk der ute. En fredspris vil gjøre det vanskeligere for alle slags makthavere å fortsette sin brutale krig mot sannheten.

Åpen og fri informasjon er verdens ypperste fredsbevarende styrke.

Kommentarer til denne saken