Gå til sidens hovedinnhold

24 år etter Dianas død: Utrøstelige Diana-fans kommer stadig til Paris for å se åstedet

Norge, på fjellet et sted, 31. august 1997. Mobiltelefonen ringer. Min franske mann: «Du må komme hjem. Prinsesse Diana er død».

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Diana død? Hvorfor skulle det angå meg der og da? Men med flere detaljer gikk det gradvis opp for meg, ennå i ferie/fjell-modus.

Trafikkulykke i Paris. Diana og kjæresten Dodi Al-Fayed var døde. Sjåføren Henri Paul hadde fyllekjørt. Kræsjet i Alma-tunnelen, forfulgt av paparazziene.

Joda, jeg så den.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Korrespondent-marerittet

Enhver korrespondents mareritt: å være milevis unna der det skjer, hjemme hos deg.

Jeg husket så altfor godt hva som skjedde med NRKs korrespondent Ottar Odland da de Gaulle døde, og det var Oslo som fortalte ham det. Problemet mitt var at jeg faktisk ikke kunne dra, med ansvaret for to barn i et norsk fjell.

Heldigvis steppet en kollega inn, velkjent i disse spalter: Asbjørn Svarstad.

Jeg bidro litt, per telefon. Mest for å lette på en gnagende dårlig samvittighet.

Folkets prinsesse

Hele verden sørget, og har ikke kommet over det ennå. «The Princess of the people» som statsminister Tony Blair sa. Prins Charles’ ulykkelige hustru. Mamma til prins William og prins Harry. Moteikonet. Idolet til tusenvis, ja millioner av unge jenter over hele kloden.

Død i en banal trafikkulykke. For det ble konklusjonen. Den som ingen, selv de som ikke tror på konspirasjonsteorier, kan akseptere. En eventyrprinsesse dør ikke fordi sjåføren tok en drink eller to i forkant.

«Oh my God, what’s happened?» ble hennes siste ord, til legen og brannmannen som kom først til åstedet. De fant ingen synlige skader på henne, men visste at det ikke betydde noe.

Noen minutter senere sluttet prinsessens hjerte å slå. Da det begynte igjen, ble hun overført til Salpetrière-sykehuset i Paris. Der døde hun noen få timer senere.

Her kan du lese flere innlegg av Vibeke Knoop Rachline

Minnene lever

24 år har gått, men Diana lever fortsatt - i manges minner og gjennom bøker, filmer og serier.

I den foreløpig siste spilles hun av Kristen Stewart. Med perfekt lik stemme, men dog ikke utseende. Ingen kan matche den ekte prinsessen der. I «The Crown» levendegjøres hun av to forskjellige skuespillerinner over tid. Der blottlegges hennes bulimi-sykdom brutalt.

I filmen «The Queen» handler det mest om dronning Elisabeths og kongefamiliens svik - inntil monarken skjønte litt bedre.

Les også: Elizabeth Debicki skal spille prinsesse Diana i «The Crown». Men hvem er hun?

Strømmer til Paris

Utrøstelige Diana-fans kommer stadig til Paris for å se åstedet. Det er ikke så enkelt, siden det fortsatt er biltrafikk gjennom tunnelen. Frihetsflammen i bronse over tunnelen har blitt hennes uoffisielle monument. Hun har også fått en hage oppkalt etter seg.

I London er nylig en statue av henne blitt avduket av sønnene. Harry har nok fremdeles problemer med at hun ikke fins mer.

I Paris har livet gått videre, men det kommer garantert noen og legger ned friske blomster i dag.

Dessverre fins det også mange som nekter å godta fakta. Dodis egen far var en av dem. Han mente hun ble drept av kongehuset fordi hun var gravid og at det fremtidige barnet ville kunne forstyrre arverekken. Han var styrtrik, og engasjerte en hærskare med privatetterforskere.

Les mer fra Norsk debatt her

Bilbelter, alkohol og fart

Mange mente den franske etterforskningen var for dårlig, selv om det ble satt inn enorme ressurser på grunn av offerets betydning. Det er kanskje (for) banalt, men kombinasjonen fyll og høy fart - uten bilbelter - er ikke gunstig, selv for Gud og hvermann.

Den eneste som overlevde, livvakten Trevor Rees-Jones, var den eneste som hadde spent på seg beltet.

Paparazziene, som ganske riktig fulgte etter paret og sikkert førte til at sjåføren ga for mye gass, tok bilder av vraket. De taler for seg selv.

RIP Diana. Håper du har fred der ute.

Resten av verden har ikke det.