Det bør være full åpenhet om de økonomiske forholdene til Stortinget og Statsministerens Kontor (SMK). Derfor er det tvilsomt når Stortingets administrasjon har bestemt seg for å sladde kontrollrapporten Skatteetaten har levert i den såkalte pendlerboligsaken.

Men bakteppet er klart: – Ingen stortingsrepresentanter som har fått tildelt bolig fra Stortingets administrasjon har betalt vederlag for pendlerboligen, går det frem av rapporten.

Konsekvensen er at de som har fått gratis bolig uten å ha rett til det, også har fått en skattepliktig ytelse. Det er snakk om 28 tidligere stortingsrepresentanter og 17 tidligere ansatte ved SMK.

Det er selvsagt pinlig for Stortingets direktør Marianne Andreassen at nasjonalforsamlingen får et avgiftskrav på 1,4 millioner kroner fordi man verken har innrapportert eller betalt arbeidsgiveravgift for disse pendlerboligene.

Men for den enkelte topp-politiker er det enda verre:

• Av 213 kontrollerte, har 183 alt på det tørre.
• Det betyr at 45 politikere ikke har rapportert skattepliktig inntekt.

Ifølge advokat John Christian Eldens svar til Aftenposten gjelder det ikke tidligere stortingspresident Eva Kristin Hansen, der Skatteetaten skal ha lagt saken død.

Les mer: Skatteetaten varsler endring av arbeidsgiveravgiften for Stortinget

Sladdet til det uleselige

Skatteetaten fortjener ros for ikke å latt seg pille på nesen av Stortingets bortforklaringer og forsøk på å overprøve skatteetatens skjønn gjennom å hente inn sin egen skattejuridiske utredning.

Etaten har gjennomgått alle pendlerboligsakene i de fire årene fra 2017 til 2020, og rapporten ble overlevert så sent som 16. juni i år.

Men hvis du lurer på hvilke topp-politikere som har unndratt innrapportert av skattepliktig inntekt, så er ikke rapporten til særlig hjel. Den er nemlig sladdet til det uleselige.

Nesten 10 millioner kroner

Sluttrapporten til Stortinget omfatter 28 representanter, som totalt har en skattepliktig fordel på 9,7 millioner kroner.

Skatte- og avgiftsunndragelsen består av to forhold:

• Stortinget skulle betalt arbeidsgiveravgift på 1,4 millioner kroner.
• Representantene skulle betalt inntektsskatt på 2,5-3,0 millioner.

Og dette gjelder bare Stortinget. Legger vi på de 17 tidligere medarbeiderne ved Statsministerens Kontor, blir det raskt fem millioner kroner til i ikke innberettet inntekt - og 2-3 millioner kroner for lite betalt i arbeidsgiveravgift og skatt.

Skattetaten vil senere vurdere om de også skal kreve tilleggsskatt.

Millioninntekt for flere representanter

Skatteetatens rapport er på 125 sider, men de sladdede sidene betyr at offentligheten ikke skal få vite hvilke representanter som får skattekrav, og hvem som ikke har gjort noe galt.

Ser vi på opplistingen, så har to representanter hatt en skattepliktig fordel på over en million kroner som ikke er innberettet.

Det finnes flere bagatellmessige saker, men 20 representanter har en ikke innberettet skattepliktig fordel på over 100.000 kroner.

Skattesmell på flere hundre tusen

De 45 topp-politikerne får nå skattekrav, men Skattetaten kan ikke gå lenger enn fem år tilbake. Hva som skjedde før 2017, er det altså slått en strek over.

Hvis vi antar at totalen er på rundt 15 millioner kroner for Stortinget og Statsministerens Kontor, så er det i snitt 333.000 kroner per representant. De aller fleste har romslig stortingslønn, så disse skattepliktige inntektene kommer på toppen, men etter fradrag.

I 2020 var skatt på alminnelig inntekt 22 prosent, trygdeavgift på 8,2 prosent og fire trinn i toppskatten med maksimalt 14,4 prosent.

I snitt betyr det en skatteregning på mellom 100.000 og 150.000 kroner, men de som har ikke innberettede millioninntekter kan få en smell på over 400.000 kroner i verste fall.

Skattyternes eget ansvar

Som alle andre skattytere kan også topp-politikere hevde at de var i god tro, og at det er arbeidsgiver - altså Stortinget - som må rapportere riktig.

Det er en unnskyldning som fungerer dårlig for folk flest, og som er enda dårligere for de som har vedtatt lovene.

Skatteforvaltningsloven sier helt klart at den som leverer skattemelding skal gi riktige og fullstendige opplysninger, opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten blir oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil.

Hemmelig hvem det gjelder

De 45 representantene det gjelder har hatt pendlerbolig uten å ha behov for det fordi de reelt har bodd mindre enn 40 kilometer fra Stortinget. For velgerne er det interessant å få vite hvilke av representantene som nå får saftige skatteregninger, men siden dette holdes hemmelig, går penderboligsaken ut over alle. Det er urettferdig.

Som nevnt undersøkte Skatteetaten 213 personer som har fått pendlerbolig, og 183 av dem hadde sitt på det tørre - de hadde med andre ord krav på skattefri pendlerbolig.

Det er rimelig å kreve at de 45 representantene som nå får et nytt skatteoppgjør legger kortene på bordet og forklarer hva som har skjedd. Åpenhet om skatt og inntekt er ikke for mye å forlange fra våre øverste folkevalgte.