Gå til sidens hovedinnhold

50 år siden Ping Pong-diplomatiet

Da den amerikanske hippien Glenn Cowan havnet på lagbussen til det kinesiske landslaget i bordtennis ble det skapt historie, skriver Kevin Johansen.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

6. april var det 50 år siden det amerikanske bordtennislandslaget under VM i Japan mottok en invitasjon fra Kina om å besøke landet.

På det tidspunktet hadde det ikke vært diplomatiske eller økonomiske forbindelser mellom USA og Kina på rundt 20 år. Invitasjonen var starten på det som blir kalt Ping Pong-diplomatiet.

Bordtennis som nasjonalidrett

Bordtennis var og er nasjonalidretten i Kina. Bakgrunnen for dette er at Ivor Montagu som grunnla Det internasjonale bordtennisforbundet, ITTF, og var president der i hele 42 år, var kommunist.

Les også: - Vi vet hva vi skal leve av etter oljen, Sissener

Montagus kontakt med det politiske lederskapet i Kina var en direkte årsak til at Mao besluttet at bordtennis skulle være Kinas nasjonalidrett. Derfor er bordtennis verdens største individuelle idrett, men også den idretten som er utbredt i flest land i verden, med 226 nasjonale forbund (FIFA har 211).

Artikkelens forløsning

Det var lenge uklart om Kina skulle delta i VM. Etter kulturrevolusjonen hadde de holdt seg unna internasjonale konkurranser.

En av de utløsende faktorene for kulturrevolusjonen var en tale en spiller på det kinesiske herrelandslaget i bordtennis holdt for kvinnelaget før VM for å motivere dem til best mulig innsats. Dette gjorde han på oppdrag fra Mao som var bekymret for at kvinnelaget ikke kom til å vinne. Talen ble til en artikkel som omhandlet hvordan man skulle spille bordtennis best mulig.

Her la han vekt på at spillerne skulle utfordre trenerens filosofi, presse grenser og ikke adlyde autoriteter blindt. Artikkelen ble sendt til Zhou Enlai, statsminister i Kina. Han sendte den videre til Mao som sa det var det beste han noen gang hadde lest. Den ble deretter sendt ut til partiapparatet i alle regioner.

Artikkelen ble oppfattet slik at man skulle utfordre alle autoriteter og førte til at barn gikk mot foreldrene sine, elever angrep lærere og mange ble drept.

På Kinas landslag angrep yngre spillere de eldre og flere spillere ble drept. Resten ble tvangsflyttet til landsbygda der de så vidt overlevde ved å spille oppvisningskamper for bøndene mot å få mat. Maos politikk med «Det store spranget» medførte imidlertid en så enorm hungersnød at det var lite å gi bort, og Maos må kunne betegnes som historiens største massemorder da opp mot 45 millioner døde på grunn av hans politikk.

Kina hadde ikke noe godt forhold til Sovjet, de så på Mao som en «margarin-marxist». Kina måtte derfor tilnærme seg den andre supermakten, men firerbanden ville stoppe et hvert forsøk på tilnærming til USA. Nixon hadde ei liknende utfordring, at ei tilnærming til Kina risikerte å bli torpedert av amerikansk UD.

En hippie fra Los Angeles

Da den amerikanske hippien Glenn Cowan havnet på lagbussen til Kina på vei til bordtennishallen ga det begge landene en mulighet. Den beste kineseren, tre ganger verdensmester Zhuang Zedong, gikk bort til amerikaneren. Dette gjorde de andre spillerne livredde, de forsøkte å holde han igjen og minnet han på at det var en amerikaner han var i ferd med å snakke med. Men den første kontakten var opprettet.

Kvelden etter ga Mao sin sykepleier beskjed om at hun skulle invitere det amerikanske bordtennislaget til Kina. Sjokkert forøkte hun å late som hun ikke hadde hørt det. Mao gikk på sterke medisiner og hadde tidligere gitt beskjed om at ordrene han ga etter å ha tatt dem skulle overhøres. For å sikre at firerbanden ikke ødela hans plan måtte han samtidig gi ordren så seint at de ikke fikk tid til å stoppe planen. Da han gjentok sin ordre spurte sykepleieren om den var gyldig, noe han bekreftet.

Les også: Svar til «Charter-Svein»-tilhengerne

Reisen til Kina for det amerikanske bordtennislaget fikk enorm medieoppmerksomhet. Mediene overgikk hverandre for å engasjere bordtennisspillerne som freelance-journalister. Situasjonen i Kina var veldig lite kjent i vesten på grunn av at landet var så lukket etter kulturrevolusjonen.

Spillerne fikk krasj-kurs i bruk av kamera. En av spillerne skrev for elleve aviser og bar fire kameraer rundt halsen. New York Times som før VM hadde takket nei til at en i delegasjonen skulle skrive for dem klarte å få en journalist med til Kina. Der fikk han akutt blindtarmbetennelse og måtte opereres. Smertene etter operasjonen ble ifølge han kun behandlet med akupunktur. Han skrev en artikkel i NY Times da han kom hjem som i praksis gjorde akupunktur kjent i Vesten.

Nixon reiste til Kina i 1972, og denne avspenningen mellom Kina og USA som kom til gjennom en bordtenniskamp og imponerende politisk kløkt fra Nixon og Mao, har betydd veldig mye for hvordan verden har utviklet seg.

Nå er imidlertid dette historie.

Forsettelsen

Obama startet en handelskrig med Kina som nå ser ut til å tilta i styrke. Biden ønsker tydeligvis en handelskrig med Kina og en kald krig med Russland samtidig. Å kalle Putin en morder var kanskje faktisk riktig, men ikke nødvendigvis klokt. Biden trenger ikke se helt til Russland for å finne statsledere som er mordere. Han kunne egentlig begynt med sin gamle sjef Obama, som bare det siste året av presidenttida si beordret mer enn 26 000 bombinger i sju ulike land.

Les flere innlegg fra Norsk debatt her

Statsledere som Nixon og Mao beviste at selv om de sto lysår fra hverandre politisk klarte å finne vennskap og enighet når de bestemte seg for det. Der har Biden mye å lære.

Hvordan gikk det med de hovedpersonene som startet Ping Pong-diplomatiet?

Cowan taklet ikke oppmerksomheten og fikk depresjoner. Zhuang ble en mektig figur i Kina med nære forbindelser til firerbanden. Han var også i en periode elskeren til Maos kone, Jiang Qing. Her brukte han sin makt til å fengsle mange av sine tidligere lagkamerater, blant annet Li Furong som han spilte mot i VM-finalen flere ganger. Zhuang angret ingenting av dette.

Han uttalte seint i livet at det eneste han angret på var at han aldri reiste til USA for å besøke Cowan.

Han tok det veldig tungt da Cowan døde. Zhuang hadde enorm respekt for den eksentriske amerikanske hippien som i en periode opplevde å stå i sentrum av verdens søkelys og som bidro til store politiske ringvirkninger.

Kilder:

Ping-Pong Diplomacy. The Secret History Behind the Game that Changed the World

Now, About My Operation in Peking, New York Times, 1972

USA og Kina utvekslet fornærmelser for åpent kamera, NRK

Standing on the shoulders of tyrants, av Gene Healy, Reason Magazine