Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
I skrivende stund forhandler Arbeiderpartiet og Senterpartiet om å danne ny regjering, og SV har trukket seg fra regjeringssonderingene. Audun Lysbakken har imidlertid ikke utelukket at han kan tre inn igjen i forhandlingene på et senere tidspunkt.
Samtidig som regjeringen lager det «ordentlige» statsbudsjettet, er det vanlig at de andre store partiene lager sine versjoner for å vise hvordan de mener pengebruken burde være. Jeg tok en titt på disse for å se hva en ny rødgrønn regjering tenker om pengebruk.
Et fellestrekk for budsjettene til partiene er at de mener det brukes for lite penger på det aller meste, selv etter at den nåværende regjeringen har økt pengebruken fra 1065 milliarder kroner i 2013 (de rødgrønnes siste budsjett) til 1515 milliarder i 2021.
Arbeiderpartiets budsjett
I Arbeiderpartiet sitt budsjett finner jeg 253 forslag til økt pengebruk. Det er hovedsakelig symbolske summer til alt som høres positivt ut. Litt flere lærere, litt mer psykisk helsehjelp, litt mer til kommunene, litt flere ambulanser, mer flomsikring, jernbane og bostøtte.
Hva kan Arbeiderpartiet spare penger på?
Etter at regjeringen kom Ap i forkjøpet med å kutte HRS-støtten ser jeg bare to reelle sparetiltak: En liten brems på innbetalingene til EØS-finansieringsordningen (en flørt med Senterpartiet?) og at private barnehager skal få 1,5 prosent mindre tilskudd enn offentlige (vil det være lovlig?).
Burde ikke Arbeiderpartiet med 59 ansatte og 48 stortingsrepresentanter klart å finne mer enn to sparetiltak? Forbruksfesten vant altså 253-2 over ansvarligheten i Arbeiderpartiet, med en netto økning på 24 milliarder kroner.
Senterpartiet satser på romfart og scenekunst
Senterpartiet vinner prisen for mest overraskende forslag til økt pengebruk.
Mer statsstøtte til selfangst, romfart og kulturråds-støtteordningen «fri scenekunst», er blant forslagene.
At Senterpartiet tror at deres kjernevelgere ønsker å betale enda flere skattekroner til kunstnere som hyler om avkolonialisering av patriarkatet på Black Box i Oslo, er overraskende.
Les også: Jonas Gahr Støres personlige karakter gjør at han består statsministerskolen
Senterpartiet er også partiet av disse tre som - kanskje overraskende - ønsker størst økning i pengebruken. De lover bort hele 41 milliarder kroner fordelt på 265 tiltak. De prøver samtidig å spare penger på avbyråkratisering, og frasen «redusere byråkrati» er nevnt 81 ganger - uten noen forklaring på hvordan partiet skal få til dette samtidig som aktivitetsnivået skal opp.
Med noe velvillighet kan jeg se cirka 15 sparetiltak, som samlet kan spare cirka fire milliarder kroner.
Forbruksfesten vant altså 265-15 hos Senterpartiet, med en netto økning på 37 milliarder kroner i statlig pengebruk.
«Sparepartiet» SV
SV er det eneste partiet som har gjort et oppriktig forsøk på å legge inn noen sparetiltak i sitt alternative budsjett. De vil blant annet bruke cirka tre milliarder mindre på veiutbygging, kutte 600 millioner på forskning knyttet til olje og gass, gi 200 millioner mindre til verdensbanken, og spare 500 millioner på å trekke styrker hjem fra utenlandsoperasjoner.
De slår ikke Senterpartiet i nye tiltak målt i kroner og øre (cirka 39 milliarder i økt forbruk, mot Sps 41 millioner), men vinner suverent konkurransen om å ha flest tiltak de vil bruke mer penger på: Hele 368!
230 millioner til feministisk utviklingspolitikk, 2,5 millioner ekstra til «norske kirkeakademier», fire millioner ekstra går til en temapark om lofotfiske, fem millioner ekstra til «langtidsplan for pilegrimssatsing», og et fossesenter i Gaular skal få 1,5 millioner ekstra.
SV mener også vi må ha mer teksting av dubbede filmer, og bevilger derfor 250.000 kroner til dette.
Les flere kommentarer av Are Søberg
Fantasien har dessverre få grenser for hva staten skal bruke pengene dine på, og selv SV finner cirka 10 forslag til økt pengebruk for hvert sparetiltak. Forbruksfesten slår ansvarligheten 368-40, og ender med at de mener staten må bruke 27 milliarder kroner ekstra.
Endelig en opposisjon kritisk til sløsing
Politikernes ekstreme trang til å akselerere forbruksfesten kan få framtida til å se mørk ut - sløsemessig.
Men det er også et lyspunkt:
I åtte år nå har vi hatt en regjering som har økt pengebruken kraftig, og en opposisjon som har klaget over at regjeringen ikke øker pengebrukene nok. Nå vil vi få en regjering som vil øke pengebruken kraftig, og en opposisjon som klager over at regjeringen sløser.
Med en rød-grønn regjering kan vi altså - uansett om Sv blir med eller ikke - få et Storting som iallfall bruker tid på å snakke om sløsing.