(Nordnorsk debatt): Det finnes en egen sjanger i norsk saksprosa, der aldrende NRK- journalister skriver bøker der de tar et oppgjør med sin tidligere arbeidsplass.

Denne gangen har turen kommet til Christian Borch som i mange år har meldt nyheter til oss fra Norges høyeste nyhetstrone: Dagsrevyen på lineær-TV.

Borch (78) går i sine memoarer, «Bak kulissene – minner fra et liv i journalistikkens skarpe ende», rett i strupen på dialektbruk på denne mest verdige av alle sendinger i norsk mediehistorie.

Ikke bare det, han går rett i strupen på en mye yngre kollega, Lars Os (35).

Os har de siste par årene vært NRKs reporter i USA. Han er fra Østerdalen, og har da snakket sin egen dialekt i nyhetssendingene.

Det kaller Christian Borch for narsissistisk egotripp i boka.

Les også: Kanskje du må anstrenge deg litt, Christian Borch?

«Greit nok i lokalsendinger, men slik skal det ikke være i riksdekkende nyhetsformidling.» siteres det i fagbladet Journalisten.

Vi som alltid kjente på at det har vært en hierarkisk nedlatenhet i NRK for lokalsendingene, fikk sannelig våre mistanker bekreftet.

Vi får håpe at akkurat det ble pensjonert med Borch sin generasjon av portvoktere i norsk journalistikk.

Det at tromsøværingen Hans Tore Bjerkaas i sin tid som kringkastingssjef tillot Ingerid Stenvold å snakke målselvdialekt på den ellers så uangripelige Dagsrevyen, utløste ifølge Borch et saktegående jordskjelv i NRK.

Uopprettelig skade ble resultatet. Eller som Borch mener, ifølge Journalisten: Nå har kaos blitt regelen.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det er jo selvsagt arrogant til det latterlige. Ingerid Stenvolds målsevdialekt har slettes ikke forringet kvaliteten på Dagsrevyen. Tvert imot. Når Hans-Wilhelm Steinfeld i sitt forsøk på å forsvare Borch, klapper Stenvold på hodet med milde hersketeknikker om «flink og trivelig» pike, er jo absurdismen i den tilbakeskuende arrogansen komplett.

Stenvold er en skarpskodd journalist. Os er ikke kaos.

Steinfeld vasser enda lenger ut i hengemyren, det skal sies. For se til Russland!, sier Steinfeld: «Ser vi et øyeblikk bort fra innholdet i russisk nyhetsformidling for tiden, gjelder språknormeringa også både de nasjonale nyhetssendingene Vremja og Vesti.»

Utilsiktet ironi, er den beste ironien.

Tung russisk krigspropaganda høres kanskje for Hans-Wilhelm ut som strålende kvalitetsjournalistikk, sammenlignet med Os sine reportasjer på dialekt.

Men tegn på kvalitet er det ikke. Huset kan ha en formodentlig fjong fasade, men råtne bærebjelker. Heldigvis bærer norsk journalistikk huset vårt utrolig mye bedre, enn russisk journalistikk gjør for russerne.

Jeg skjønner ærlig talt ikke denne debatten. Eller som min datter på 11 år hadde sagt: Æ ble helt confusa? E dette noe å fighte om?

Innslaget av engelsk i dagligtalen hos unge mennesker har blitt så stort, at jeg ber på mine knær at NRK kjører på med mest mulig dialekt i alle flater. Det har de et særlig ansvar for.

Dagsrevyen er fortsatt så traust og skjematisk som det alltid har vært. Norges mest konservative nyhetssending. Det er helt greit. Dagsrevyen må ikke være et moderne influenser-sirkus som snur kappen etter gjeldende medieluner.

Men norske dialekter er ikke luner.

Les også: Eg skal vera litt sta, og eg skal jobba for å halda på dialekten min

De har blitt bevart til tross for ekstreme ytre påvirkninger. Én av dem er denne merkelige standardiseringen av Oslo Vest-sosiolekt som språknorm, som NRK drev på med.

Ærlig talt, skulle man snakket standardisert bokmål i Dagsrevyen i Borchs tid, så burde han snakket mer som en fisker fra Vardø, og mindre som en skipsreder fra Oslo Vest.

NRK har heldigvis tatt til vettet, og moderert Dagsrevyens dialektbruk, meget forsiktig. I andre NRK-programmer er dialektene helt vanlige å bruke. Nyhetene forbrukes i stor grad via podkast av yngre NRK- brukere i dag. Der diskrimineres det ikke på dialekt.

Og radio på TV har blitt en hit i de norske hjem – Helgemorgen fra Tromsø er landsdekkende aktualitetsprogram der programlederne snakker dialekt. Så langt har ingen sådd tvil om deres troverdighet.

Selvsagt klarer folk som formidler nyheter å tilpasse sin dialekt slik at det blir mest mulig forståelig.

Statskanalen har altså et særlig ansvar for å sørge for at de norske dialektene fortsatt overlever.

Det er en gammel drøm for noen at Norge må skaffe seg et standardisert talemål, fordi resten av Europa har det. Det kommer ikke til å skje. Ikke fordi vi bor geografisk spredt, men fordi kjernen i norsk identitet alltid vil handle om spenninger mellom sentrum og periferi.

I over 200 år har vi anerkjent at talemålene i Norge ikke skulle standardiseres, fordi vi visste ved dannelsen av staten Norge at utøvelse av dialekt henger sammen med utøvelse av makt.

Mens resten av Europa har standardisert sine talespråk til dialekter gjeldende der pengemakta sitter – som London og København – har vi tidlig anerkjent at våre distrikter er verdibærende. Også språklig. Sånn er det bare i Norge.

For øvrig: Kan dere som drømmer om standardisert talemål være så snill og slutte å dytte innvandrere foran dere. Det synes jeg er personlig irriterende. Innvandrere bor i hele landet, ikke bare i Oslo, som Steinfelds kone som selv sliter med andre dialekter. Innvandrere er ikke en kompakt masse. Veldig mange av oss snakker, sjokkerende nok, forskjellige dialekter av norsk.

Det går helt fint – med litt anstrengelse – for oss å forstå folk på Holmenkollåsen. En øvelse som anbefales for alle uansett hvor de bor i landet.

Enten så setter vi pris på mangfoldet i vårt eget språk. Eller så kan vi bare give up og speake engelsk.