Gå til sidens hovedinnhold

Å bruke tid og penger på å vurdere om det er OK å hete Fette Reint, er en fette unødvendig ressursbruk

Til tross for at det ikke hersker noen tvil om intensjonen, så holder ikke det for moralens språkgjetere.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Avisa Nordland)

Fette najs. Han sa så, Bilal Saab, da han ble spurt hvordan det føltes å vinne «Stjernekamp». Og han var ikke den første.

«Fette najs» heter en låt på Joddskis album «Krig og kjærlighet» som kom allerede i 2010. Der gir han til og med en slags forklaring på hva uttrykket betyr: «Det fette najs: så jævlig bra».

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

Et gammelt begrep

Uttrykket selv er eldre enn som så; det har antakelig vært i bruk i Salten siden 80-tallet, og da nettopp som et slangbegrep for noe som er spesielt artig eller fint. Omtrent slik noen mennesker sørpå snakker om et «fett» maleri.

Det kan altså ikke være noen tvil om intensjonen til de som bruker ordet «fette»; hva Bilal, Joddski og alle andre faktisk mener å si. Ordet er kun ment å skulle fungere som en litt artig forsterkelse; med «fette najs» mener man «ekstra fint».

Les også: Du kan ikke bare bruke samisk kultur sånn som du vil

Men det holder ikke for moralens språkgjetere, for ordet ligner på et annet nordnorsk ord; en nedsettende betegnelse på det kvinnelige kjønnsorgan.

Derfor nekter nå Brønnøysundregistrene rengjøringsbedriften «Fette Reint» å bruke navnet. Saken er anket til Næringsdepartementet som skal ta den endelige avgjørelsen.

Fette unødvendig

Midt inne i en pandemi bruker altså offentlige byråkrater og eksperter både tid og penger på å vurdere om ordet «fette» kan komme til å fornærme noen.

Det kan kanskje forklare hvorfor det offentlige byråkratiet har vokst så vilt og uhemmet under Erna Solberg, men sett utenfra virker det som en fette unødvendig bruk av ressurser.

Det norske språk har en rekke ord som skrives, eller uttales likt, men har ulik betydning. De kalles homonymer. I hvert fall inntil noen blir så fornærmet over første ledd i ordet at det må forbys - det også.

Det er også helt vanlig at ord endrer betydning over tid, eller får ny betydning. Dermed kan ordet fette både bety flere ting, og det kan ha en helt annen betydning nå enn den gang det oppsto.

Her kan du lese flere kommentarer av Stein Sneve

Det finnes heller ikke noen god dokumentasjon på at det kvinnelige kjønnsorgan faktisk var utgangspunktet da slangordet oppsto i Bodø-regionen for 30-40 år siden, og ikke for eksempel det østnorske «fett» i betydning «stort» eller «kraftig».

Men, sier seksjonssjef i Språkrådet, Daniel Ims til NRK:

– Det er mange som mistenker at det har med det kvinnelige kjønnsorganet å gjøre. Det kan vi vel bekrefte at det sannsynligvis har.

«Mistenker» og «sannsynligvis» altså, fra språkpolitiet. Holder neppe i en rettssal, bortsett fra når man selv får være dommer.

Avsenders intensjon

Uansett er det altså ingen tvil om hva de som bruker ordet nå legger i det. Problemet er at det i dagens atmosfære av krenkelse ikke tillegges noen betydning.

Alt som betyr noe er hva mottakerne oppfatter at ordet betyr, eller kan bety. Oppfatter han eller hun - og ofte er det nok at en person reagerer - ordet som krenkende må bruken stoppes. Avsenders intensjon tillegges null verdi.

Det er en ekstremt banal, ja, nærmest barnslig oppfattelse av hva kommunikasjon er.

Ikke fritt frem

Dette betyr ikke at det bør være fritt fram for alle ytringer, bare hensikten er god. Poenget at det må finnes en form for balanse; en mottaker kan ikke alene få bestemme hva som er innholdet i en kommunikasjon.

Enda verre blir det når dette innholdet skal defineres av ytre organer, på vegne av mottaker som muligens kan bli krenket. Slik tilfellet åpenbart er her.

For foran nevnte seksjonssjef Ims i Språkrådet har vært en slags konsulent for Brønnøysundregistrene i denne saken. Og dommer Ims´ begrunnelse for at Fette Reint bør skifte navn synes altså ikke å strekke seg ut over at det finnes «mange som mistenker» at ordet er vondt ment.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Den norske kulturkampen synes å hardne til, i stor grad basert på konfliktlinjer importert fra USA. Da trenger vi ikke offentlige etater og byråkrater til å fyre oppunder, basert på rene banaliteter og manglende kunnskap om nordnorsk dialekt.

Det hadde faktisk vært fette najs å slippe akkurat det.

Kommentarer til denne saken