Gå til sidens hovedinnhold

Å fornærme kunstnere er ikke ulovlig

Reza og kunstetablissementet presser Ytringsfrihetskommisjonen for å fjerne lovlige motstemmer. Det truer ytringsfriheten.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Frihet eller trygghet? Nok en gang ble ytringsfriheten satt under debatt. 23. juni forlot Begard Reza den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen. Hun begrunnet avgangen med ubehagelige ytringer fra kommisjonsmedlemmer og gjester invitert til kommisjonens innspillsmøter.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Særlig mente hun det var problematisk at Are Søberg ble invitert, siden han under pseudonymet Sløseriombudsmannen kritiserte og latterliggjorde statsstøttede kunstnere. Også kunstorganisasjoner mobiliserte mot invitasjonen i et opprop for tryggere ytringsrom.

For Reza ble invitasjonen mer enn hva hun kunne tåle. På vektskålen mellom frihet og trygghet mente hun at friheten var blitt for tung. Derfor trådte hun ut av kommisjonen og lukket døren til diskusjon bak seg.

Ytringsfrihetens rammer

De fleste kjenner til ytringsfriheten som bærebjelken i demokratiet, men dens grenser er ikke like åpenbare, og bør derfor tydeliggjøres.

Ytringsfriheten er retten til å fornærme andre innenfor lovens rammer. Våre forsiktige ytringer på middager og bryllup utgjør etikette. Disse ytringene trenger ikke å vernes, siden de heller ikke genererer motstand.

Les også: Kurt Westergaard valgte ytringsfriheten da andre bedrev selvsensur

Men i et demokratisk ordskifte kan det bli nødvendig å dele egne idéer eller utfordre andres idéer. For eksempel ved å kritisere hvem som får kunststøtte fra fellesskapet. Siden slike utfordrende ytringer kan fornærme, så kan de også generere motstand, og trenger derfor et juridisk vern.

Denne retten til å fornærme har likevel begrensninger. Voldsoppfordringer og trusler er forbudte fordi de setter mennesker i fare. Også hatefulle ytringer er forbudte for å råde bot på personhets. Hatparagrafen kritiseres riktignok for å være vag, men den er uansett tydelig på at det bare er mennesker, og ikke kunst, kultur eller religion den beskytter.

Til tross for innskrenkingene i ytringsfriheten, så har det frie ord altså vide rammer i Norge. Ubehagelige ytringer tillates fordi de har sin plass i demokratiet. Trues ytringsfriheten, så rokker det derfor ved noe fundamentalt i samfunnet vårt. Da bør det ropes høyt. Det bør det gjøres nå.

Tegn i tiden

Når Reza og kunstetablissementet hevder at scenen er utrygg fordi ubehagelige samfunnskritikere inviteres, så blir det vanskelig å tolke dem annerledes enn at de vil nekte kritikerne den samme scenen.

I praksis presser de Ytringsfrihetskommisjonen for å fjerne lovlige motstemmer. Det truer ytringsfriheten. Og forteller oss om tiden vi lever i.

Les også: 22. juli er et åpent sår på den norske samfunnskroppen

Når Fritt Ords nyeste rapport viser at færre aksepterer krenkende ytringer, så er det for unge under 30 år at aksepten faller mest. Andelen av de unge som svarer at de ikke på noen arenaer aksepterer ytringer som kan oppleves krenkende var 8 prosent i 2015, men er 19 prosent i dag.

Det er positivt at rapporten forteller om lavere aksept for rasistiske ytringer, som er et nødvendig steg mot et fargeblindt samfunn. Men siden den også viser at unge er mer restriktive til lovlige ytringer som karikaturtegninger, så trekker det takhøyden ned under grensen for hva en fri meningsdannelse forlanger.

Vi unge forsøker å være hensynsfulle, men konsekvensen blir at stadig flere av samfunnets etablerte sannheter beskyttes mot kritikk.

Det gjenreiser spørsmålet: Frihet eller trygghet? Vi trenger ikke å velge. Et demokratisk samfunn erkjenner at det er en avveining, og forsøker finne en balanse. Men utover dagens innskrenkinger som beskytter individet mot hat og trusler, er ordet nødt til å være fritt.

Det er nødvendig for demokratiet. Og demokratiet er nødvendig for oss.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Kommentarer til denne saken