Fredag 10. juni: A-ha på Over Oslo:

Alt lå til rette for en festaften. Fay Wildhagen hadde holdt en strålende konsert, etterfulgt av et oppsiktsvekkende oppegående Simple Minds. Så kom kveldens hovedattraksjon, og det meste falt i fisk.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Vi skjønte det med en gang, da de tok av med «Sycamore Leaves». Morten Harket var åpenbart ikke i form, og med dette bandet er det sånn: Vokalisten er så til de grader frontmann. Morten Harket har aldri vært veldig god til å entertaine på scenen. Men det han ikke fikser når det gjelder moves og dansetrinn, det tar han til de grader igjen som pop-vokalist par excellence.

Men hva står vi så igjen med, når stemmen svikter?

Vi fikk en liten opptur med «Foot of the Mountain», men så falt alt fra hverandre – igjen. Som hun sa, hun som sto ved siden av meg: «Stakkars Fay Wildhagen, som sa at hun hadde gleda seg så masse til å se A-ha for første gang …»

Les mer fra Norsk debatt

Sagt på en annen måte – full katastrofe? Nei, det er å ta for hardt i. Til det er bandets låtkatalog alt for sterk. Men når vokalisten ikke funker i A-ha, så smitter det naturlig nok over på hans band-kompiser. For å si det forsiktig – her var ingen entusiasme å spore.

Morten Harket stikker mikrofonen ut til publikum for å få i gang en allsang - i en sang nesten ingen på Grefsenkollen kan. Og han kommer faktisk for tidlig inn i et vers av «The Sun Always Shines On TV» - en låt de må ha gjort live tusen ganger.

Her kan du lese flere kommentarer fra Arild Rønsen

Bandets i mine ører aller fineste sang, «I’ve Been Losing You», er faktisk katastrofe – og når Magne Furuholmen prøver å redde stumpene ved å gjøre om Living Daylights til Over Oslo … Ja, da befinner vi oss plutselig ikke on the top of the world, men på en ungdomsklubb.

Jeg elsker A-ha - Norges uten sammenlikning beste pop-band gjennom tidene. Ja, et av verdens beste pop-band. Men dette var dessverre bare trist.

Dette er Nettavisens spaltister