Gå til sidens hovedinnhold

Å reversere beslutningen om handel med kraft over landegrensene er ikke veien å gå

Det viktigste nå er å sørge for nok kraft og nett til å få strømmen frem til forbrukerne i Norge.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Ideen om å kjøpe billig kraft fra utlandet når prisen er lav, og selge vannkraften vår dyrt når prisen er høy, er god. Dette ville vært en suveren idé om markedet hadde fungert perfekt, noe det ikke gjør.

Det viktigste nå er å sørge for nok kraft og nett til å få strømmen frem til forbrukerne i Norge.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Avtale med Tyskland

Forrige gang de rødgrønne styrte landet, ble det investert lite i fornybar kraft i Norge. Riktignok gav de flere nye konsesjoner til vindkraft på land som trengte subsidier, men viljen til investering og utvidelse av vannkraften var liten.

Den rødgrønne regjeringen inngikk også en intensjonsavtale med Tyskland om bygging av ny kraftkabel. Ideen fikk bred støtte av alle partier på Stortinget, LO og NHO. Så kom regjeringsskiftet I 2013 og Høyre og Frp overtok styringen. Siden Norge ikke er selvforsynt med elektrisk kraft gjennom hele året og er avhengig av import i perioder, var det naturlig å fortsette arbeidet med kraftutveksling i tråd med intensjonsavtalen med Tyskland.

Les også: Det grønne skiftet har blitt et energipolitisk konkursbo

I dag ser vi at flere land i Europa, inkludert Tyskland, stenger ned både kullkraft og atomkraft, og går over på ikke-regulerbar kraft som for eksempel sol- og vindkraft, som kun produserer strøm når solen skinner eller når vinden blåser. Med dette stiger verdien på kraften norske kraftprodusenter har lagret som vann i fjellheimen.

Kraftkabelen til Tyskland kan være fordelaktig

Det er likevel ingen én til én-sammenheng mellom det norske kraftprodusenter oppnår av høyere pris i markedet, og gjennomsnittsprisen for strøm i det norske forbrukermarkedet. Prisen på kraft i Tyskland varierer kraftig med vind- og værforholdene, fordi Tyskland de siste årene har bygget ut mye vindkraft.

De tyske strømprisene varierer mye mer enn her hjemme, siden vi har mer stabile priser på grunn av vannkraft. Under slike forhold vil kraftkabelen til Tyskland være til stor gunst for begge parter.

Norge kjøper strøm fra Tyskland eller andre land når prisen der er lav, og selger vår kraft i retur når prisen er høy. Tyskland må kjøpe når det ikke er vind, og da er prisen høy. Tyskland kan selge strøm når det blåser mye, men da er prisen også lav. I utgangspunktet er dette en god løsning for oss i Norge. Vi har faktisk opplevd å ha gratis strøm.

Kunne gått glipp av milliardinntekter

Når det gjelder kraftkabelen til Storbritannia er bildet noe annerledes. Markedsprisen på strøm i Storbritannia ligger i gjennomsnitt over våre norske priser, og sånn sett presser det prisene opp her i landet. Men hadde ikke Norge bygget denne kabelen kunne trolig andre land gjort det, med dertil dobbel negativ effekt og tap av milliardinntekter til Norge.

Les også: Ny strømtariff rammer de med dårligst økonomi

Danmark har for eksempel allerede en kabel til Storbritannia, i tillegg til kabel fra Norge, og kan således «selge norsk kraft» til Storbritannia.

Å revesere beslutningen er ikke veien å gå

Det er mange sammenhenger som er lett å overse i debatten om kraft. De to siste kablene som er bygget representerer ikke noe nytt i kraftsystemet. Vi har nå totalt syv sjøkabler og ti luftlinjer som knytter oss sammen med andre kraftproduserende land.

Å reversere beslutningen om handel med kraft over landegrensene er ikke veien å gå. Det kan i verste fall true forsyningssikkerheten. Det er et paradoks at Vestlandet og Nord-Norge har overskudd av kraft, mens man i Bergensregionen og i Grenandsområdet på Østlandet opplever kraftmangel grunnet manglende nettilgang som hindrer næringsutvikling.

Les mer fra Norsk debatt

Norsk næringsliv trenger tilgang til rimelig energi. Dette er et konkurransefortrinn for bedrifter i Norge.

Lykkes ikke Bergenregionen og Grenlandsområdet med den den grønne omstillingen grunnet kraft og nett mangel, lykkes heller ikke Norge.

Før nye utenlandskabler og -linjer blir tema igjen, må vi sørge for betydelig bedre kraftfordeling internt i Norge.

Kommentarer til denne saken