Gå til sidens hovedinnhold

Å støtte «bonden» er som å støtte «industrien». Noe er bra, og noe er veldig dårlig

Live Svalastog Skinnes støtter «bonden» uforbeholdent. Men å støtte «bonden» er som å støtte «industrien». Noen industrier er grønne og fremtidsrettede og bør støttes, andre er det motsatte.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Live Svalastog Skinnes spør i VG om ikke det vil være «lur pengebruk for alle» å gi bondeorganisasjonene det de ber om over statsbudsjettet.

Men med en landbruksnæring som fortsatt har hovedfokus på subsidier til rødt kjøtt, må svaret bli nei. Det er tvert imot i strid med helse- og klimamål. Ytterligere subsidiering av sauenæringen som er direkte årsak til at flere av ville dyr holdes rødlistet, er heller ikke «lurt» for naturmangfoldet.

Skinnes støtter «bonden» uforbeholdent. Men å støtte «bonden» er som å støtte «industrien». Noen industrier er grønne og fremtidsrettede og bør støttes, andre er det motsatte.

Slik er det også innen landbruk: Landbruk med fokus på plantebasert mat til mennesker er en viktig del av løsningen på klima- og naturkrisen. Landbruk basert på produksjon av dyr er derimot en av de fremste driverne bak klima- og naturkrisen.

Å «støtte bonden» generelt blir meningsløst - det sier ingenting om hvilken type produksjon fellesskapets penger faktisk går til.

Les også: Hva er det Kina holder på med?

Flere kjøttsubsidier er det siste samfunnet trenger

Det skal sies at bondeorganisasjonene i årets oppgjør har noen gode forslag for satsing på plantebasert mat som staten burde imøtekomme. Men det blir forsvinnende lite sett opp mot «prioriteringen» av rødt kjøtt. Flere kjøttsubsidier er det siste samfunnet trenger.

Skinnes nevner statsansatte leger, lærere og politimenn som utfører sentrale samfunnsfunksjoner, og sammenligner bønder med disse. For en bonde som produserer plantebasert basismat kan man være enig - selv om vedkommende er selvstendig næringsdrivende og får få subsidiekroner.

Men produserer man gjennomsubsidiert sauekjøtt som går på bekostning av dyr og miljø, og som så havner på lager, utfører man ikke en essensiell samfunnsfunksjon. At folk likevel fortsetter med slik produksjon er naturligvis nettopp på grunn av subsidiene.

Dersom en mer samfunnsnyttig produksjon hadde blitt subsidiert isteden, ville folk gått over til den.

Skinnes skriver riktignok at det er «produksjonsformen som avgjør om et produkt er bra eller dårlig når det kommer til klima- og bærekraft», men rammen er fortsatt kjøttproduksjon.

Her spiller Skinnes på nasjonalfølelse, og antyder at kjøtt produsert i Norge kommer bedre ut i forhold til klima- og bærekraft, «ikke gjør deg syk» og at dyrene «har hatt det bra».

Men det er ikke metoden som har mest å si i forhold til klima og bærekraft, det er hva man produserer. Animalske produkter har større skadevirkninger på naturen enn plantebaserte; det er derfor faktisk bedre for miljøet å spise plantemat fra utlandet enn kjøtt fra Norge.

Men det er bedre for norske bønder om staten bidrar til at økt produksjon av plantemat kan skje i Norge.

Det stemmer at Norge ligger lavere på antibiotikabruk til dyr enn flere land med større produksjon, men statistikken er villedende fordi den enorme mengden fisk er med på å trekke ned snittet for antibiotika per kilo kjøtt. Oppdrettsfisker får ikke antibiotika, men de får både sykdommer og andre legemidler med store skadevirkninger på miljøet. Skinnes never årets salmonella-funn i kjøtt fra Tyskland.

Men hun nevner ikke at også norsk kjøtt i år har blitt trukket fra markedet på grunn av salmonella-mistanke.

Dyrene har det dårlig

Når det gjelder dyrevelferd er Norge slett ikke i front. Det blir merkelig av Skinnes å antyde at tyske bønder «ler» av Norge fordi kuene får «madrasser» - som for øvrig er tynne gummimatter som skal avhjelpe skader ved å ligge kontinuerlig på betong.

En lavere andel av tyske kuer står kontinuerlig bundet til bås sammenlignet med Norge, og det er diskusjoner om å forby båsdrift.

Organisasjoner for unge bønder i Tyskland gikk inn for et forbud i 2018, mens norske Bonde- og småbrukarlaget i år flagget at de vil fortsette å ha kuer på bås av økonomiske grunner. I Tyskland er det for øvrig også forbud mot apparater som påfører dyr elektrisk støt. I Norge bruker man fortsatt elektrisk «kutrener» over ryggen på norske bås-kuer - for å få dem til å gjøre fra seg på «riktig» sted.

Tyskland fjerner alle former for burhøner fra 2025, og slutter med kverning av levende hannkyllinger innen 2022. I Norge har man ikke gjort noe for å fjerne disse praksisene.

Faktum er at alle land har en animalsk produksjon som påfører dyr store lidelser, selv om det er variasjoner i regelverket.

Les mer fra Norsk debatt her

Selvforsyning er også blant Skinnes sine argumenter. Da er det greit å vite at Nordisk Ministerråd har beregnet at man i Norden kan fø 10 millioner flere mennesker enn i dag, om man reduserer kjøttforbruket med opptil 90 prosent. (Nordisk ministerråd. 2017. Future Nordic Diets: Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. TemaNord 2017:566)

Det er lett å være enig med Skinnes i at alle bør bry seg om landbrukspolitikk. Men engasjementet bør ikke bestå i å blindt «støtte bonden» i krav om økte kjøttsubsidier.

Fremtidens landbruk må ha fokus på plantebasert mat - og både bønder og forbrukere bør kreve at staten legger til rette for den utviklingen.

Kommentarer til denne saken