Gå til sidens hovedinnhold

Adolfs OL-statuer blir på nytt gjenstand for munnhuggeri og oppbrakte debatter

Adolf Hitler valgte personlig ut de digre statuene som fortsatt utsmykker området rundt Olympiastadion i Berlin.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Nå er det snart valg - og nazikunsten blir på nytt gjenstand for munnhuggeri og oppbrakte debatter.

Det enorme anlegget til OL i 1936 var Hitlers første arkitektoniske storprosjekt, og den første gang i Nazi-Tyskland at arbeiderne - for å få jobb - måtte legge frem dokumentasjon på at de ikke hadde jødisk blod i årene.

Et dusin overmennesker formet i granitt ble kjøpt inn fra tyske skulptører - de tre Hitler-favorittene Arno Breker, Josef Thorak og Josef Wackerle.

Les også: Dødssyk «Derrick-stjerne» gift i hemmelighet

«Herremennesker»

Under sommerlekene fikk hundretusenvis av gjester fra hele verden beundre «Det nye Tysklands» mest moderne fremstillinger av «ariske herremennesker».

Kvinnene har brede bakdeler, digre pupper - og forestiller perfekte fødemaskiner med fast plass i kjøkkenet og barneværelsene. Mennene har ditto overdimensjonerte muskler på overarmer og lår - og er altså som skapte til å drive med jakt, fiske, jordbruk - eller krig.

Les også: En arisk slåsskjempe og polering av ei nazinese

Britisk hovedkvarter

Sommeren 1945 lå Berlin som en rykende ruin, da de vestallierte omsider fikk slippe inn i byen og overta sine på forhånd avtalte soner.

Britene rykket inn på Olympiastadion, der de i enorme anlegg under bakken fant sitt perfekte hovedkvarter. Ingen av de nye herrene synes å ha brydd seg om den kunstneriske utsmykkingen av området. Hitlers statuer hadde overlevd de harde kamphandlingene relativt uskadd, og ble stående der de hadde befunnet seg siden 1936.

I 1974 ble stadion totalrenovert før fotball-VM, som gikk av stabelen uten at noen reagerte på den ulykksalige kunsten - som i mellomtiden var blitt fredet.

Her kan du lese flere innlegg av Asbjørn Svarstad.

Jeg har i årenes løp vist tusenvis av nordmenn rundt på OL-anlegget. Når de ser statuene og får høre historien, er reaksjonen ikke så sjelden at «dette kunne like gjerne stått i Frognerparken». Et utsagn som kanskje sier like mye om Gustav Vigeland som om hans tyske kolleger.

Russisk beslag

Flere år etter Murens fall, ble det «oppdaget» at mange av de monumentale statuene av halvnakne mannfolk i ulike positurer, som siden begynnelsen av 1960-årene utgjorde det kunstneriske elementet på mangt et DDR-stadion - stammet fra Arno Breker og Josef Thorak. De var blitt beslaglagt av russerne i 1945, og noen år senere tatt frem igjen av østtyskerne - som syns at de passet perfekt inn i arbeider- og bonde-paradiset.

Hitler-favoritten Arno Breker fikk i tide reddet formuen og sin egen kunstsamling fra Berlin til sin hjemby Düsseldorf. Der kan arbeidene hans fortsatt beundres på bygninger og offentlige plasser, selv om det også der - med jevne mellomrom - oppstår følelsesladde diskusjoner om nødvendigheten av å ha nazisten Brekers menneskesyn utstilt i det offentlige rom.

Les også: Hvem vil bli Hitlers nabo?

Aksjonister

Tre uker før Fotball-VM i 2006 dukket det opp en liten gruppe aksjonister, som hevdet at utsmykkingen rundt OL-stadionen i Berlin er mørkebrun, og at statuene måtte bli sprengt i lufta før turneringen startet - for de fryktet at hele verden kom å reagere på denne skampletten.

Aksjonen ble bare et blaff, og etter VM forsvant hele greia tilbake i glemmeboka. Berlin er under alle omstendigheter full av arkitektoniske minner om de 12 årene med diktatur. Who cares?

I vinter er de imidlertid blitt interessante igjen. Mens en sosialdemokratisk politiker forsøker å kjøre valgkamp på at Hitler-kunsten må fjernes, svarer hans grønne konkurrent at det ville være bedre å sette opp moderne «motkunst» ved hver av de gamle innretningene.

Nå venter jeg egentlig bare på at høyrepopulistene i «Alternativ für Deutschland» skal komme på banen med krav om respekt for det som var «typisk tysk» for 80 år siden.

Skulle en slik situasjon oppstå, vil det nok ikke vare mange timene før alle andre partier kan enes om å bli kvitt statuene i hui og hast.

Her kan du lese flere innlegg fra Norsk debatt.

Snorksov?

En tidligere toppbyråkrat skrev nylig i «die Zeit» at myndighetene i Berlin må ha snorksovet i flere årtier, og antydet nærmest at de ansvarlige for å opprettholde fredningen selv kunne ha tvilsomme motiver for å bevare statuene.

En rasende byingeniør tok sine medarbeidere i forsvar og fraba seg at debatten blir ført i et så «respektløst» tonefall.

Det er fortsatt fire måneder igjen til det tyske forbundsdagsvalget, og mye kan ennå skje. Debatten om Hitler-skulpturene skal få stå eller ei kommer sikkert til å bli het og følelsesladd.

Hvis statuenes venner er smarte, så gjør de som sist - og sørger for at diskusjonen strekker seg ut over valg-dagen.

For etterpå kommer ingen til å være interessert lenger.