Gå til sidens hovedinnhold

Afrin: Tre år under tyrkisk og islamistisk okkupasjon

Vi bør kreve en kritisk refleksjon av brudd på menneskerettighetene mot religionsfrihet, uavhengig av NATO-medlemskap eller andre interne politiske og økonomiske interesser, skriver Andam Aso Aziz.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

20. januar 2018 startet den tyrkiske staten operasjonen «Olive Branch» mot de kurdiske selvstyrende områdene i Afrinkantonen i Nordvest-Syria.

I mars var hele regionen allerede okkupert. Dette var mulig fordi Russland tillot Tyrkia bruke luftrommet med støtte fra jihadistiske leiesoldatstyrker. Samtidig valgte vesten taushet.

For første gang i historien var NATO og Russland enige om noe, og det var å utrydde kurderne. Dermed hadde selvforsvarsenhetene i Afrin liten sjanse til å stoppe Tyrkias fremrykk.

Offensiven ble ledsaget av enorme menneskerettighetsbrudd og ble primært utført på ryggen til sivilbefolkningen og minoritetene som bodde der - okkupasjonen av regionen fortsetter i dag.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Dette har invasjonen ført til

Den nåværende situasjonen i Afrin kan bare rapporteres gjennom lokalbefolkningen, ettersom journalister og menneskerettighetsorganisasjoner nektes tilgang til regionen. Men en ting blir tydelig av de få rapportene: Selv tre år etter invasjonen, som var i strid med folkeretten, er det mange menneskerettighetsbrudd, kulturell ødeleggelse og krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen i dag. Invasjonen har ført til,

NATO og Tysklands rolle under den tyrkiske invasjonen er forferdelig. Tyskland fortsetter å eksportere våpen til Tyrkia. Ifølge en rapport i FAZ er Tyrkia en av de største kundene i den tyske våpenindustrien. Det ble til og med bevist at tyske våpen (for eksempel Leopard 2-stridsvogner) ble brukt mot befolkningen i Afrin under den tyrkiske offensiven.

På grunn av passiviteten fra Tyskland og andre NATO-partnere var det mulig for Tyrkia å iverksette en fornyet offensiv («Operation Peace Spring») mot Nord-Syria i oktober 2019.

Den invaderte Ras al-Ayn (Sere Kaniye) og Tel Abyad (Gire) Spi). Som i tilfellet med Afrin er konsekvensene ødeleggende: plyndring, fordrivelse, tortur og drap. Og hva gjør Tyskland? Den tyske regjeringen har motarbeidet avgjørende EU-handling mot Ankara ved å forhindre en EU-våpenembargo mot Tyrkia.

Dette viser at Tyskland tolererer kulturelt folkemord som Tyrkia praktiserer, ettersom økonomiske og diplomatiske interesser blir satt foran beskyttelsen av menneskerettighetene.

Grasroten i det internasjonale samfunnet bør beskytte folket på bakken og være deres stemmer. De fortjener konkret, meningsfull og rask hjelp.

Til tross for mange rapporter om tyrkiske brudd på folkeretten og menneskerettighetene i Nord-Syria, er den norske regjeringen og resten av EU ikke villig til å stoppe sin støtte til et massemordregime og gjør seg dermed felles ansvarlig for disse grusomhetene.

Les mer fra Norsk debatt her

Vi krever kritisk refleksjon

Vi bør kreve en kritisk refleksjon av brudd på menneskerettighetene mot religionsfrihet, uavhengig av NATO-medlemskap eller andre interne politiske og økonomiske interesser.

Spesielt i Tyrkia og Midtøsten-politikken, bør den norske utenrikspolitikken være mer aktiv når det gjelder å respektere religionsfrihet og religiøse minoriteter. Kristne, Alevi, Yazidi og andre religiøse minoriteter i Afrin sliter for deres eksistens.

Likevel er Norge og EU stille om de fleste menneskerettighetsbrudd av hensyn til flyktningeavtalen med Tyrkia. I prosessen blir Tyrkia stadig mer uforutsigbar.

Kommentarer til denne saken