Jurist og MBA. Har arbeidet med EU-spørsmål og risikostyring i mange år. Han leder i dag analyse- og rådgivningsselskapet Skibladnir. Standal er også tidligere leder av Frogner Høyre, og har også vært spaltist i Dagbladet og Civita i flere år. Standal har også tidligere vært leder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk.

Den pøbelaktige artikkelen til Bård Standal med svak argumentasjon er full av russofobi og respektløshet. Sammen med et par andre artikler som ble skrevet om meg, er de fulle av grotesk og overdrivelser.

Forutinntatte mening er leitmotiven.

Mitt spørsmål er – hvordan kan de i det hele tatt si noe om meg som personlighet hvis de ikke en gang kjenner meg?

Veldig rart at Bård synes at en russisk statsborger ikke vet hvor grensene til Sovjetunionen ligget.

Det virker som om han ser bare det han ønsker å se og prøver å gi hvert faktum så negativ betydning som mulig.

Om han skulle vært mer nøyaktig og upartisk, skulle han vært i stand til å se at jeg har skrevet om mine slektninger som tok del i Den andre verdenskrig på min FB-profil. Der står det blant annet at 4 av 5 mine ukrainske slektninger ble drept under denne krigen. Om en del leter jeg fortsatt etter informasjon.

Hvor er bevis på at jeg er en del av «Moskva-styrte propagandaapparatet»?

Det ble ganske typisk i Norge å kalle en som sier noe positivt om Russland eller viser forståelse til en rekke ting som skjer i Russland for propagandaprodukt og bare få persjonen ut av diskusjon.

Aftenpostens debattredaksjon har fått min detaljerte CV.

Det er helt riktig å nevne meg som student. Jeg har ingen annen fast virksomhet for tiden. De kunne gjerne skrevet også «musikker», men det hadde ikke sammenheng med det jeg har skrevet i mitt innlegg, derfor har jeg ikke bedt Aftenposten om å endre på det.

Jeg hadde aldri tjenestegjort i Russlands væpnede styrker. Har tatt del i en konkurranse i forbindelse med Spasskaya Tower Festival som en solist med sivil status.

Det russiske akademiet for nasjonal økonomi og offentlig administrasjon har 56 grener og rundt 180 000 studenter. Overhode ikke alle begynner med statstjeneste etter de blir ferdig med utdannelsen sin. Jeg har valgt dette Akademiet fordi jeg er også opptatt av Russlands innenriksproblemer, men så langt studerer jeg utenlandsk regionalvitenskap - analytikk og konsulting i internasjonale forhold.

Ut fra biografien til Bård, kan jeg ikke si at han er noen Russlands ekspert eller oversetter fra russisk til norsk. Hvis man skriver mitt etternavn (Евсеева) riktig på norsk - blir det Jevsejeva (basert på transliterasjonsregler). «Evseeva» er en engelsk versjon som står i mitt pass.

Det at han skriver «Presidentakademiet» og «Den russiske ambassaden» med liten bokstav karakteriserer han negativt.

Jeg har vært i Krym før og etter det ble en del av Russland og ser forskjellen ganske godt.

Den gamle sovjetiske sangen er ikke «ment for å skremme Vesten med russiske atomvåpen». Rart at redaksjonen i Nettavisen ikke merket at det høres komisk ut. Det bare viser igjen hvor lett Bård fatter mistanke. Fra min side var det bare svart humor og i 2018 hørtes det litt annerledes ut enn det gjør nå.

Ja, jeg er ikke en «tilfeldig» student. Jeg har vært opptatt av Norge i veldig mange år og har gjort veldig mye på egen hånd for å lære meg norsk og for å gjøre noe positivt for gjensidige forhold mellom Norge og Russland.

«Er hun ikke på den russiske ambassaden i Oslo for å markedsføre Russland som kulturnasjon…» - hva er dette for en formulering?

Ja, Russland kan med all grunn kalles for en kulturnasjon.

Har Bård vært på konsertene som jeg var med på organisere og hvor jeg spilte sammen med mine venner? Tror ikke det ut fra hans påstander. Og hvorfor i all verden kan han da fortelle om det som har skjedd under konsertene?

Vi fremførte musikken av komponister fra forskjellige land, inbefattet Norge. Jeg fikk til og med arrangert noen stykker av Geirr Tveitt og norske folkeviser på russiske folkemusikkinstrumenter.

Sammen med presidenten i Det russiske Grieg-selskapet organiserte jeg en rekke konserter med norske musikere og norsk musikk i Russland, samarbeidet med Grieg-musikkskole i Moskva og organisert Grieg-konkurranse for musikkskoleelever hvor en av kravene var å spille minst ett stykke av Edvard Grieg.

Leit at han ikke merker at jeg har vært en ambassadør for norsk kultur i Russland som prøvde å gjøre jobben sin på den best mulige måte.

Ja, jeg er et menneske med hjerte for Norge. Mange av mine venner fikk lyst til å studere norsk og reise til Norge etter samtalene med meg.

Jeg finner det opprørende når man sier at jeg er «en mangeårig aktiv bidragsyter i Kremls informasjonskrig» uten å i det hele tatt se på min virksomhet og basere sin fortelling på de typiske vestlige propagandistiske teser. Jeg gjemmer meg ikke under et annet navn, har en helt åpen FB-profil og skjuler ikke noe.

Arne Treholt er min gode venn og en fantastisk løpetrener. Det var en norsk komponist som ønsket gjerne at jeg ble kjent med han. Og han er ikke den eneste berømte nordmann som jeg kjenner.

Erlend Loe har talt til sine russiske lesere. Derfor bestemte jeg, som er en av hans russiske lesere, å gi han et svar.

Norske aviser har nok uttalelser fra den opposisjonelle delen av det russiske samfunnet. Jeg ser på situasjonen litt annerledes og trenger ikke å ha en «mentor» eller Vladimir Putins hjelp til å ha min egen mening.

Synes at en slik type artikler prøver å vende oppmerksomheten fra det, som var mine hovedpoenger.

Etter min mening har en god del nordmenn partisk, mistenkelig, og noen ganger fiendtlig holdning Russland og russere. Pga dette er de ikke i stand til å ta alvorlig det som blir formidlet fra den russiske siden.

Om politikere i Vesten skulle tatt alvorlig det, som ble formidlet av den russiske ledelsen internasjonale konferanser, i FN, i utenrikskonsepter og forsvarsstrategier siden sammenbruddet av Sovjetunionen, skulle vi aldri fått situasjonen vi har i dag. Derfor hvis man fortsetter å fremstille ledere fra Vesten og Ukraina som engler eller overmennesker som vet alt mye bedre enn barbariske russere (undermennesker), får vi en krig som ødelegger oss alle.

Jeg er blitt gjort oppmerksom på at Bård Sandal har avlagt meg en visitt i Nettavisen med utgangspunkt i Anna Jevsejevas tilsvar til Erlend Loe i Aftenposten 10. mai.

Sandal kommer med en rekke påstander og beskyldninger. Hans artikkel er i så måte et eksempel på et paddeflatt norsk debatt nivå.

Sandal insinuerer at jeg er den onde ånd bak Jevsejevas artikkel, og at vi sammen utgjør et slags «russisk» trollfabrikkpar.

Jevsejeva får svare for seg, men på hennes og kvinners vegne finner jeg det fornærmende at en formodentlig dreven mannlig spaltist, ikke kan forestille seg at en ung kvinne kan ha egne meninger og evne til å målbære dem.

Jeg blir kalt hennes «mentor». Det burde jeg være stolt av, men kort dette:

Jeg ble invitert og introdusert til Jevsejeva av en norsk komponist venninne i forbindelse med en uroppførelse i Moskva for noen år siden. Det skjedde i regi av det russiske Grieg samfunnet hvor Jevsejeva er visepresident.

Jeg hadde etter 15 år på Kypros nettopp flyttet til Moskva. Jeg gjorde en avtale med Jevsejeva som snakket glimrende norsk. I halvannet år var hun min russisk lærerinne.

Som gammel maratonløper oppmuntret jeg henne til å begynne å trene. I samråd med Ingrid Kristiansen la jeg opp et program. Senest sist søndag gjennomførte Jevsejeva en respektabel halvmaraton.

Som en lovende musiker har Jevsejeva hatt en rekke konserter i Norge, Sverige, Italia og Russland. Etter invitasjon har hun hatt konserter på både Den norske ambassaden i Moskva og Den russiske i Oslo.

Med henne som en viktig pådriver har Griegsamfunnet bidratt til å gjøre både norsk klassisk og moderne musikk kjent i Russland.

I de siste to årene har hun vært student ved en av de mest kjente Moskva universitetene, President Akademiet.

Men for Sandal som overflatisk har kikket på hennes webside, finner han der «beviset» på en farlig propagandist som angivelig har «lurt» stakkars Aftenposten.

Det tjener Aftenposten til ære at de etter en grundig bakgrunnssjekk, trykket Jevsejevas innlegg. Aftenpostens behandling står i sterk kontrast til Sandals overflatiske lettvintheter.

Etter å ha dissekert Jevsejeva, slenger Sandal om seg med beskyldninger og påstander om meg. Han vet åpenbart mer om meg enn jeg selv gjør. Jeg var i følge han en stakkars pengelense, venne og hjemløse person. Men nå har jeg blitt mangemillionær, og det til tross for min forferdelig kjennskap krets.

For dette VET Sandal som jeg ikke kjenner aller aner hvem er.

Sandal vet også at jeg eier jeg en aksje i Mot Dag. Dessuten er er fortsatt SPION selv om det aldri er lagt fram noen bevis for det. Det må jeg jo være fordi jeg angivelige driver undergravende virksomhet. Beviset er at jeg har tillatt meg å skrive bokanmeldelse av Koronarebellen.

Slikt kan jo ikke en mann på snart 80 år tillate seg. Jeg burde selvsagt ha tilpasset meg Sandals takhøyde, og forstått at jeg ble fulgt av hans propaganda inflaterte falkeblikk.