Gå til sidens hovedinnhold

Akademiske alfahanner på sandkassenivå

Du trodde kanskje at den akademiske debatten på universitetene foregikk på et litt høyere nivå enn i de mer folkelige kommentarfeltene? Neida!

Ikke alltid. De siste par ukene har det pågått en oppsiktsvekkende krangel i den akademiske andedammen.

En krangel med lite argumenter, riktig nok. Foreløpig er det mer på nivå med «pappa'n min er sterkere enn pappa'n din». Bare hør:

Det begynte med at forsker Cecilie Hellestveit lot seg intervjue av universitetsavisa Khrono, under tittelen Mener forskere som stikker seg fram blir uglesett. Dermed gikk det troll i ord. For i intervjuet dristet Hellestveit seg til å si at forskere som deltar i samfunnsdebatten ofte ikke får uttelling for det, at det tvert om kan trekke ned på CV-en.

Hun pekte også på at flere og flere akademiske stillinger går til utenlandske forskere. Dette kan forsterke fraværet av akademikere i den viktige samfunnsdebatten, mente Hellestveit, fordi mange av dem ikke kjenner det norske samfunnet, eller vil investere langsiktig i det ved å lære seg språket.

Men da skal du ha takk. Og sjelden har en påstand blitt tydeligere bekreftet av reaksjonen:

Straks kastet nemlig den nytilsatte rektor Curt Rice ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) en bannbulle mot Hellestveit:

- Hun bør beklage at hun har sagt at utenlandske forskere ikke er fullverdige, sa Rice. Men ikke bare det:

Han mente at hun formidlet «farlige holdninger». Ja, såpass ille var det, syntes Rice, at pressen burde la være å sitere henne - at Hellestveit nærmest måtte beskyttes mot seg selv. Her passer det nok å ta med at den noe fornærmede Rice selv har bakgrunn fra Minnesota. Og at han som tidligere rektor ved storbyuniversitetet fikk en smule kritikk for det noe unorske navnet OsloMet.

Men så gikk det en ukes tid, og Rice gikk selv ut og beklaget på det sterkeste. Da var han i mellomtida blitt passelig «tatt ned» av rektorkolleger som mente han brukte hersketeknikker, og NMBU-ansatte som mente at tabbekvoten nå var brukt opp.

- Hellestveit og alle andre forskere skal selvsagt komme til orde - uten at noen skal bestemme hvordan. Det var uklokt sagt av meg, og jeg beklager det, skrev Rice.

Det var jo voksent gjort. Og de fleste tenkte vel at nå kunne kanskje debatten endelig heve seg over sandkassenivået.

Men da hadde de ikke regnet med jussprofessor Mads Andenæs!

For nå ville han også være med, og kastet seg inn i sandkassa med hevet plastspade:

- Cecilie Hellestveit mangler folkeskikk, tordnet han til Khrono, og fortsatte å køle på: For dette er «fremmedhat eller fremmedfrykt» skrev han på Facebook. Jada, fremmedhat - såpass må det være. Dessuten er hun ukollegial, mente Andenæs. Dessuten bør forskere «holde seg mer unna avisene». Og dessuten:

- Ingen av dem som har hevet stemmen sin høyest i denne diskusjonen på den kritiske siden ville fått jobb ved noe universitet etter dagens krav. De har bare ikke den forskningen som kreves på et moderne universitet, sa Andenæs.

Ihvertfall ikke i hans sandkasse da, får vi tro. For han glemte visst at mange «på den kritiske siden» er både professorer og rektorer på moderne universiteter.

Sterkest var kanskje rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet. Som betegnet hele krangelen som meningsløs, og sa at «ingenting står mer i kontrast til akademiske kjerneverdier enn å stoppe debatter.»

Det er altså ikke alle som mister hodet fullstendig. I går torsdag var det til og med en førsteamansuensis ved NTNU som klarte å se hva som var Hellestveits opprinnelige poeng:

«Internasjonalisering har mange positive sider, men også en del uheldige», skrev han nøkternt.

Og Hellestveit selv, som har juridisk doktorgrad og til daglig er folkerettsekspert og ofte brukt som utenriks- og sikkerhetpolitisk kommentator av norske medier?

Hun har deltatt i Dagsnytt 18, og ellers svart på spørsmål, med rolig innestemme - mens alfahannene har bokset mot alle sine stråmenn.

Kanskje har hun arbeidet under mottoet «gir du dem nok rep, så henger de seg selv.»