Egentlig er dette gufs fra fortiden – vi kan grøsse å se på hvordan arbeidslivet var organisert for 100 og 200 år siden, å tenke at det fælt før. Man solgte kroppen sin til tungt arbeid og ble sparket ut i fattigdom når kroppen ikke kunne mer.

Det har vært en debatt om aldring, botoxbruk og utseende her i Norge og i internasjonale medier, og særlig da om kvinners aldring. Selv forstår jeg godt jaget etter ungdommens skjønnhet, og jeg forstår de som driter i det.

Men det jeg ikke forstår er de som bedømmer ens kompetanse ut ifra om en er for pen, for lite pen, for sexy, for lite sjarmerende, for lite glimt i øye og så videre.

Og jeg forstår ikke at en mener at alderen 25 til 35 betyr at en har rett kompetanse. Henger det sammen med at det er en fruktbar alder for kvinnen?

Fruktbare menn synes ofte fruktbare kvinner er attraktive, det er natur. Naturen er vanligvis ikke med inn på arbeidsplassen, og det skal ikke så mye refleksjon til for en leder å se forbi dette førsteinntrykket.

De over 45 blir valgt bort

Det jeg vet og har sett, er at det er arbeidsgivere som velger bort den beste kandidaten basert på faktorer som ikke har noe betydning for kompetanse.

Det kan være på grunn av for store pupper, for brede skuldre, et festbilde på sosiale medier, rynken i pannen som enten er fjernet med botox – eller nettopp ikke er fjernet, og for lite karisma. Og dette presset, uoppnåelige idealer og standarder, har for lenge etablert seg i samfunnet.

Aldersforsker ved OsloMet Per Erik Solem sa siste år at forskning fra blant annet Verdens helseorganisasjon viser at aldersdiskriminering er mer akseptert enn både sexisme og rasisme.

Som hodejeger ser jeg fra første rad, at altfor mange arbeidsdyktige over 45 år blir valgt bort.

Norsk seniorpolitisk barometer (NSPB) spør om aldersdiskriminering på ulike måter. Av yrkesaktive over 50 år svarer hver femte det «av og til» eller oftere har opplevd at det foregår diskriminering i arbeidslivet på grunn av alder. Én av fem!

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Altfor mange svarer at de opplever at yngre oftere enn eldre får lønnsøkninger, blir etterutdannet, forfremmet eller valgt når ny teknologi skal introduseres.

Ifølge flere undersøkelser opplever kvinner oftere å bli diskriminert på grunn av alder. Det går ikke av mange grunner. Verken når det er alderisme mot kvinner eller mot menn. For eksempel at vi skal stå i arbeidslivet lenger, vi lever lengre og vi vil være nødt til å skifte karriere flere ganger.

Selv møter jeg på oppdragsgivere som ikke vil møte kandidater fordi de er 52 år, ikke liker bildet på CV-en, synes en er for pen, for lite energi, smiler for mye – eller for lite.

De med store og små pupper

Diskriminering på grunn av alder foregår i aller høyeste grad i norsk næringsliv. Også i toppen. Jeg har sett det. Hørt det. Opplevd det. Jeg har også sagt ifra om det.

Les også: Skillet mellom jobb og fritid viskes ut – slik håndterer du det

Sannheten er jo at vi ikke har råd til å velge bort de beste. Verken som samfunn eller som arbeidsgivere. Vi står vel midt i tidenes kompetansekrise, der vi trenger hver eneste kunnskaps- og kompetanseressurs vi kan finne.

Hvis vi som land og samfunn skal følge med på utviklingen, må vi bruke kompetansen vi har. Og kjære arbeidsgivere:

Det gjeller både de med store og små pupper. De som smiler mye eller litt mindre. Og både de som er ekstroverte OG de som er introverte. Jeg vil love dere at diversitet er en styrke. Og at forskjellighet betaler seg.

Det er ikke én måte å være en god medarbeider på. Det er mange. Alle begynner med faglighet. Og antar forskjellig utseende og fremtoning derfra.

Heldigvis har noe endret seg.

Takk, kronprinsesse Mette-Marit

Vi er i en ny tid. I alle nye tider endrer maktbalansen seg, og jeg ser med glede på endringene som pågår. Samfunnet utvikler seg, og vi er nå i vår fjerde industrielle revolusjon.

Denne gangen går vi ikke fra jakt til jordbruk, eller damp til elektrisitet. Nå er vi i en ny digitalisert verden. Alt og alle endres i et tempo vi ikke har sett før – og i sentrum står vi mennesker.

Endringer som økt datakraft, digitalisering og kunstig intelligens har ført oss inn i en ny teknologisk revolusjon. Og når vi har hatt teknologiske omveltninger tidligere har de også ført til store endringer i samfunnet – og i maktstrukturene i samfunnet. Og normer endrer seg. Hva som var innafor, er ikke det lengre.

Tenk bare på metoo – på måten vi ser alenemoren (takk, kronprinsesse Mette-Marit!). Miley Cyrus kan kjøpe sine egne blomster, Pamela Anderson kan usminket fortelle sin historie og Kim Kardashian får (også) ros for sine evner som forretningskvinne.

Les også: Arbeidsmiljøloven: Under overflaten er det fullt kaos med dette forslaget

Og Ikke minst sjarmløse, men dyktige, Hydro-toppsjefen Hilde Merete Aasheim. Og Madonna som er fly forbanna over kritikken hun har lagt kropp og ansikt til (ja, hodejegere med kunder i den absolutte næringslivstoppen er også på Instagram):

«Once again I am caught in the glare of ageism and misogyny. That permeates the world we live in. A world that refuses to celebrate women past the age of 45. And feels the need to punish her If she continues to be strong willed, hardworking and adventurous. I have never apologized for any of the creative choices I have made nor the way that I look or dress and I’m not going to start.»

Mennesker som ikke er som alle andre

Man kan mene hva man vil om Madonna. Mange gjør det. Men hvorfor har ikke dere liket denne teksten, Jan Christian Vestre og Anette Trettebergstuen? Antar at også dere er imot alderisme og diskriminering i arbeidslivet?

Du, Vestre, hadde en fin (men veldige lite konkret) gjennomgang av alle de velkjente likestillings-skjevheter i arbeidslivet 8. mars i fjor.

Kanskje dere kommer med løsningene på problemene om en liten måned på kvinnenes internasjonale kampdag i år?

Alderisme og diskriminering av mennesker som ikke er som alle andre, er et opplagt sted for dere å hjelpe. Vi trenger politisk fokus på dette.

Kanskje dere ikke kan gjøre noe for Madonna, men jeg er ganske sikker på, at det er mange +50 åringer, særlig kvinner, som dere kan gjøre noe godt for her.