Gå til sidens hovedinnhold

Alkoholloven trenger seriøst en oppdatering

Det har lenge vært tydelig at norsk alkohollovgivning er moden for en solid revisjon. Her er noen forslag fra meg.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Rett som det er kommer politikere, utelivsgeneraler og kommentatorer på banen og forteller oss at mye er feil med dagens alkohollovgivning. Felles for dem alle er at dette gjøres på enkeltsaker og uten blikk for helheten.

Dermed fremstår det i stor grad som syting uten fokus på løsninger - og svært små endringer fremstilles som revolusjon.

Jeg mener det er nødvendig med mer grunnleggende endringer, og drister meg derfor til å komme med noen litt mer konkrete forslag.

Her kan du lese flere innlegg av Sammy Myklebust.

Vinmonopolet

Vinmonopolet fungerer.

Ordningen sikrer at alle produsenter og importører har en mulighet til å få sine varer ut til en bred kundegruppe. Det er faktisk lettere å få et øl i hyllene på polet enn i butikkjedene.

I tillegg sitter systemet på en solid kompetanse, og påslagene er lavere enn det butikkjedene tar for sammenlignbare produkter. Enkelte hevder Vinmonopolet kan bevares samtidig som en gir butikkene lov til å selge vin. Dette er en utopi.

Vinmonopolet vil da ikke lenger kunne forsvare planene om et utsalg i hver kommune, og ende opp som en nettbutikk med fysiske butikker kun i de største byene. I tillegg vil det nok dukke opp enkelte privateide spesialbutikker, men dette vil også kun skje i de største byene.

Spørsmålet blir da om disse da vil fremsnakke de beste produktene - eller dem de tjener mest på.

Bryggeribransjen og importører av vin og brennevin er bortimot unisone i sin støtte til polordningen. Det er kun enkelte politikere som mener det vil være en fordel å fjerne den, og disse sliter med å komme opp med gode grunner for endringen de ønsker.

En endring er imidlertid småprodusentene og jeg for:

Lettere tilgang til å få små batcher ut på de lokale polutsalgene. Her kan en ganske enkelt kikke litt på hva svenskene har gjort.

Endringen bør totalt sett gå i retning av større frihet for polet. Gi dem rammer og la dem jobbe innenfor disse. Ikke slik som i dag, der regjeringsforhandlinger inneholder diskusjoner om klokkeslettet polet skal åpne og stenge.

Les også: Rødt lys fra Vinmonopolet

Tax free og avgifter

Verden har gått videre, og vi er snart den eneste nasjonen som driver med denne anakronismen.

Argumentet om inntekter til flyplassen er knapt gyldig når inntektene kommer på de store flyplassene, som dermed må sponse de små.

Det burde ikke være noe problem å finne en ordning som erstatter dette. Da en ordning der halvparten av overskuddet ikke forsvinner ut av systemet og i stor grad ut av landet. Skal en på død og liv beholde ordningen bør Vinmonopolet overta driften, og med det sikre et bredere utvalg, samt at inntektene forblir i landet.

Dersom ordningen fjernes bør dette gi rom for en reduksjon i alkoholavgiften uten at dette går ut over statens inntekter. Noe som igjen bør begrense svenskehandelen og gjøre smugling mindre lønnsomt. Selv KrF bør være i stand til å se dette.

Les også

10 grunner til å legge ned taxfree-ordningen

Hvor stor svenskehandelen på alkohol er har vi fått gode indikasjoner på under Covid-19.

Første halvår er salget opp 32 prosent. Riktignok skyldes noe av dette mindre servering i utelivet, men når veksten er cirka 20 prosent i Vestland fylke - og 60-160 prosent en times kjøring fra svenske systembolag, er det lite tvil om hvor den store endringen er.

For meg bekrefter dette påstanden om at vi kan senke avgiftene og beholde samme inntektsnivå, og det uten at alkoholforbruket går nevneverdig opp.

Merverdiavgift

Det er i dag en annen sats for alkoholholdige drikkevarer, og råstoff for tilvirkning (25 prosent), enn på matvarer og annen drikke (15 prosent).

Finnes det noen logisk grunn til forskjellsbehandlingen?

Jeg mener nei. Det er rett og slett totalt ulogisk at malt til brygging har en annen merverdiavgift enn den påståtte supermaten «spiret korn», når dette i bunn og grunn er samme produkt. Tilsvarende gjelder for en rekke andre produkter, der reglene fører til at det er salgsstedet, og ikke varen, som avgjør merverdiavgifts-satsen.

Gjør en forenkling og kjør 15 prosent merverdiavgift på alt som er ment for inntak av mennesker.

Her kan du lese flere meninger fra Nettavisen Norsk debatt.

Enkelte vil muligens foreslå at en differensiering der en beholder 25 prosent merverdiavgift på det som selges på Vinmonopolet. Selv om dette er en klar forbedring, og kan hevdes å være et middel til for å vri forbruket mot drikke med lavere alkoholinnhold, er det en sammensausing av merverdiavgift og alkoholpolitiske virkemidler.

Noe som fører til mindre oversikt og større mulighet for smale interesseorganisasjoner til å komme med krav langt utenfor sitt virkeområde.

Grunnavgift på engangsemballasje

Dette er strengt tatt ikke en alkoholavgift. Men ettersom den driver opp prisene på alle drikkevarer siden prisene er tett koblet til svenskehandel og smugling, tar jeg den med her.

«Grunnavgiften skal betales hvis emballasjen ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form».

Noe som vil si at vi betaler denne avgiften i tillegg til panten, dersom flasken/boksen gjenvinnes og ikke gjenbrukes. Vi snakker igjen om en anakronisme.

Avgiften er for tiden 1,27 kroner per enhet. Dette er så med i grunnlaget for merverdiavgiften.

Les også: Dette kan en «hvit måned» gjøre med kroppen (+)

Som nevnt lenger oppe er alkoholholdige varer, eller råstoff for produksjon av alkohol, ikke regnet som mat. Noe som gir disse 25 prosent merverdiavgift. Vi ender da opp med å betale 1,59 kroner for hver enhet vi kjøper, fordi den er pakket i en mer miljøvennlig beholder enn gamle tunge glassflasker.

På varer solgt i butikk kan dette utgjøre enda mer, ettersom det der er vanlig med prosentvis påslag på pris inn til butikken - og avgiftene er en del av denne.

Denne avgiften har i dag ingen form for miljømessig funksjon, og den beskytter ikke arbeidsplasser, som var noe av tanken bak da den ble innført.

Den bør derfor fjernes for alt som kan pantes. I tillegg har den en så liten funksjon på engangsflasker at den også bør reduseres kraftig på det området. Skulle noen mene den har en miljømessig funksjon, ber jeg dem forklare hvorfor de da ikke går inn for samme avgift på syltetøyglass, hermetikkbokser, såpeflasker, shampoflasker, yoghurtbeger og leverposteibeger.

Hovedgrunnen til at ingen politiske partier ønsker å fjerne denne foreldede avgiften, er antagelig at den gir solide inntekter i statskassen.

I budsjett for 2020 var den satt til 2.100.000.000 kroner (+15 prosent/25 prosent merverdiavgift). Til sammenligning var den forhatte «Flypassasjeravgiften» budsjettert med 1.900.000.000 kroner (+15 prosent merverdiavgift), og den mener en del politikere det er svært viktig å få fjernet.

Les også: Polet stengt én dag - forbudstid går ikke i 2021 heller

Vi har med andre ord politikere som vil fjerne miljøavgifter fordi de fungerer, men vil beholde fiskale avgifter med et foreldet miljøstempel.

Et nærliggende spørsmål når det nå skal lages salgbare politiske program bør være om «folk flest» betaler mest i «Flypassasjeravgift» eller i «Grunnavgift på engangsemballasje»?

De kan gjerne begynne med seg selv og se hvem som betaler setavgiften på brorparten av flyturene de gjør, mot hvem som betaler grunnavgift på det de drikker fra flaske.

Deretter kan de tenke gjennom den sosiale profilen på denne avgiften. Den er 1,59 på en flaske vin, uansett prisklasse, og 9,53 på en sekspakning med øl, som er omtrent samme alkoholmengde.

Salgs og skjenkeløyver

Her kan hver enkelt kommune i dag sette sine spesifikke krav. Noe som fører til diverse snodigheter.

I alkohollovgivningen er det et klart skille mellom matvarer og alkohol. Disse skal ikke plasseres sammen. Tanken er at mat ikke skal fremme salg av øl.

Allikevel har Kristiansand kommune lenge hatt krav om at alkohol kun skal selges der det selges mat. Dermed skal du i Kristiansand kommune «snuble over» alkoholen på din daglige handlerunde, fremfor å ta et aktivt valg og gå inn på et sted som selger alkohol.

Les også: Dette sier Hkeem selv om alkohol-reaksjonene: – Folk må få drikke det de vil

Når de så omsider gir andre salgsløyver pålegger det at kun bryggeriets egne produkter skal selges. Et totalt intetsigende krav, for det er vel også egne produkter om de kjøper en standard øl og setter egen etikett på den? (Noe som er mer vanlig en de flest er klar over.)

Andre steder prøver politikere å legge seg opp i hva bloggere skriver om. Er deres tanke at kommunen der bloggeren bor skal være avgjørende for hva som er lov å skrive, eller er det stedet det skrives som skal være avgjørende her?

Dette, og andre saker, viser klart at kommunenes frihet til å utforme egne regler må reduseres. Regler som er detaljerte nok bør settes sentralt - og kommunen kan så sette sine rammer for åpningstider. Dette for både salgs og skjenkeløvyer.

Koronakrisen har underbygget dette ytterligere.

I enkelte kommuner har en smertefritt skiftet midlertidig fra skjenkeløyve til salgsløyve, slik at serveringsstedene har fått solgt ut lageret sitt, mens en andre steder har funnet at dette ikke mulig i henhold til loven.

I Molde har en konkludert med at de kunne selge ut lageret, men da fra andre lokaler enn der skjenkeløyvet gjelder. I Trondheim hevder Austmann at de fikk salgsøyve «på noen timer». I noen kommuner har henvendelser blitt besvart med at normal behandlingstid for salgsløyver er to til tre måneder, uansett om dette er fast salgssted eller nettsalg i en krisetid.

Nettsalg kan ellers kun bli gitt for en og en kommune. Er det på tide at fylkene overtar ansvaret for salgs- og skjenkeløyver?

Les også: Hver gang vi drikkes?

Markedsføring og reklame

En sak som har vært i media er hvor fælt enkelte politikere mener det er at små aktører ikke får lov til å fortelle om medaljene de har vunnet internasjonalt - og påstanden om at «dette er jo ikke reklame».

Jo, det er reklame - og det finnes så mange konkurranser at vi hadde druknet i slike meldinger om en ga frislipp for den delen. Vi vet ellers at det det er de små som kommer til å lide for et totalt frislipp av alkoholreklame.

Hvor mye (lite) tror du det koster Carlsberg å retekste og rulle ut denne reklamene på TV-kanaler og kinoer om reklameforbudet blir fjernet?

Poenget med en slik reklame er ellers ikke at du skal styrte ut døren for å finne produktet, men at når du ser produktet i butikken har du allerede et forhold til det og velger det fremfor andre produkter.

(Nå husker du antagelig denne videoen neste gang du ser en Carlsberg 1883 i din lokale dagligvarebutikk).

Dette bekreftes ellers av at polets mestselgende hveteøl er de samme som stadig er å se på bannere i diverse sportssendinger på norsk TV.

Samtidig er dagens reklameregler virkelig ikke i takt med tiden, internasjonalisering og sosiale medier. De trenger rett og slett en solid gjennomgang.

Hvofor nøler politikerne? Hvorfor nøler byråkratene? Sett i gang arbeidet.

Få frem klarere linjer for hva som er lov i sosiale medier. Få ned på papiret hva ansatte i en alkoholrelatert bedrift har lov til å dele.

Få orden på reaksjonsformene. Det skal ikke være nødvendig med et åttesiders brev, som ser ut til å være standarden, for å fortelle at en har gjort et lite overtramp.

Det er på tide å trå inn i det 21. århundre, bli digitale og reagere raskt og presist.

Les også: Hun ble verdenskjent gjennom farens monsterhit - slik har det gått (+)

Klagerett

Dersom du i dag skal klage på en beslutning om salgs- eller skjenkeløyve, vil denne i dagens system bli behandlet av samme kontor som har gitt deg avslaget - eller i beste fall ett nivå høyere i samme hierarki.

Noe gjør at klagemulighetene i realiteten er sterkt begrenset. Dersom en har innvendinger mot måten systemet er satt opp på, eller detaljer i reglene, gjelder dette enda sterkere. For hvem vil ikke mistenke at en blir ekstra nøye kontrollert om en har gått ut i media mot de som sitter med både bevilning og kontroll?

Da gjelder det å sitte mest mulig stille i båten. Noe jeg ved flere anledninger har fått erfare når jeg har ønsket å skrive om urettferdig behandling av enkeltaktører. Det har ikke blitt noe av fordi aktørene ikke våger å uttale seg i frykt for hva som kan skje ved neste korsvei.

Det er med andre ord på tide med en endring her også.

Dette kan gjøres på forskjellige måter, men det viktige er at de som setter reglene skilles fra dem som reagerer om reglene blir brutt.

Andre steder i samfunnet er dette regnet som en del av grunnlaget for et fungerende demokrati.

Les også: Regjeringen sier nei til russen, men åpner for pensjonister på grisefest

Sluttord

Dette er selvsagt ikke noen komplett løsning, men jeg håper det kan være et lite innspill til en debatt som går på helheten i alkoholpolitikken - og ikke bare diskusjoner om flikking på eksisterende regler.

Slik flikking er et generelt problem i dagens politikk. Det tenkes mer på å vinne neste valg enn å bygge et samfunn som fungerer.

Utfordringen til politikerne blir derfor å tenke større, og gjerne begynne med det som er nevnt her.

Det er på tide med en alkoholreform.

Kommentarer til denne saken