Gå til sidens hovedinnhold

Alle bør støtte AUFs forslag om å granske ekstremisme for å forhindre terrorangrep

Ti år etter terrorangrepene på regjeringskvartalet og Utøya er det på høy tid å sette ned en kommisjon for å kartlegge ekstremisme og forhindre politisk vold.

Nett på sak

På Arbeiderpartiets landsmøte fikk AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem full støtte for forslaget om sette ned en ekstremismekommisjon.

Hensikten er ikke bare å bore dypere og forstå hva som skaper terror, men også å sette inn tiltak for å forhindre den politiske volden.

Utviklingen de siste ti årene har vært skremmende:

  • Phillip Manshaus drepte sin søster motivert av rasisme, og forsøkte å drepe flere i en moské.
  • Over 100 norske personer har dratt til utlandet som fremmedkrigere, blant annet for IS.
  • Vi har hatt flere dommer for forberedelse til terrorisme på norsk jord av islamister.

Lederen av partiets redaksjonskomité, Anniken Huitfeldt, sa det slik: - Vi ønsker en kommisjon for å se dypere på hvordan ekstremisme oppstår og for å lære om tiltak for å både forebygge og motvirke radikalisering og ekstremisme, sa hun til Aftenposten, og presiserte at kommisjonen både skal se på norske høyreekstreme terrorister og islamske fremmedkrigere.

Det er en fornuftig tilnærming, som også er i tråd med PSTs risikovurdering. Høyreekstreme og islamister holdes frem som de mest sannsynlige utøverne av terror, venstreekstremisme vurderes som lite aktuelt, mens PST ser en fare på sikt for voldelig miljøaktivisme.

Så sent som i juni ble en 16-årig gutt dømt til fem års fengsel for terrorforberedelser og deltakelse i IS, etter å ha søkt på ord som «nattklubb» og «tett befolkede områder».

For bare en uke siden ble en 25-åring dømt til 12 års fengsel for tre forsøk på medvirke til terrorangrep. Begge skal ha kommunisert via chattegrupper på internett tilknyttet terrororganisasjonen IS.

Og går vi bakover de ti siste årene, finnes det en rekke skremmende saker om forberedelse til voldelig ekstremisme. Det ble anslått at rundt 100 personer dro til hovedsaklig Syria som fremmedkrigere, hvorav om lag 40 ble drept.

En mann som organiserte slik deltakelse for andre ble dømt til ni års fengsel i Høyesterett i 2018.

Det er klare fellesnevnere mellom Anders Behring Breivik og Phillip Manshaus: Begge opplevde dramatiske ting i barndommen, begge søkte etter løsninger og aksept i ulike miljøer, begge drev med utstrakt gaming, og begge forberedte de voldelige terrorangrepene i ensomhet.

Samtidig skal vi ikke glemme at de er hva samfunnsforskerne ville kalle «outliers» (uteliggere). Det som er felles for omtrent alle som opplever dramatiske ting i barndommen, søker etter bekreftelse og tilhørighet og driver med gaming er at de ikke blir voldelige ekstremister.

Det samme gjelder islamistene. Selv om det er en fellesnevner at alle har vært i en moské, så er det ikke betegnende for muslimer flest. Så godt som ingen norske muslimer er ekstreme voldstilhengere. Muslimer flest er vanlige mennesker som går i moskéen, og som for øvrig har familie og jobb som de fleste andre.

Debatt om innvandring, integrering, rasisme og islam hører hjemme i det offentlige rom, og det er en styrke for det norske demokratiet at høyrepopulister deltar i diskusjonen og blir motsagt av venstreside-aktivister. Anders Behring Breivik angrep ikke bare AUFs sommerleir, men også selve nervesenteret i det norske demokratiet - regjeringskvartalet.

Det er et blindspor å ville begrense ytringsfriheten for å forhindre terrorisme. At høyrepopulisme eller fundamentalistisk islam bidrar til høyreekstrem voldsbruk og islamisme, er i høyden en teori. Men det betyr ikke at vi skal finne oss i hatefulle ytringer eller rasisme (som begge deler er straffbart). Derfor støtter også Nettavisen oppropet om å få slutt på hatefulle ytringer på internett.

I den grad internett er en fellesnevner for både høyreekstreme og islamister, så er det chattekanaler og aktivitet på det mørke nettet - ikke hyperaktivitet i åpne kommentarfelt på Facebook.

En arv etter 22. juli er Senter for ekstremismeforskning (C-Rex) ved Universitetet i Oslo. De har samlet og deler mye forskning om ekstremisme, og kommer ofte med god, balansert og akademisk kunnskap som nyanserer de mest populistiske påstandene.

Blant annet tyder deres forskning på at Anders Behring Breivik i liten grad har påvirket terrorister andre steder i verden.

Jeg tror de fleste av oss sitter igjen med store spørsmålstegn etter å ha lest bøker og dommer om norsk terrorisme, eller sett og hørt podcast-serier og tv-serier om Utøya og Phillip Manshaus.

Det helt sentrale spørsmålet er hva som får unge norske kvinner og menn til å velge vold som politisk virkemiddel, og i neste omgang hvordan vi kan forhindre at enkeltpersoner blir terrorister.

Jeg mener at den beste medisinen mot voldelig ekstremisme er en fri og åpen debatt, der motsetninger og uenighet blir kanalisert inn i partidemokratiet og gjort opp ved demokratiske valg. Men ingen medisin er 100 prosent effektiv, så vi trenger å forstå hva som tipper folk over fra ekstreme standpunkter til vold.

Ti år etter Utøya er det på høy tid med en bredt sammensatt kommisjon til å utrede voldelig ekstremisme og forsøke å finne svar på hvordan vi forhindrer nye terrorangrep i Norge.

Hva mener du? Er du redd for høyreekstrem eller islamistisk terror i Norge? Skriv er debattinnlegg!