Da NRK i mai 2022 publiserte de første sakene om varslingssaker i Forsvaret, var det alvor fra første stund:

Det hadde kommet inn 17 varsler mot toppledere i Forsvaret. Flere av varslene var rettet mot ledere som sitter i forsvarssjefens toppledergruppe. Det var sviktende varslingsrutiner og håndtering av saker, og terskelen for å si ifra opplevdes som høy.

Og det var en utbredt forståelse av at toppledere i Forsvaret som blir varslet på slipper unna uten konsekvenser – i verste fall får de opprykk.

Allerede da så man konturene av en forsvarsledelse som er spilt fullstendig sjakk matt av seg selv.

Da forsvarssjefen ble konfrontert med sviktende varslingsrutiner og dårlig håndterte varsler mot flere av hans nærmeste kollegaer, svarte Eirik Kristoffersen at han ikke kjente seg igjen i beskrivelsen av etaten han leder. Han sa også til NRK at han «forventer et høyere antall varsler mot ledere».

Kort tid etter gjør forsvarssjefen det veldig klart at han ikke mener det finnes en ukultur i Forsvaret.

Ukultur i Forsvaret

Siden den gang har NRK publisert flere saker om varslingsforhold i Forsvaret:

Saken om oversersjanten som ble forsøkt presset til å lyve for politiet for å beskytte lederen sin. Saken om Norges første kvinnelige helikopterskvadronsjefen som ble presset ut av jobben sin av mannlige kollegaer på uriktig grunnlag, hvorav en av dem sitter i forsvarssjefens ledergruppe i dag.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Den svært grove saken om flere kvinner som varslet om sexpress fra en oberst, som etter hendelsene fikk opprykk i etaten.

Og sist, men ikke minst saken om oberstløytnanten som ble bedt om å skrive om rapporter for å skjønnmale organisasjonskulturen for forsvarsledelsen.

Les også: Forsvarssjef mot varsler i Debatten: Her snakker vi fullskala katastrofe

På toppen av dette har også flere vernepliktige, ansatte og tidligere ansatte i Forsvaret skrevet innlegg og fortalt om sine opplevelser med kulturen, eller som de selv beskriver det som (og alle andre ville kalt det), ukulturen i Forsvaret.

Det seneste eksempelet er Silje som varslet om grov seksuell trakassering og ukultur uten at Forsvaret fulgte det opp.

Hele veien har forsvarsledelsen stått fast ved at det ikke finnes en ukultur i Forsvaret. Senest på Dagsrevyen 19. februar i år.

Sånn kan vi bare ikke ha det

Så er det selvfølgelig tatt enkelte grep. Forsvaret har blant annet leid inn ekstern hjelp til å granske varslingsrutinene sine.

Likevel er det noen åpenbare grep det ikke bør koste så mye for en leder å gjøre, når inntrykket og tilliten fra publikum i beste fall er tynnslitt.

For det første må forsvarssjefen legge fra seg stoltheten over en organisasjonskultur som har åpenbare utfordringer, og kalle en spade for en spade. Disse sakene har utvilsomt avslørt ukultur, og da må forsvarsledelsen også kalle det for ukultur.

Veien mot bedring blir fryktelig vanskelig, om ikke umulig, dersom ikke alle er enige om diagnosen. Spesielt når det gjelder sjefene som er ansvarlige for pasienten.

For det andre må Forsvaret kvitte seg med det som er beskrevet som et av de mest grunnleggende varslingsprinsippene i etaten: At varsling skal skje på lavest mulig nivå. Det er et gjennomgående trekk i sakene som er kommet fram i media at det er uklare ansvarsområder for håndtering av varsler, og at terskelen for å varsle er høy fordi det skjer på et nivå som gjerne er svært nærme den du varsler på.

Dette er derimot ikke noe nytt.

Les også: Jeg tror han er riktig mann for å få bukt med ukulturen

Alle som fulgte med på metoo-sakene i 2017 og 2018 burde vite det. Det inkluderer forsvarssjefen. Ikke bare øker det terskelen for å varsle mot egne ledere, men det bidrar til en fryktkultur hvor redselen for represalier ved å si ifra blir større enn redselen for å oppleve ugrei oppførsel. En ukultur.

Les også: Når krisen banker på døren, kan det alltids være for sent

Sånn kan vi bare ikke ha det. Og første steget på veien mot bedring er å være ærlige om årsakene.

Henger ikke på greip

Forsvarssjefen har vært tydelig på at det er nulltoleranse mot alle former for mobbing og trakassering i Forsvaret. Men det store problemet til forsvarssjefen er ikke at han ikke prøver å bedre situasjonen, men at jeg som samfunnsborger virkelig sliter med å se det.

Når alle andre ser ukultur, henger det ikke på greip at sjefen ikke ser det samme. Det skaper et ledelsesproblem. Og blir et tillitsproblem.

If it looks like ukultur, swims like ukultur, and quacks like ukultur, then it probably is ukultur.

Hvis ikke Eirik Kristoffersen tør å si det høyt, bør forsvarsministeren vurdere å gi megafonen til noen andre. Eller ta den selv.