Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Nå begynner det å røyne på:
De siste dagene har det flommet over av historier på sosiale medier om de forferdelige karantene-hotellene. Noen peker på manglende smittesikring og holdninger blant vektere som tenderer mot straff i stedet for smittevern - dette kan det saktens være noe i.
Mens andre reagerer på at akkurat deres datter, eller deres kjæreste, måtte på hotell. De hadde jo bare vært på en liten svipptur! En tur som dessuten var absolutt nødvendig! Bare med en bitteliten melomlanding i et rødt land!
Og hvor er det forresten blitt av tilliten til folk???
Les også: Jeg utøvde sivil ulydighet og dro fra karantenehotellet
Jeg har selv hatt en datter på ett av de tristeste karantenehotellene på Gardermoen, og skjønner frustrasjonen. Det var ikke hyggelig.
Men da er det vi må forsøke å løfte blikket, folkens:
Smittetallene stuper. Delvis kan det skyldes antall vaksinerte. Men det skyldes selvsagt også at tiltakene virker. Reglene som sier at vi ikke får ha flere enn så og så mange gjester hjemme. At vi ikke får drikke øl så lenge vi vil på bar.
Og at de strenge innreisereglene faktisk er strenge.
For når vi bare går litt tilbake i tid, så kommer vi på at det var jo nettopp de slappe innreisereglene regjeringen ble mest kritisert for. Nå er reglene strammet inn. Nå skilles det ikke lenger mellom nødvendige og unødvendige reiser. Du får ikke lenger ha karantene hjemme, nesten uten unntak.
Få det beste fra Nettavisen Norsk debatt rett i lomma! Trykk her for nyhetsbrev!
Da skjønner vi såpass at det må gjelde alle.
Da må det gjelde alle røde land, selv om du bare var så vidt innom. Og et rødt land i Europa er selvsagt like rødt som et rødt land i Asia. Det er det smittetallene som avgjør, ikke hvor landet ligger.
Og selvsagt skal myndighetene ha tillit til folk.
Men da må det gjelde alle. Da må Erna ha like stor tillit til drosjesjåføren som kommer hjem fra begravelse i Pakistan som til professor-datteren som bare har vært på opptaksprøve i Berlin.
Les flere kommentarer av Erik Stephansen
Jada, jeg vet at reglene kan gi urimelige utslag. Disse bør rettes opp snarest råd. Men slik er det gjerne med regler:
Det er umulig å se for seg alle scenarier på forhånd. Det vil finnes smutthull. Og det vil være tilfeller der reglene slår urimelig ut. Men framfor alt:
Reglene vil alltid kjennes hardere på kroppen når de faktisk rammer deg selv.
Og selvsagt skal vi si fra om regler vi reagerer på. Men det er noe med patosen. Og evnen til å ikke bli fullstendig blindet av sin egen nesetipp.
For her har faktisk statsminister Erna Solberg (H) og byrådsleder Raymond Johansen (Ap) helt rett: Det ville være idiotisk om vi snublet på målstreken nå, at vi slapp opp for tidlig, slik at vi fikk hele ragnarokket over oss på ny.
Vi får si som disse hersens personlige trenerne, og da tenker jeg ikke på Kari Jaquesson:
Vi klarer litt til.