VÅLERENGA HAR SPILT seg inn i ei ny bakevje, og etter 0-4 for Rosenborg er det akutt krise på Oslos østkant. Det er ikke første gangen. For de som følger med i timen er det regelen.

Dag-Eilev Fagermo står ikke lenger trygt i jobben, det er sånn det er å ha det sportslige ansvaret.

Når skyld skal fordeles er det alltid treneren som må bære det tyngste lasset.

Les også: Fagermo snakker ut om fremtiden: - Det er ikke i mine hender

I SLIKE SITUASJONER er det alltid viktig å være dønn ærlig. Dag-Eilev Fagermo er det. Han sier som sant er at Vålerenga per nå er et bunnlag.

Det er ikke uflaks og marginer imot som har gitt Vålerenga ti poeng på ti kamper.

Summen av Vålerengas mange problemer skyldes dårlig håndverk i begge ender av banen.

KJETIL REKDAL VET bedre noen hva det vil si å bli pissa på som Vålerenga-trener. Det var han som tilførte fotballterminologien begrepet. Som tittelforsvarer i 2006 var målet å bygge et fundament på sølvet fra 2004 og gullet fra 2005.

På tolvteplass etter seks runder og 1-2 for Fredrikstad borte, falt den legendariske setningen.

Noen måneder senere, etter 0-3 i cupens kvartfinale for samme FFK, kastet han kortene.

Les også: Skulle Fagermo slå seg på flaska, er det fordi han trenger en svær spiss

SIDEN DET HAR Petter Myhre, Harald Aabrekk, Martin Andresen, Tor Ole Skullerud, Kjetil Rekdal (igjen) og Ronny Deila erfart hva det vil si å bli pissa på som VIF-trenere. Nå er det Dag-Eilev Fagermos tur. I Vålerenga er regelen den at små oppturer blir etterfulgt av betydelige nedturer.

Tre seriemedaljer og en kongepokal - bronse 2006 (!), NM-gull 2008, sølv 2010 og bronse 2019 - er det Vålerenga har prestert ut over det middelmådige og helt elendige de 17 siste årene.

Med tanke på klubbens ambisjoner og nedslagsfelt er det synonymt med ingenting.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

DA PETTER MYHRE plukket opp bitene etter Kjetil Rekdal i 2006 endte det med tredjeplass i serien. Tolv kamper inn i 2007 - på tiendeplass med 13 poeng etter 0-1 for Aalesund borte - var det over. Harald Aabrekk loset laget inn til sjuendeplass, og så kom satsingen over alle satsinger.

Den het Martin Andresen.

10-7-2-7-8 - pluss 4-1 over Stabæk i cupfinalen 2008 - er tallenes tale fra den epoken. Etter det fulgte Kjetil Rekdal 2. Det ble på ingen måte bedre. Og da Ronny Deila signerte etter halvspilt serie i juli 2016 lå Vålerenga nest sist med 11 poeng (3-2-10 15-24).

Kjetil Rekdals historie før det var 11-6-7.

Her kan du lese flere kommentarer fra MortenP

RONNY DEILA LOSET Vålerenga til 10. plass sesongen 2016. Så kom 8-6-10. Det var ikke noe å skryte av det heller. Det var som vanlig, altfor dårlig.

Nøyaktig slik det er nå, altfor dårlig.

Eller for å snu på det, helt vanlig.

AKKURAT NÅ ER Vålerenga nøyaktig der de var etter ti serierunder i 2016, på 11. plass med 10 poeng. Det bør skremme. Da ble det nemlig veldig mye verre før det ble bedre.

I 2019 var for øvrig laget i medaljekampen etter halvspilt serie.

Fem serierunder før slutt handlet sesongen om å unngå nedrykk.

Les også: Fagermo har fått svingdøra fra Deila-tida midt i trynet

SPØRSMÅLET MANGE STILLER seg i dag er om Dag-Eilev Fagermo er mannen til å ta Vålerenga videre. Spørsmålet klubben bør søke et svar på er hvorfor historien gjentar seg - gang etter gang etter gang.

Er det enda en trener det er noe galt med, eller kan svarene/løsningen ligge et annet sted i klubben?

Slik Vålerenga drives i dag, med tilsynelatende stor avstand mellom administrasjon og sport, er det liv laga å leve opp til ambisjonsnivået, for noen?

Les mer fra Norsk debatt

ANSETTELSEN AV JOACIM JONSSON forteller at Vålerenga har tatt tak i speider- og rekrutteringsproblematikken. Det er viktig og bør gis en sjanse. Snart kommer sommeren med et overgangsvindu og nye muligheter.

Det som skulle bli bra i vår har vært en stor skuffelse, der de innleide spillerne har levert minst i forhold til forventningene.

I tillegg trenger Vålerenga helt sikkert en spiss, og ganske sikkert en keeper.

Dag-Eilev Fagermo bør gis sjansen til å rydde opp i det og finne løsningene som virker.

Blar Vålerenga i historien ser de fort at det som skjer er en ganske vanlig og periodisk krise.