De lyver for så vidt ikke helt, for de har ikke telt.

De vet ikke at jeg, en ung, tidligere sprek 33 år gammel kvinne, har long-covid.

Jeg fikk det, og ble aldri frisk.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

For å vite om meg må jeg telles og skrives inn i manntallet. For å kunne telle meg må det finnes en diagnosekode. WHO sin standard for covid-19 og long covid brukes ikke i Norge på fastlegenivå.

Staten Norge vet derfor ikke at jeg eksisterer, og de kan smile bredt på pressekonferansene sine i god tro. Tallene politikerne refererer til handler om sykehusinnleggelser og de som får plass på rehabilitering. Færre på rehabilitering betyr færre å telle.

Jeg fikk avslag. Ikke syk nok.

Les også: Ingrid (42) fikk livet snudd på hodet: – Kan bli tiårets nye kroniske sykdom

Jeg regnes ikke som alvorlig syk. Jeg tror ikke hjertet mitt stopper i morgen. Jeg har ingen problemer med å puste. Allikevel fungerer jeg ikke i hverdagen. Når er man egentlig alvorlig syk?

Hvor ille skal det være før Ingvild Kjerkol omtaler meg som en byrde for samfunnet som må beskyttes? Når skal staten Norge erkjenne at long covid-pasientgruppen er mye større enn de vet?

Sverige estimerer minst 50.000 long covid-pasienter. I Norge er vi 2650 medlemmer i Facebook-gruppen «COVID-19 Norge Langtidssyke» som prøver å bli hørt. Ingen vet hvor mange som lider i stillhet. Hvor lenge skal helseministeren stikke hodet i sanden?

Om hun ikke løfter hodet, står hun snart på «Debatten» og lurer på hvorfor det er så mange nye uføre. For det vil bli uføre. Det skjer allerede, og de dyttes inn i diffuse utmattelsesdiagnoser. Om helseministeren ikke endrer kurs nå, får vi aldri vite hvor mange som overlevde sykdommen covid-19, men mistet livene sine til long covid.

Les også: Jeg skulle ønske det stod «syk» i panna mi, så de stygge blikkene uteble

Fredag 13. januar 2023 ble det publisert en artikkel i «Nature» om long covid. I artikkelen «Long Covid: Major findings, mechanisms and recommendations» har de analysert 210 fagartikler og sammenstilt en presis oversikt over hvilke organer som kan rammes av long covid, hvilke symptomer som er fremtredende og forslag til symptomlindrende behandling. Long covid er en multiorgansykdom som kan påvirke hjerne, blodårer, nerver, mage/tarm, lever, nyrer, immunsystemet, lunger, hjerte og bukspyttkjertel.

De fleste som rammes er i alderen 36–50 år. Symptomene kan komme flere uker etter gjennomgått covid-19.

WHO har utarbeidet en grundig veileder om long covid og rehabilitering av ulike symptomer. Heller ikke den har Norge tatt i bruk. Leger tvitrer, er på YouTube og skriver artikler. Ingenting biter på Kjerkol, hun er ingen koronaminister. Dr. Mike Ryan i WHO sier: «You don’t want to get covid four times for sure.»

Hver ny infeksjon øker risikoen for kardiovaskulære og nevrologiske sykdommer. WHO oppfordrer helsemyndigheter til å handle. Dr. Tedros Gebreyesus, sjef i WHO, «Urges immediate action to tackle devastating long covid» i en kronikk i The Guardian.

Har du lest dette, Kjerkol? Hvorfor forholder du deg ikke til informasjon fra WHO? Er det ikke ditt ansvar å informere befolkningen?

Ingen svar.

Les også: WHO: 17 millioner europeere har long covid-symptomer

Resten av verden er på ballen mens vi står i garderoben. Den tyske helseministeren skriver på Twitter: «Denne studien som oppsummerer funn om long covid fra team Eric Topol er blant de beste jeg har sett.»

Tabellen viser de viktigste behandlingstilnærmingene per nå. Verdt å lese for alle som behandler long covid.

I Finland sier sosialministeren at long covid kan bli den største kroniske sykdommen, og det kommer stadig nye rapporter om hvordan viruset påvirker hjernen. Norges eneste motstemme er Arne Søraas, som etterlyser bedre drøftinger av langtidsplager fra FHI og regjeringen.

Og mens alt og ingenting skjer ute i verden, ligger jeg i senga og fortviler. Jeg bor i et land hvor helseministeren er taus. Kunnskap fra WHO deles ikke med fastlegene. Norge omtaler long-covid som fryktdrevet, selv om WHO sier det er en systemsykdom.

En dag uten rett informasjon er en dag nærmere AAP.

Det er jeg som må ta med Nature-artikkelen til fastlegen. Hører fastlegen min på forskningssjefen for FHI, blir behandlingen å tenke meg frisk.

Les også: Dette gjør meg rasende

Sunnaas sykehus ber meg kontakte frisklivssentralen for trening, selv om jeg har anstrengelsesutløst utmattelse. For meg er trening farlig. Jeg scroller gjennom avis etter avis. «Long-covid: the invisible public health crisis», ser jeg i Financial Times. «Long covid has become the parallell pandemic», skriver The Washington Post.

Fortsatt ingenting fra Norge.

All lesingen og tankevirksomheten gjør at det kribler i hjernen. Tinnitusen skifter frekvens. Huden får elektriske støt og det er på tide å legge bort skjermen. Skru av hjernen. Ikke reise meg fort opp, da blir jeg svimmel. Prøver å tømme oppvaskmaskinen, brekker meg.

Tilbake til senga. Ingen lys. Ingen lyd.

Er jeg alvorlig syk nå, Kjerkol?