Venstresiden hevder den har skapt velferdsstaten, men forstår ikke at den hviler på oljeinntekter. De vil kutte oljeinntektene samtidig som de ødelegger andre inntektsmuligheter.

Vi har en regjering som ødelegger det den kan for norsk verdiskaping, men samtidig hevder å lete etter nye næringer som skal ta over etter oljen.

Dette vil gå veldig galt.

Inntektsskam

Den norske velferden er finansiert av oljeinntekter.

I 2023 er statens inntekter fra olje og gass ventet å bli over 1.400 milliarder kroner. Det mente i alle fall finansminister Trygve Slagsvold Vedum da han la frem statsbudsjettet i fjor. Det utgjør over en kvart million kroner pr. innbygger i Norge. Olje og gass utgjør dermed rundt halvparten av statens samlede inntekter.

Likevel kappes politikerne nå om å kutte disse inntektene, og nærmest skammer seg over at Norge er rikt.

Verst har MDG vært, som til og med har påstått at oljenæringen går inn for en økonomisk krasjlanding og blir veldig ulønnsom. Partiet har i et eget «veikart» for å ta Norge ut av oljen skrevet:

«I tillegg til ansvaret Norge har for å fase ut vår utvinning av fossil energi, gjør verdens klimaomstilling at petroleumsnæringen blir stadig mer økonomisk risikabel.»

Det er litt søtt når de som vil ødelegge mest blir så opptatt av økonomisk risiko.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Regjeringen har en litt annen tilnærming. Den hevder å ville beholde oljenæringen, men ser seg heller om etter muligheter for å ødelegge på annet vis.

Full krise

Finansministeren forsøker å virke ansvarlig, når han stadig maser om «stramt budsjett». Men han har gått på en smell og ikke engang klart å ta høyde for inflasjonen da budsjettet ble laget.

Slike feil gjør at krisen i eldreomsorgen blir enda verre, fattigdommen øker enda mer, samtidig som samferdselsinvesteringer utsettes. Hvor ille eldreomsorgen er ble nylig vist i NRK brennpunkt.

Det er altså krise, men det betyr ikke at det ikke brukes oljepenger. Det gjør det som aldri før.

Selv med det som finansministeren ynder å kalle et «stramt budsjett» så brukes det hele 337 oljemilliarder i år. Når han utpå vårparten blir tvunget til å inflasjonsjustere pengebruken, blir det etter alt å dømme enda mer.

Vi kan bare forestille oss hvordan det hadde vært uten bruken av oljepenger. En pekepinn får vi ved å se til andre europeiske land, der problemene er mye større.

I Storbritannia for eksempel, holder det offentlige helsevesenet på å bryte helt sammen.

I Norge klager sykepleierne, med rette, over arbeidsforholdene. Det er likevel ikke verre enn at tusenvis av danske sykepleiere heller vil jobbe her enn i hjemlandet.

Krisen er altså større andre steder. Så selv om det er tydelige mangler ved deler av den norske velferdsstaten, så kunne det vært verre.

Norge klarer altså, med oljepenger, å betale seg ut av en del av problemene.

Har de som vil kutte all oljeleting og stanse produksjonen tenkt på det?

Ødelegger alt de kan

Vi har den mest radikale og upopulære regjeringen i manns minne.

Statsminister Jonas Gahr Støre føler muligens at regjeringen lever på lånt tid. Det er kanskje derfor han har det så travelt med å ødelegge alt privat. Innsatsvilje mangler det dessverre ikke på i så måte.

Rikinger som har flyttet til Sveits, gjør at staten går glipp av rundt en milliard kroner i skatteinntekter årlig, om ikke mer. Den regningen øker stadig. I tillegg forsvinner også risikokapital og «brainpower», samtidig som utlendingene med en annen kapitalkostnad fortsetter å kjøpe Norge.

Les også: Hvor rik behøver staten egentlig bli?

Den generelle usikkerheten som er skapt i næringslivet på grunn av store skatteskjerpelser gjør at få nå tør å investere og satse. Hvorfor gjøre det, når staten kommer til å ta alt dersom man lykkes?

I Norge har vi hatt et beskjedent, men vellykket, innslag av private aktører i velferden. Slikt er mer enn dagens regjering kan tåle og derfor noe den ødelegger.

Et utvalg for å «avkommersialisere» velferden er i full sving, men ser heldigvis ut til å havarere.

Hvor mye summen av ødeleggelse fra dagens regjering har kommet opp i, er vanskelig å anslå. At det er snakk om mange milliarder kroner årlig, kan det likevel ikke være tvil om.

Dødfødte alternativer

Til tross for de massive ødeleggelsene nevnt ovenfor, mangler dagens regjering likevel ikke ideer om hva landet skal leve av etter oljen.

Mens det vi har skal aktivt rives ned, så skal det samtidig kastes titalls milliarder kroner etter det regjeringen mener er «fremtiden». Da snakker vi om havvind, hydrogenproduksjon, batterifabrikker og en del annet som i dag er ganske langt unna å stå på egne ben økonomisk.

Hele 60 milliarder kroner skal næringsministeren dele ut til dem som er flinkest til å innynde seg. Hvor tullete dette er har jeg skrevet om før her i Nettavisen.

Les saken her: Om alle skulle gjøre som næringsministeren, går Norge konkurs

Alt hviler på oljen

Hvorfor ikke bare innse det? Den norske velferden hviler på oljeinntektene.

Fremover kommer behovet for oljepenger bare til å vokse. Aldrende befolkning og større utfordringer i helsevesenet krever penger.

Dette er ikke problemer Norge kan skatte seg ut av. Tvert imot. Det må legges til rette for et lønnsomt næringsliv som tør å satse. Privat initiativ er helt nødvendig både innen velferden og i resten av økonomien.

Vi må innse at velferdsstaten er avhengig av oljen samtidig som vi lar annet næringsliv også bidra. Men først må staten slutte å ødelegge.

Det er ingen velferdsstat uten olje.