(Nordnorsk debatt): Filmen «La elva leve» har nylig hatt premiere. Den er lansert som et «historisk» filmverk. Men det som formidles er mytene om Alta-utbygginga. For ettertida har vist at Alta-aksjonistene tok grunnleggende feil. Ingen av dommedagsprofetiene som aksjonistene forfektet i forkant av Alta-utbygginga har slått til.

Men det er ikke dette faktum som «ropte etter å bli fortalt» ifølge filmens regissør. Det var ei helt anna historie. Ei historie hvor man prøver å befeste forestillinga om hvilket overgrep Alta-utbygginga angivelig representerte. For laksen i elva. For reindrifta og samene. Og for naturen.

Les også: Velg en annen middag

Miljømagasinet hadde i 1979 et spesialnummer viet Alta-utbygginga. Over 52 sider kunne vi lese om hvilken dommedag som ville hjemsøke Alta og Finnmark om kraftutbygginga ble gjennomført. Og om hvor feil NVE, departementet, regjeringa og Stortinget hadde tatt når de hadde gått inn for utbygginga.

«Natur og livsmiljø i fare». «Altautbygginga truer Finnmarks rikeste jordbruksområde». «Jordbruk, fiske og reindrift i faresonen». «Stortingsflertallet på tynn is». Dette var bare noen av overskriftene i magasinet.

Les også: Har storting og departement mistet all makt i ulveforvaltninga?

Det er mange år siden vi kunne konstatere at lenkegjengen i Stilla og deres støttespillere hadde tatt feil. At deres rop om ulv hadde vært grunnlaust. For Altaelva har vist seg å leve videre som ei god lakseelv også etter utbygginga. Reindrifta har fortsatt som før utbygginga. Det er ikke påvist at natur, miljø og klima har blitt ramma.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Utbyggingsmotstanderne hevdet også at det ikke var behov for kraften fra Alta-kraftverket. Blant alternativene som motstanderne meinte «lå i dagen» var kullkraftverk og gassturbiner.

Vi bør prise oss lykkelig for at ikke regjeringa og flertallet på Stortinget lyttet til disse forslagene.

De samme kreftene som for meir enn 40 år siden sloss mot Altautbygginga, er i dag innbitte motstandere av utbygging av miljøvennlig vindkraft. De vil heller ikke bygge ut kraftlinjer med større kapasitet enn dagens linjenett. Gruvedrift vil de ikke høre snakk om. For alt dette vil angivelig være ødeleggende. For reindrifta. Og for naturen.

Det er ingen grunn til å feste større lit til disse argumentene enn det var til argumentene fra Alta-aksjonistene på slutten av 1970-tallet. Og det uavhengig av om det er Naturvernforbundet, Sametinget eller Motvind som i dag maler fanden på veggen hver gang det er tale om å bygge ut nødvendig kraft, infrastruktur eller industri i vårt nordligste fylke.