Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
«Skal hun ikke få en is å kose seg med?»
«Det er jo lørdag, hun må da kunne få en bolle å kose seg med på kafé?»
Det er ikke ukjent med press fra omgivelsene om å gi barna våre sukker. Å begrense sukker for barna våre er ikke å være hysterisk. Det er faktisk helt nødvendig i dagens samfunn.
Det handler ikke om «den ene isen», eller «den ene bolla», men om den totale mengden anledninger.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Det er en utfordring at mange tar på seg rollen med å tilby og servere sukkerholdige matvarer til barna våre i hverdagen, og som foreldre mister vi da oversikten over mengde og frekvens.
Jeg har vært «den kjipe mammaen» som ikke har ønsket fremskynde prosessen med å spise søtsaker, så min datter har ikke fått smake på noe før hun nylig kom i den fasen hvor hun begynte å spørre etter å få smake på det selv.
Nettopp fordi barn ikke vet hva sukker er.
Jeg tror det er viktig at vi tar praten med hverandre om rollen mange har som «sukkertilbydere» til hverandres barn.
Ja, det er i beste mening, men det er mange foreldre som ønsker å være den som gir søtsaker i passelig mengde til sine barn. Foreldre som føler på at de må la være fordi det tilbys av alle andre istedenfor. Det finnes mange gode anledninger der det kan tenkes at barna må få kose seg, og det gjør at det lett kan bli for mye sukker i løpet av en uke eller dag.
Det kan være vanskelig å si ifra, eller takke pent nei, men det er for barna våre og derfor er det så viktig!
Hvis noen spør meg som mamma først om barnet mitt kan få en is, en bolle, eller andre søtsaker, så vil jeg takke dem for måten de går fram på.
Jeg heier på matglede, at barn og voksne skal ha et sunt forhold til mat. Vi vet jo at høyt sukkerinntak blant annet kan øke risikoen for overvekt, diabetes type to, hjerte- og karsykdommer og dårlig tannhelse.
Barna skal skjermes fra hysteri og et negativt kroppsfokus, men det må være åpent for at vi kan prate om hvorfor det er viktig å spise mest av det som er byggeklosser for kroppen vår.
Barn har ikke vondt av tilrettelegging for sunne spisevaner. Det bidrar til å legge et godt grunnlag for god helse og til å dekke behovet for næringsstoffer.
Alle typer mat har sin plass i et sunt kosthold. Det er mengde og hvor ofte den spises som teller. Det mister vi helt kontrollen på når alt for mange arenaer ønsker å gi våre små sukker.
Det handler absolutt ikke om å nekte, men om å begrense inntaket.
Så kan vi jo stille oss spørsmålet om hvem som egentlig bestemmer hva som skal være «kos». Det trenger ikke alltid være is, boller, kaker og godteri.
Hjemme hos oss betyr kos en fargerik tallerken med frukt og bær.