En doktortittel står høyt i kurs blant tyske akademikere – men også blant mange andre. Statistikken viser for eksempel at det knapt er mulig å få en styreplass i børsnoterte firmaer for folk som ikke har den ettertraktede forkortelsen foran navnet sitt.

Når den først er i havn, gjør innehaverne gjerne alt for å vise den frem. Selv på dørklokka og togbilletten må det stå «dr.» foran navnet.

«Herr professor»

Hysteriet – eller la oss heller kalle det snobberiet - var selvsagt ikke gått meg helt hus forbi, men hvor galt det virkelig er i dette landet ble jeg først klar over for 20 år siden.

Jeg bodde fornemt i et hus med vegg-til-vegg-tepper i oppgangen og marmor-statuer i hver etasje. Flere av beboerne fortalte stolt at de hadde vært der i generasjoner. «Professor Dr. Dr.» sto det på den ene leieboerens enorme dørskilt i alltid nypusset messing.

Les også: - Dette er ikke bare usmakelig, men dypt kriminelt

Den første gang jeg hørte det, trodde jeg naboene tulla: «God morgen, herr professor, doktor, doktor», sa de til den lille fyren når han kom tuslende med favnen full av bøker.

Men om kvelden skjønte jeg at dette var alvor: «God aften, herr professor, doktor, doktor», sa de da.

Hver eneste dag, året rundt, gjentok de regla når de så ham. (Kona hans ble selvfølgelig titulert «fru professor, doktor, doktor».

Angelas doktorer

Angela Merkel bemerket et par ganger i begynnelsen av sin regjeringstid – med stolthet - at en uvanlig stor del av regjeringen hennes besto av mennesker med doktorgrad. Selv har hun en fra Sentralinstituttet for fysikalsk kjemi i Øst-Berlin.

Hun måtte – som vanlig var i DDR – også levere en oppgave om marxisme-leninisme. (Ingen har noen gang kommet på at den flittige og pliktoppfyllende Merkel kunne finne på å jukse.)

Forsvarsminister Dr. Karl-Theodor zu Guttenberg kunne derimot tiltros det meste. Han smilte som en Kennedy, stammet fra høyadel, hadde arvet masse penger og beviste daglig en sjeldent ubeskjeden evne til å skryte hemningsløst av seg selv og sine egne bedrifter. Mange så i ham den konservative høyresidens redningsmann og landets neste forbundskansler.

«Doktor-jegerne»

Doktoravhandlinger er – og skal være – offentlig tilgjengelig for alle.

En som i 2011 satte seg ned med Guttenbergs arbeid kunne sjokkert fortelle at mesteparten var avskrift fra andre. Det hjalp lite at forsvarsministeren sverget og forsikret om at alt var i orden. Han hadde nemlig jobbet dag og natt, latt kone og små barn gå for lut og kaldt vann og slåss som en helt for å få ferdig en avhandling som han fortsatt var stolt av.

Etter hvert måtte den fine adelsmannen likevel vedgå at det hadde vært mye copy og paste. Hvis han ikke selv hadde trukket seg, ville nok Merkel selv ha gitt ham avskjed.

Den neste kandidaten til å bli sjekket av «Doktor-jegerne» - de som anonymt driver et eget nettsted for slike avsløringer – var en av Angela Merkels nærmeste venner. Undervisning- og forsknings-minister Annette Schavan skrev om «mennesker og samvittighet» da hun i sin tid ble doktor i teologi.

Hun ble i 2016 frakjent graden, da universitetet i Bonn undersøkte saken og fant ut at det forelå alvorlige mangler med kildene. Dermed forsvant også hun fra Merkels kabinett.

EU-presidenten

Nåværende president for EU-kommisjonen var også tett på å miste karrieren i gulvet med et brak, da medisinerens doktorarbeid i 2016 ble gjenstand for gransking.

Universitetet i hjembyen Hannover strakk seg langt for å ignorere åpenlyse problemer med sitatene. Men forsvarsminister Ursula von der Leyen greide seg (også) den gangen – om enn med et par riper i lakken.

Les også: En «livsfarlig» kvinne seiler opp til å overta makten. Men nå kommer herrenes propaganda-tog rullende

Den nåværende regjeringens desidert mest upopulære minister hadde allerede lagt doktor-problemene bak seg, da han for tre år siden ble utnevnt til samferdselsminister. Andreas Scheuer var generalsekretær i CSU og hadde i flere år kalt seg «doktor», da noen i 2014 oppdaget at «den lille doktorgraden» fra Praha-universitetet i beste fall kunne sammenlignes med en mastergrad.

Den falske skryte-tittelen ble gjemt vekk og Scheuer greide seg uten knall og fall.

Langvarig prosess

Eks-familieminister Franziska Giffey var en ung komet på den berlinske politikkhimmelen, som engasjerte seg i lokalpolitikk samtidig med at hun tok doktorgraden i statsvitenskap. Hun ble ordfører i problem-bydelen Neukölln og kom for tre år siden som en frisk pust inn i Merkels regjering.

Like etterpå ble avhandlingen hennes gjenstand for jegernes oppmerksomhet. Det de fant var såpass grovt at universitetet valgte å få arbeidet gjennomgått av en kommisjon.

Konklusjonen ble «kritikk» eller «en påpakning» for slumsete omgang med sitater og noter. Men Giffey fikk beholde graden. Problemet var at «en påpakning» ikke eksisterer i regelverkets bestemmelser om reaksjoner mot juks. Da det også kom frem at mange av kommisjonens medlemmer var venner av Giffeys professor, ble det bestemt å få saken undersøkt en gang til.

Allerede for to år siden erklærte Franziska Giffey at hun ville trekke seg fra regjeringen hvis hun skulle bli frakjent tittelen. Universitetets avgjørelse blir offentlig kjent i juni, men det er grunn til å tro at Giffey allerede har fått underretning om at dette ikke kommer til å gå hennes vei.

Overborgermester?

Kommentatorene kommer sikkert til å beskylde henne for å bevisst utnytte doktor-problemet til å forlate ministerposten fire måneder før valget. Hun har nemlig ikke trukket seg fra å være sosialdemokratisk kandidat til å bli ny overborgermester i Berlin.

NÅ kan hun drive valgkamp på fulltid – og håpe at hun greier å vinne berlinernes tillitt.

Her kan du lese flere kommentarer fra Asbjørn Svarstad

Fra før har Giffey hengende over seg at ektemannen i fjor fikk sparken på grått papir fra stillingen som statsansatt veterinær. Han ble tatt for å ha skrevet reiseregninger fra utenlandsopphold som aldri fant sted og befant seg bare noen millimeter fra også å bli tiltalt og stilt for retten.

Franziska Giffey har hele veien kjempet som en løve for å holde mannens sak ute av mediene, noe som får mange til å undre seg.

Etter 20 år med sosialdemokratiske overborgermestere i Berlin befinner SPD seg i fritt fall på målingene. Mens De grønne – med en totalt ukjent kandidat – allerede har klatret over 30-tallet, befinner sosialdemokratene seg 10 prosent etter.

Dette er i seg selv en drøy avstand å hente inn i løpet av fire måneder – samtidig med at delstatens kaotiske mestring av pandemien står i daglig fokus. Og ennå har ikke valgkampen kommet så langt at SPDs ansvar for at den nye flyplassen endte som en skandale og et milliardsluk er blitt tema.

Nestemann i køen

NÅ burde det vel snart være nok med doktor-juks og fradømte titler for den allerede hardt prøvede Angela Merkel. Men, neida – jegerne rekker kanskje å få med seg ytterligere en akademisk synder, før forbundskansleren omsider kan nyte sitt otium.

NÅ er det hennes nærmeste fortrolige, sjefen for forbundskanslerens kontor og et viktig medlem av regjeringen som får sin akademiske innsats gransket.

Helge Braun bærer mye av ansvaret for viktige avgjørelser og feilaktige veivalg som Merkel blir beskyldt for å ha foretatt det siste året. Den faglige siden ved virusjakt og sykehusdrift i vanskelige tider, kunne den utdannede legen foreta som både fagmann og maktpolitiker.

Problemet nå er at noen har funnet en mistenkelig sitatpraksis i doktorarbeidet hans.

Dr. Kohl

Braun forsøker å gi inntrykk av at han nærmest gleder seg til å få avhandlingen sjekket og erklært i orden. Andre virker ikke å være like optimistiske.

Hvis Merkel har flaks, så faller ikke avgjørelsen om Brauns doktorgrad før hun har rukket å gå av. I så fall slipper hun å måtte gi sin mest trofaste støttespiller sparken.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Alt var som kjent mye greiere i gamledager – den gang internettet ikke gjorde det mulig for Hvermannsen å kikke samfunnets støtter i kortene.

Forbundskansler Helmut Kohl sørget i sin tid for at hans eget doktorarbeid i historie ble stemplet som «hemmelig» - og aldri utlevert til journalister eller annet pakk. De som har lest den, mener at arbeidet på ingen måte tilfredsstiller de akademiske kravene.

Men vi kan ikke vite om det er sant, for Kohls doktoravhandling ble i sin tid – angivelig - gjemt så godt at universitetet ennå ikke har greid å finne den igjen.

Nå står tyskerne sikkert overfor en - ny - stor debatt om doktor-tittelen og hvorvidt den virkelig kan være nødvendig – eller om ikke snobberiet snart bør droppes. Men ingen som allerede har tittelen vil frivillig gi den fra seg.

Heller ikke selv om de vet at lista over kandidater som skal undersøkes for snusk er lang – og at ingen vet hvem som faller for neste sjekk.