Gå til sidens hovedinnhold

Antall år du har surfet på Bali bør ikke avgjøre om du blir jurist eller ikke

Kompetanse, kvalifikasjoner og karakterer er faktorene som bør vektlegges i et rettferdig opptakssystem, skriver Håvard Clementz.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Fristen for å søke høyere utdanning nærmer seg med stormskritt. Selv husker jeg godt stresset som fulgte med både tentamen og eksamen. Ikke minst husker jeg den usikkerheten som fulgte av å hele tiden lure på om karakterene mine var gode nok til å studere det jeg ville - der jeg ville det.

Denne usikkerheten er nok ekstra stor i år, hvor ekstra mange konkurrerer på ulike vilkår. Dessverre er ikke dette nytt i Norge, for også før korona var ulikheten stor blant de som skulle søke seg til høyere utdanning.

Les også: Klar - ferdig - yrkesfag!

Den norske opptaksordningen

I praksis tar den norske opptaksordning for høyere utdanning kun for seg hvor mange studiepoeng man har klart å samle til seg. Enten de er tilegnet som karakterer på videregående eller som tilleggspoeng fra folkehøgskole og førstegangstjeneste.

Ikke minst er det relevant hvor mange alderspoeng man har samlet opp. Alderspoengene gjør det i praksis viktigere hvor lenge du har stått utenfor utdanning, enn hvilken kompetanse du faktisk besitter. Det har ingen ting å se om du disse årene man har samlet alderspoeng også har skaffet seg relevant erfaring.

En søker som nettopp har falt utenfor førstegangsvitnemålet, men som har masse relevant vil altså tape til en på 28 år som har brukt de siste 5 årene som surfer på Bali.

Et mer rettferdig opptakssystem

Ordningen med prioriterte plasser til søkere som nettopp er ferdig på videregående er bra - ordningen med ordinær kvote er ikke. Heldigvis trenger man ikke se langt for å finne en bedre ordning. Over Skagerrak har Danmark en ordning hvor størsteparten av søkerne kommer på en utdanning basert på karakterer alene. Samtidig er det mulig å søke seg inn gjennom en helhetsvurdering. Her vurderes motivasjon, erfaring og referanser - i tillegg til karakterer. En slik ordning vil og passe i Norge.

Den danske modellen vil sørge for et mer rettferdig opptakssystem. En helhetsvurdering, hvor både folkehøyskole, førstegangstjeneste, motivasjonsbrev og karakterer blir vurdert åpner dørene for at de dyktigste og mest motiverte skal kunne studere det de selv vil. Ikke bare de eldste søkerne.

Den danske modellen åpner og for at elever som kommer rett fra videregående, som kanskje ikke har de beste karakterene, men en enorm motivasjon, får mulighet til å delta på drømmestudiet.

Er man heldig vil den danske modellen og lede til mindre stress hos søkere – nye som gamle. Å vite at du faktisk har mer enn en mulighet til å komme inn på drømmestudiet kan løfte en stor bør av mange unge skuldre. En annen positiv effekt av å endre opptakssystemet er at de eldre søkerne sørger for å sikre seg relevant kompetanse og erfaring.

Les flere saker fra Norsk debatt her

Ved å droppe dagens opptaksordning til fordel for en modell inspirert av den danske sørger vi for et mer rettferdig opptakssystem. Et system hvor karakterer fortsatt er det viktigste vurderingsgrunnlaget, men den helhetlige kompetansen er like viktig.

Det skal nemlig ikke være antall år du har surfet på solfylte strender på Bali som avgjør om du blir jurist eller ikke. Kompetanse, kvalifikasjoner og karakterer skal være den avgjørende faktoren i et opptakssystem som setter mennesket foran systemet.

Kommentarer til denne saken