Gå til sidens hovedinnhold

- Antisemittismen er som et virus som gjør samfunnet sykt. Og for dette viruset har vi ikke funnet en evigvarende vaksine

Antisemittismen gjør samfunnet sykt. Det er derfor vi må bekjempe antisemittismen. Ikke fordi det er synd på jødene, men fordi sykdommen er samfunnsødeleggende.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Nettavisen Norsk debatt gjengir med tillatelse talen som Ervin Kohn fremførte på Akershuskaia onsdag ettermiddag i forbindelse med den internasjonale Holocaustdagen.

Jeg vil begynne med å takke regjeringen for å videreføre Handlingsplanen mot antisemittisme i tre nye år. En forbedret handlingsplan. Den første ble til i oktober 2016 og løp ut 2020. Regjeringen gjorde to viktige erkjennelser den gang.

1. At det ikke var jødenes ansvar å bekjempe antisemittisme, men storsamfunnets, og

2. At vi aldri vil bli kvitt antisemittismen en gang for alle.

Etter Holocaust sa verden never again - aldri igjen. Dette forplikter oss i dag. Det er derfor denne årlige markeringen er viktig for oss som samfunn. For at den største forbrytelsen - folkemord - ikke skal skje igjen må vi huske. Vi må kjenne vår historie. Vi må vite hva som skjedde og hvordan det kunne skje. Vi som samfunn.

Les også: Erna Solberg: - Selv om det er vondt, må vi holde minnet om Holocaust levende

Etter Holocaust trodde man at verden var blitt kvitt antisemittismen en gang for alle. Det gikk ikke lang tid før man måtte erkjenne at antisemittismen ikke var død. Når ikke engang Holocaust kunne ta livet av antisemittismen en gang for alle, er ikke jeg kreativ nok til å komme på noe som vil kunne gjøre det. Det betyr at vi blir nødt til å bekjempe viruset kontinuerlig.

Antisemittismen er som et virus som gjør samfunnet sykt. Det er derfor vi må bekjempe antisemittismen. Ikke fordi det er synd på jødene, men fordi sykdommen er samfunnsødeleggende. Det gjør oss usiviliserte. Og for dette viruset har vi ikke funnet en evigvarende vaksine. Derfor må vi revaksineres årlig.

Det er to virkestoffer i vaksinen; kunnskaper og holdninger. Markeringen i dag er en del av vaksinen. Den gir oss anledning til å huske, stille spørsmål, undervise og lære. Vi må undervise hver nye generasjon.

På denne årlige markeringen har blant annet Sammy Steinmann og Herman Kahan pleid å sitte på første rad. At de ikke lenger er blant oss er en påminnelse om at det ikke er mange tidsvitner igjen. Derfor forplikter også Elie Wiesels ord oss om at den som har møtt et tidsvitne, blir selv et tidsvitne. Vi er her som tidsvitner for å fornye forpliktelsen; aldri igjen.

Når jeg har både statsministerens og kunnskapsministerens og ordførerens øre er det umulig for meg å la en slik mulighet gå fra meg. Dere er blant våre fremste ledere. Gjennom handlingsplanen har dere bidratt stort til det ene virkestoffet i vaksinen, nemlig kunnskap. Det andre virkestoffet; holdninger er ikke så enkelt. Å påvirke holdningene i et samfunn krever tydelig tale i hverdagen. Når uønsket atferd finner sted. Når antisemittismen stikker sitt stygge hode frem, må dere se det som deres oppgave å slå det ned igjen. Jeg har tidligere brukt bildet fra en fotballkamp. På samme måte som en dommer skal røkte en kamp, må dere røkte vårt samfunns holdninger.

På samme måte som vi ikke ønsker grisete fotballkamper, ønsker vi ikke et samfunn infisert av antisemittismeviruset. Dersom fotballdommeren ser en grisetakling må han blåse i føyta - der og da. Det nytter ikke å komme etter kampen og «ta det opp med spilleren». Selv om forseelsen, grisetaklingen, ikke berettiger rødt eller gult kort, men bare en advarsel, må han blåse i føyta der og da. Min bønn til dere og alle våre ledere i samfunnet er å blåse i føyta der og da - i hverdagen - mens kampen pågår - når antisemittismen stikker sitt stygge hode frem - og bidrar til å gjøre oss usiviliserte.

At statsminister, statsråd og ordfører er her i dag er meget viktig i holdningsarbeidet. Dere viser ved deres tilstedeværelse og deres ord at dere tar forpliktelsen på alvor - aldri igjen.

Takk.