Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Hvorfor? Fordi det norske folk i 100 år har finansiert en framsynt utbygging av vår viktigste naturressurs: vannkrafta.
Hvorfor står nå titusener av arbeidsplasser i fare? Det skyldes ikke energikrise. Norge har overskudd av strøm.
Det skyldes ikke Putins grusomme krig mot Ukraina. I så fall må det jo være Putin som står bak at tyske priser smitter til Sørlandet, men ikke til Trøndelag.
Nei, denne fadesen skyldes mislykka politikk. Vår EU-tilpassede politiske elite har sørget for at prisen på norsk vannkraft til norske stikkontakter settes på en børs der vi må overby meglere i Tyskland, England og andre nasjoner med mislykka energipolitikk, store underskudd og skyhøye priser.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Til tross for at han må forsvare en skandaløst mislykket kraftpolitikk, må det innrømmes at næringsminister Jan Christian Vestre gjorde en imponerende innsats i «Debatten». Sjelden har jeg hørt en statsråd fra Ap stå fram med en så tydelig og klar sosialdemokratisk retorikk.
Ap-eliten er kanskje smittet av markedsteori, men i næringsministeren har partiet et samfunnsmenneske.
Spørsmålet er hvor mye det hjelper.
Magnus E. Marsdal
Magnus Engen Marsdal er leder for Manifest Tankesmie og forfatter. Han har tidligere jobbet som journalist i Klassekampen og har også blant annet skrevet for Dagens Næringsliv, VG og Dagsavisen.
Vestres strategi synes foreløpig å være å håpe at «markedet» skal levere levelige fastpriser for bedriftene. Denne håpe-strategien gir regjeringa enorm fallhøyde.
Hva skjer hvis «markedet» ikke leverer?
Skal Hadeland Glassverk og de andre industriene bare få gå konkurs? Kan Ap reise seg igjen etter noe sånt?
Les også: Konfronterte Vestre på «Debatten»: – Du er tross alt næringsministeren
Næringsministerens ess i ermet kan være at dette «markedet» er offentlig eide kraftselskaper. De kan, i ytterste fall, styres fra politisk hold. Det vet Vestre. Og han vet at kraftdirektørene vet at han vet det.
Så kanskje han slipper å styre dem? Kanskje de får styr på seg selv?
Her kan du lese flere kommentarer av Magnus E. Marsdal
Det kan virke som om dette er regjeringas plan. Å ta styring over kraftprisen, men på en måte som redder fasaden til markedsideologien. Med «markedsideologien» sikter jeg til den overtroen på «markedet» som ligger til grunn for at også kraftnasjonen Norge er rammet av en priskrise som skyldes andre lands energimangel.
Altså: Man instruerer kraftselskapene, men håper alle blir med på å late som om «markedet» fortsatt styrer. Sånn at man oppnår levelige priser til bedriftene, men uten å innrømme at man skifter politikk og uten så mye bråk.
Det kan være en smidig plan. Spørsmålet er hva som skjer hvis ikke alle involverte blir med på den leken innen datoen da fastprisen angivelig skal være på plass: 1. januar 2023.
Det kan bli dagen da vi får vite om det er rotfesta sosialdemokrati eller virkelighetsfjern markedsteori som skal styre norsk vannkraft - vår aller viktigste varige ressurs.
Og det kan bli dagen vi får se hva denne næringsministeren virkelig er laget av.