Over 21.000 under 30 år mottar uføretrygd i Norge – det er en dobling på få år. Dette er noe som i utgangspunktet skal fortsette til pensjonsalder er nådd.

Ingen fra Nav banker på døren underveis for å spørre om du kanskje har lyst til å prøve deg litt i jobb. Det bør de kanskje begynne med?

Arbeiderpartiet liker å benytte anledningen til å skylde på regjeringen Solberg for denne utviklingen. Det må de gjerne gjøre hvis de mener det er fruktbart, men for å få gjort noe med utviklingen bør vi heller se på hva som faktisk er årsakene, og så diskutere hva vi skal gjøre med det.

Andelen unge uføretrygdede er fremdeles rekordhøy.

Psykiske lidelser

En forklaring på økningen i unge uføre er rett og slett at mange flere barn med alvorlige helseproblemer overlever og når voksen alder.

Det tyder på god medisinsk fremgang i vårt moderne samfunn. En annen årsak er at man avviklet ordningen med tidsbegrenset uføretrygd i 2010 som gjorde at flere unge ble overført til arbeidsavklaringspenger – stadiet før uføretrygd.

Det var også et mål for Solberg-regjeringen å raskere avklare og tettere følge opp de som gikk på arbeidsavklaringspenger slik at man ikke ble gående på en midlertidig ytelse i årevis.

Men den mest urovekkende årsaken til at så mange unge blir uføretrygdet, er psykiske lidelser.

Les også: Hvordan kom vi hit?

En rapport fra Frischsentret og Oslo Economics pekte på at rundt 70 prosent av nye uføre i alderen 25–29 år har en psykisk lidelse. Det er en langt høyere prosentandel enn for de eldre aldersgruppene.

Det må være lov å stille spørsmålet om uføretrygd da er rett medisin. Skal unge mennesker med psykiske plager motta ytelser de neste 40 årene?

Mange ønsker jo egentlig å være en del av arbeidslivet. Man ønsker å bli inkludert, bidra og tjene til eget livsopphold. Problemet er at kravene til produktivitet i arbeidslivet ofte ikke tar hensyn til de som kanskje kan jobbe litt, men ikke så mye.

Velferdsstaten må i større grad bli mer arbeidsorientert, fremfor at arbeid skal erstattes med ytelser. Fremfor å jakte diagnoser og grad av sykdom, bør vi heller spørre: Hva kan du? Slik kan arbeidslivet tilpasses den som trenger det.

Les også: Vi underbehandler ADHD

Feil medisin

En god løsning på dette er at staten går inn med lønnsstøtte til bedrifter som vil ansette noen som har vært utenfor arbeidslivet og med nedsatt arbeidsevne.

Sysselsettingsutvalget foreslo en ordning med helsejustert lønn som betyr at arbeidsgiver betaler for det den ansatte yter, og resten betales i uføretrygd. Et slags spleiselag mellom staten og arbeidsgiver, altså.

Dette kan være en god ordning som åpner opp arbeidslivet for mange som i dag ikke er en del av det.

Tiltaksplasser kan være en annen døråpner til arbeidslivet. Det er over 60.000 tiltaksplasser her til lands, og behovet er økende.

I Høyres alternative budsjett satte vi av penger til 1000 nye tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, og 1000 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser. Regjeringen Støre valgte å kutte en del tiltaksplasser i budsjettet for 2023.

For hver eneste tiltaksplass som kuttes, så er det et menneske som går glipp av en mulighet til å få jobbe på egne premisser.

Det kan være gode grunner til å spørre om uføretrygd virkelig er løsningen for unge mennesker. Med unntak for de helt åpenbare tilfellene, så kan det hende vi må tillate oss å tenke helt nytt og kanskje erstatte uføretrygden med noe annet akkurat for denne gruppen.

Varig lønnstilskudd for unge har eksempelvis blitt trukket fram som et alternativ til uføretrygd. Det viktigste er å ikke bli pasifisert eller glemt. Jo tidligere oppfølgingen starter, jo bedre er det. Jo tettere oppfølging fra skole og Nav, jo større sjanse er det for å lykkes.

Men et vedtak om uføretrygd for de neste 40 årene er for mange feil medisin.