Vi trenger et levende næringsliv med flere arbeidsplasser. Til det trenger vi privat, risikovillig kapital.

Selv om Norge vaksineres i rekordfart og gjenåpningen er fullt i gang, frykter fortsatt mange bedrifter konkurs. For det lokale næringslivet kan venstresidens skatteøkninger bety at de heller må betale skatteregninger, enn å hente tilbake permitteringer eller ansette flere. Likevel holder Arbeiderpartiet fortsatt på tanken om at økte skatter gir flere arbeidsplasser.

Truer bedriftenes eksistensgrunnlag

Arbeiderpartiet og Hadia Tajik klamrer seg til sine egne forskere og Frisch-senteret sin rapport når de hevder at økt formueskatt på arbeidende kapital ikke hemmer sysselsettingen. De overser forskning og rapporter som viser at det kan true bedriftenes eksistensgrunnlag.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Professorene Kjetil Storesletten og Torfinn Harding har i et innlegg i DN hevdet at metoden som Frischsenteret bruker, ikke holder mål. Storesletten forklarer også i NRKs Politisk kvarter hvorfor Frischsenteret sin rapport ikke har tilfredsstillende forskningskvalitet.

Faktum er at forskeren Knut Røed hadde gjort seg opp meninger om formuesskatten lenge før Frischsenteret fikk anbudet, og han startet arbeidet med utredning.

Knut Røed, som er medlem av Arbeiderpartiets økonomiske råd, har ved flere anledninger uttalt at han mener at formuesskatten bør økes.

Konsekvensen av formueskatt

Ifo-instituttet i München fikk i oppdrag i forbindelse med valget i Tyskland i 2017 å utrede konsekvensene av å innføre formueskatt. Også de konkluderte med at dette ville skade økonomien. Sitat fra Finansavisen 15. september 2017:

«Introduksjonen av en formuesskatt er knyttet til svært betydelige makroøkonomiske kostnader,» heter det i Ifos analyse, ifølge Wirtschaftswoche, som har gjengitt noen av konklusjonene. I én beregning forutsettes en formuesskatt på en prosent for husholdninger og 0,4 prosent for bedrifter. Det vil senke sysselsettingen med 1,8 prosent og BNP med 4,5 prosent, ifølge Ifo. Formuesskatten isolert vil gi et skatteproveny på 18 milliarder euro, men samlet vil skatteinngangen synke med 30 milliarder euro på grunn av negative effekt på inntektene fra selskapsskatt, inntektsskatt og merverdiavgift».

Les også: MortenP sin kommentar kvalifiserer til rødt kort

For å illustrere det i et praktisk eksempel:

Gitt en bedrift er verdt 80 millioner. Anta en prosent formueskatt, så skal eierne betale 800 000. For å ha det, må de ta ut cirka 1,1 millioner i utbytte fordi eierne må sitte igjen med 0,8 millioner etter skatt. For å kunne gi 1,1 millioner i utbytte må selskapet ha 1,5 millioner i overskudd, siden de midlene også må skattes først i bedriften før utbytte kan utbetales. For 1,5 millioner kan en alternativt til å betale formueskatt låne cirka 60 millioner til rente 2,5 prosent, og bygge en ny bedrift eller investert i andre risikoprosjekter som skal være med å skape fremtidens arbeidsplasser.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Det er også verdt å merke seg at bedriften må ha penger for å dele ut utbytte. Utbytte må også være i samsvar med regnskapslov. Statens krav om formueskatt tar ikke hensyn til regnskapsloven. Et selskaps økonomiske status er ofte til hinder for at det ikke kan betales utbytte.

Til sist, men ikke minst så er det ofte nedfelt i lånevilkårene at banken skal godkjenne slike utbetalinger.

Utviklingen vi trenger

Før korona hadde vi, etter syv år med Høyre i regjering, rekordlav arbeidsledighet og solid vekst i norsk økonomi. Fire av fem nye jobber ble skapt i privat sektor. Dét er utviklingen vi trenger videre, derfor ønsker Høyre å trappe ned skatten på arbeidende kapital.

Norge må i fremtiden skape mer og inkludere flere, ikke skatte mer!