(Nordnorsk debatt): I oktober i fjor slo landets øverste domstol fast at vindparkene Storheia og Roan på Fosen i Trøndelag bryter med menneskerettighetene til reindriftsutøverne i området.

Høyesterett kom enstemmig frem til at de samiske reindriftsutøveres rettigheter ble krenket da konsesjonen til å bygge vindkraftanlegget ble gitt.

Vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse var dermed ugyldige.

Hva denne dommen skulle ha å si for turbinene sa Høyesterett ingenting om. Det måtte politikerne finne ut av selv. Og nå er det klart hva Arbeiderpartiet vil gjøre med saken. Stikke hodet i sanden og håpe at vinden blåser i deres retning.

Det er heller usannsynlig.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Over lengre tid har regjeringa famlet noe fryktelig i denne saken. Det er klart, å stenge turbinene slik Sametinget har krevd, vil koste penger. Selve utbygginga av de store anleggene hadde et budsjett på over 11 milliarder kroner.

Staten er hovedaktøren gjennom det statseide selskapet Fosen Vind. Det er altså noen milliarder skattekroner i spill her. For ikke å snakke om at dette er anlegg som produserer kraft nå.

I forrige uke kunne Klassekampen melde at statens løsning, via Olje- og energidepartementet, er en konsekvensutredning for å beholde både reindrift og vindkraft i Fosen. En utredning som vil ta år. Mens turbinene går.

Dette ble møtt med hoderystende og vantro kommentarer fra reindriftsutøverne og Sametinget.

For det foreligger ikke noe plausibel løsning på problemene rundt vinterbeite for reinsdyr, som samtidig tillater at turbinene er i gang, mener de.

Tidligere har sametingsrepresentanter ment at staten med sin uthaling setter rettsstaten på spill. Retorikken vil ikke bli noe mer forsonlig nå.

Det kan se ut som om Arbeiderpartiet stuper med hodet først og øynene og ørene igjen, rett inn i en ny Alta-sak. Bare at denne gangen har de mer enn radikale aktivister å hamle opp med.

Å stanse turbinene i Fosen kan vise seg å være et større torn i øyet for Arbeiderpartiet enn Alta-saken. Det er nemlig en ting utredningene om kraftverk på Alta-Kautokeino vassdraget aldri ble: De ble aldri felt i Høyesterett.

En ting er at dette kan bli en større debatt som gjelder flere enn reindriftsutøverne: For hvis staten ikke følger opp Høyesteretts-dommer når Staten felles av retten selv, hvordan i alle dager skal vi andre forholde oss til lov og rett i dette landet?

Er det egne og mildere regler og lover for store utbyggere og massive industri-inngrep i norsk natur? Det er et spørsmål som for eksempel Motvind Norge og andre som er skeptiske til vindkraftutbygging på land vil stille.

Sametinget har mange allierte i denne saken.

Det Arbeiderpartiet har, er uro i egne rekker. I den mer venstreorienterte fløyen i partiet er det misnøye med utviklinga i saken. Sørsamisk arbeiderparti er skuffet og føler seg overkjørt. Trøndelag Ap vedtok i mars at staten må følge opp høyesterettsdommen, og at vindturbinene må tas ned.

Regjeringsmakkeren Senterpartiet, sitter på sin side stille i båten og lar Ap ta støyten. Det er litt interessant all den tid Sp har landbruks- og matminister, Sandra Borch. Som ikke bare har ansvaret for reindriftsnæringa, men også er jurist.

Les mer fra Norsk debatt

Det ser ut som om Arbeiderpartiet står alene i å ta beslutninger i denne saken. Og det kan koste partiet dyrt.

For det er ved vindkraft landet skulle bygges, klima skulle reddes. Og kraftkrisa skulle løses.

Det er den kurven eggene ligger i, for grønn omstilling. Havvind primært, men i senere tid har partiet gjort stadige forsøk på å fronte vindkraft generelt som en løsning på alle våre problemer.

Det skal bygges industri når Arbeiderpartiet regjerer. Det er nærmest et mantra. Hvorvidt det vil la seg gjennomføre med vindkraft er ikke sikkert.

Fosen-dommen kan kaste bensin på et uhåndterlig bål for partiet.