Det går for tida en høylytt debatt om arbeidslinja. Den skal både skrotes og forsvares. Den er både gulrot og pisk. Med så ulike innfallsvinkler og forståelser av arbeidslinja, er i hvert fall én ting sikkert. Arbeidslinja og dens praktiske og verdimessige betydning er politikk.

Gunnar Stavrum kommer i sin leder med feilaktige påstander om hva jeg legger i en sosialdemokratisk arbeidslinje, så jeg er glad for anledningen til å utdype det.

Dette er saken: Venstresidens nye slagord kan være: «Alle på trygd, er jobb nummer én»

Arbeid sikrer inntekter til fellesskapet og velferd for alle. Trygdeytelser finansieres av alle som er i arbeid. Det er en solidarisk måte å organisere sikkerhetsnettet vårt på.

Alle kan oppleve å være utenfor arbeid. For noen er det kortvarige sykemeldinger, arbeidsledighet eller foreldrepermisjon, mens for andre kan det være langvarig sykdom, permanent skade eller kroniske tilstander.

Uansett årsak eller varighet, skal samfunnet møte alle med trygghet og verdighet. Å ha en jobb gir mer enn lønn og opptjening av rettigheter. Arbeid er helsefremmende og gir mestring, utvikling, vennskap og fellesskap. Det handler om å møte folk med positive forventninger om at de kan og vil, og om å legge til rette når det trengs.

Vi tror ikke at fattigdom får folk ut i jobb. Arbeidslinja må bygge på en samfunnskontrakt om at folk får en ekte sjanse til å kvalifisere til arbeid. Derfor har Arbeiderpartiet tatt et oppgjør med høyreregjeringens fattigdomsår, og skrotet karensåret for folk på arbeidsavklaringspenger (AAP).

Det skal lønne seg å jobbe

Arbeiderpartiets forståelse av arbeidslinja er at det skal lønne seg å jobbe. Det står imidlertid ikke i kontrast til å sikre folk gode nok trygdeytelser.

En av bærebjelkene i velferdsstaten er å sikre at personer som av ulike grunner ikke kan jobbe, kan leve gode liv med verdighet. Det har ikke noe å si om årsaken er sykdom, skade, alderdom eller andre ting.

Da uføretrygden ble innført, understreket Einar Gerhardsen at hovedoppgaven var å gi den uføre all støtte i å bli så frisk og arbeidsdyktig som mulig. Det handlet om å ha tro på folk, og å legge til rette for dem, så langt som mulig. Først når dette var «håpløst» skulle uføretrygd komme inn i bildet.

Les også: Arbeidslinja – trygdepolitikken som låser barn i fattigdom

Om samfunnet skal stille en forventning om deltakelse i arbeidslivet, må også samfunnet stille opp for dem som ønsker å komme seg inn i det. Derfor er utdanning, kompetansetiltak, arbeidstrening og helseoppfølging viktige forutsetninger i arbeidslinja. Vi må sørge for at flere får tilpasset oppfølging og hjelp til å komme tilbake i arbeid, eller blir kvalifisert og klar for sin første jobb.

En konsekvens av høyreregjeringens karensår, var både at folk mistet inntektssikring og oppfølgingen som ligger i AAP-ordningen. Det mener vi er et brudd med samfunnskontrakten.

Vi tror prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe har god forankring i befolkninga. Men i den sosialdemokratiske arbeidslinja skal dette ikke brukes som et slagord for å piske syke mennesker i jobb.

Vi kan alle ha en sårbar periode i løpet av livet der vi trenger hjelp av fellesskapet. Da er det ikke skam og pekefinger som skal møte deg, men et system som faktisk fungerer. Det betyr at det må bli flere veier inn i arbeidslivet.

Vil snu alvorlig trend

I årets statsbudsjett er en forsterket ungdomsgaranti en av våre viktigste prioriteringer. Det handler om å gjøre en innsats på tvers av utdanning, helse og arbeid.

Dette gjør vi for å snu den alvorlige trenden fra Erna Solbergs tid som statsminister. Da så vi nemlig en dobling av antallet unge uføre, med over 10.000 nye unge mottakere av uføretrygd.

Dette er folk som har ressurser samfunnet trenger, og drømmer som fortjener en sjanse til å bli virkelighet. Gevinsten av å få langt flere av disse i jobb er enorm – ikke bare for samfunnet, men for hver og en av dem som får en mulighet til å jobbe, med alt det fører med seg.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

De neste tiårene vil forholdet mellom yrkesaktive og pensjonister bli dramatisk endret. I dag står det om lag fire yrkesaktive bak hver pensjonist. I 2060 er det tallet nede i to.

Dette er en samfunnsfloke som trenger mange parallelle løsninger. Arbeidslinja er én av de viktigste.

Sammen med folkehelse og forebygging, digitalisering og omstilling – står kvalifisering og inkludering helt sentralt for å løse oppgavene i morgendagens velferdsstat.

Vi må skape flere trygge arbeidsplasser som kan inkludere flere og sikre inntekter til fellesskapet. Arbeidslivet må bli bedre på å ta innover seg at ingen av oss er 100 prosent friske gjennom et helt liv. Alle kan trenge tilpasning i perioder, og noen trenger det for resten av livet.

Den sosialdemokratiske arbeidslinja handler både om tryggheten og verdigheten man trenger hvis man faller ut av arbeidslivet, og en helhjertet støtte til dem som kan og vil komme tilbake.